Kort fortalt:
- Et ustabilt blodsukker som er vanskelig å kontrollere, kan være et symptom på sykdom i munnen.
- Hyperglykemi er en risikofaktor for komplikasjoner i munnen.
- Marginal periodontitt kalles den sjette diabeteskomplikasjonen. Kronisk periodontitt kan bidra til vanskeligere blodsukkerkontroll og økt HbA1c. Behandler man en marginal periodontitt, kan man oppnå en reduksjon av HbA1c.
Da Bent Høie talte på nasjonalt Diabetesforum 2019, påpekte han at det var første gangen at hele pasienten – alle deler av kroppen – var inkludert.
Diabetes påvirker hele kroppen, også munnhulen. I Nasjonal faglig retningslinje for diabetes, står det: «det er viktig at personer med diabetes har god tannhygiene og de bør følges opp med regelmessige kontroller hos tannlege.» Videre står det at «Startkurs skal inneholde opplæring i egenomsorg – herunder tannhelse.» (1).
En godt regulert person med diabetes som til enhver tid har et stabilt blodsukker (HbA1c <7) er ikke mer utsatt for komplikasjoner i munnen enn en uten diabetes. Det er ikke diabetes i seg selv som er en risikofaktor, det er hyperglykemi med følgetilstander. Hvis en diabetes ikke er under kontroll, så øker risikoen for orale komplikasjoner (2,3).
SPYTT VIKTIG FOR HELSEN
Vi tenker ikke på spytt som en viktig del av helse – så lenge vi har nok. Når vi mangler spyttproduksjon derimot, vil det gi symptomer.
En konsekvens av hyperglykemi er at salivaflow reduseres og mengden glukose i saliva øker. Nedsatt salivaflow reduserer salivas bufferevne, mengden IgA i saliva reduseres og munnslimhinnen smøres dårligere (2,4). I sum gjør dette at man blir munntørr og risikoen for sår og rifter i munnslimhinnen øker.
Økt mengde glukose i saliva favoriserer vekst av kariogene bakterier og sopp (5). Soppinfeksjoner er ikke et uvanlig problem, både i form av ragader i munnviken, blanke, såre og røde slimhinner og hos noen pasienter; det klassisk hvite belegget som lar seg skrape av (2,6).
Nedsatt bufferkapasitet og økt mengde kariogene bakterier øker også risikoen for å utvikle hull i tennene (karies) (5). Epidemiologiske studier viser at kariesforekomsten hos de med diabetes er høyere enn hos de uten, også blant barn (7,8,9,10,11,12).
I så måte er natteføling en utfordring. Om natten reduseres spyttsekresjonen ytterligere, og om man da inntar raske karbohydrater bidrar man til økt kariesaktivitet. Resultatet av høy kariesaktivitet over tid er rotfyllinger, store restaureringer og i ytterste konsekvens trekking av tenner.
DEN SJETTE DIABETESKOMPLIKASJONEN
Det er ikke bare slimhinner og tenner som er utsatt for problemer, også tannkjøttet er mer utsatt for infeksjoner ved hyperglykemi. Allerede for 25 år siden ble marginal periodontitt beskrevet som den sjette diabeteskomplikasjonen (13).
Den internasjonale diabetesføderasjonen, IDF, har pekt på marginal periodontitt som den mest alvorlige orale komplikasjonen ved diabetes (14). En med diabetes har to til fire ganger høyere risiko for å utvikle marginal periodontitt, onset er i yngre alder og det har et mer aggressivt forløp (2,11,15,16).
Det er vist periodontal sykdom hos barn med diabetes helt ned i seksårsalder (17).
PERIODONTITT KAN GI ØKT HBA1C
Marginal periodontitt er en overdreven inflammatorisk respons på biofilmen som ligger på tennene, langs gingivale sulci. Inflammasjonen fører til nedbrytning av alveolært ben rundt tannen. Ubehandlet kan det føre til at tannen tapes.
Som regel er pasientene symptomfrie før tennene begynner å løsne. Marginal periodontitt er en lokalisert prosess, men med en systemisk inflammatorisk effekt i form av økt nivå av pro-inflammatoriske cytokiner (2,18). En kronisk periodontitt (eller annen odontogen infeksjon) kan dermed bidra til vanskeligere blodsukkerkontroll og økt HbA1c (18).
Behandler man en marginal periodontitt så kan man oppnå reduksjon av HbA1c i området 0,3-0,4 %. (19). Mikroangiopati affiserer også oralt vev og bidrar til dårligere sårtilheling etter inngrep i munnhulen. D
iabetespasienter har økt risiko for komplikasjoner etter tannbehandling som krever sykehusbehandling. Både i form av lokal spredning av infeksjon eller systemisk spredning (20,21).
I en odontologisk praksis vil en diabetes-pasient som har tilleggsdiagnoser og/eller ustabilt blodsukker, vurderes som risikopasient som i enkelte tilfeller skal ha antibiotikaprofylakse. (22) For den med diabetes er det viktig å informere tannlegen om at man har diabetes, eventuelle medikamenter og siste HbA1c, uansett om diabetessykdommen er godt eller dårlig regulert.
FOREBYGGING OG BEHANDLING
Til tross for en godt dokumentert sammenheng mellom diabetes og munnhelse, så gir Helfo ingen refusjon for tannbehandling til pasienter med diabetes.
Helforefusjon kan gis ved diagnosene generell marginal periodontitt og xerostomi. Denne stønaden er pliktmessig. Om pasienten har krav på stønad må vurderes av tannlege. (23)
Forebygging og behandling av diabeteskomplikasjoner er en omfattende del av diabetesomsorgen. Dette inkluderer også forebygging og behandling av orale komplikasjoner. God tannhygiene og tannbehandling er viktig for å hindre ustabil diabetes og komplikasjoner til dette.
God diabetesbehandling kan forebygge og lette behandlingen av orale sykdommer. Oppfølging hos tannlege/tannpleier bør derfor være en selvfølgelig del av god diabetesomsorg. Denne artikkelen er basert på et foredrag holdt på nasjonalt Diabetesforum 2019.
REFERANSER
• helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes
• Verhulst MJL, Loos BG, Gerdes VEA, Teeuw WJ. Evaluating all potential oral complications of diabetes mellitus. Front Endocrinology. 2019; 10: Article 56.
• Scientific evidvence on the links between periodontal diseases and diabetes: Consensus report and guidelines of the joint workshop on periodontal diseases and diabetes by the International Diabetes Federation and the European Federation of Periodontology. J Clin Periodontol. 2018; 45: 138-49
• Jawed M, Shahid SM, Qader SA, Azhar A. Dental caries in diabetes mellitus: role of salivary flow rate and minerals. J Diabet Complic. 2011; 25: 183-6.
• Latti BR, Kalburge JV, Birajdar SB, Latti RG. Evaluation of relationship between dental caries, diabetes mellitus and oral microbiota in diabetics. J Oral Max Pathol. 2018; 22: 282.
• Guggenheimer J, Moore PA, Rossie K, Myers D, Mongelluzzo MB, Block HM et al. Insulin-dependent diabetes mellitus and soft tissue pathologies. II. Prevalence and characteristics of Candida and candida lesions. Oral Surg Oral Med Oral Pathol Oral radiol Endod. 2000; 89: 570-6.
• Malvania EA, Sheth SA, Sharma AS, Mansuri S, Shaikh F, Sahani. Dental caries prevalence among type II diabetic and nondiabetic adults attending a hospital. J Int Soc Prev Comm Dent. 2016; 6: S232-6.
• Novotna M, Podzimek S, Broukal Z, Lencova E, Duskova J. Periodontal Diseases and Dental Caries in Children with Type 1 Diabetes Mellitus. Mediators Inflamm. 2015; 379626
• Twetman S, Nederfors T, Stahl B, Aronson S. Two year longitudinal observations of salivary status and dental caries in children with insulindependent diabetes mellitus. Pediatr Dent. 1992;14:184-88.
• Twetman S, Johansson I, Birkhed D, Nederfors T. Caries incidence in young type 1 diabetes mellitus patients in relation to metabolic control and caries-associated risk factors. Caries Res. 2002; 36: 31-5.
• Sandberg GE, Sundberg HE, Fjellstrøm Ca, Wikblad KF. Type 2 diabetes and oral health. Dia Res Clin Pract. 2000; 50: 27-34.
• Singh I, Singh P, Singh A, Singh T, Kaur R. Diabetes as an inducing factor for dental caries: A case control analysis in Jammu. J int Soc prev Community Dent. 2016; 6: 125-29.
• Løe H. Periodontal disease: the sixth complication of diabetes mellitus. Diabetes Care. 1993; 16: 329-34.
• IDF Clinical Guidelines Task Force. IDF Guideline on Oral Health for People With Diabetes. Brussels: International Diabetes Federation. 2009.
• Preshaw P, Alba AL, Herrera D, Jepsen S, Konstantinidis A, Makrilakis K, Taylor R. Periodontitis and diabetes: a two-way relationship. Diabetologica. 2012; 55: 21-31
• Polak D, Shapira L. An update on the evidence for pathogenic mechanisms that may link periodontitis and diabetes. J Clin Periodontol. 2018; 45: 150-66.
• Lalla E, Cheng B, Lal S, Kaplan S, Softness B, Greenberg E, Goland RS, Lamster IB. Diabetes mellitus promotes periodontal destruction in children. J Clin Periodontol. 2007; 34: 294-8.
• Graziani F, Gennai S, Solini A, Petrini M. A systematic review and metaanalysis of epidemiologic observational evidence on the effect of periodontitis on diabetes. An update of the EFP-AAP review. J Clin Periodontol. 2017; 45: 167-87.
• Madianos PN, Koromantzos PA. An update of the evidence on the potential impact of periodontal therapy on diabetes outcomes. J Clin Periodontol. 2018; 45: 188-95.
• Parikka M, Norppa A, Valimaa H, Huttunen R, Jarvinen A, Richardson R. Treatment of acute dental infections. Nor Tannlegeforen tid. 2019; 129 216-22.
• Eppanen L, Lauhio A, Lindqvist C, Suuronen R, Rautemaa. Analysis of systemic and local odontogenic infection complications requiring hospital care. J Infec. 2008; 57: 116-22.
• Lund B, Hultin M, Larsen T. Antibiotikaprofylax – førskrivning som krever kunskap och eftertanke. Nor Tannlegeforen tid. 2018; 118: 916-22.
• regjeringen.no/contentassets/0ea6ec51a12d4d66bc43cb4e4af539f7/gulehefte-2019-0021404233.pdf
RAMME
Tips til fastlegene:
Et ustabilt blodsukker som er vanskelig å kontrollere kan være et symptom på sykdom i munnen.
God tannhygiene og tannbehandling er viktig for å opprettholde et stabilt blodsukker og forebygge diabeteskomplikasjoner.
God diabetesbehandling kan forebygge og lette behandlingen av marginal periodontitt.
Husk å spørre diabetespasienten om han/hun går regelmessig til tannlege, og om tannlegen undersøker tannkjøttet deres.
Husk at tannlegen også trenger å vite HbA1c og hvilke medisiner pasienten står på.