Rett til økonomisk støtte

Økonomisk støtte fra NAV 

NAV har støtteordninger hvis sykdom gir ekstra utgifter eller du taper inntekt fordi du ikke kan jobbe. I alle kommuner er det NAV-kontor hvor du kan henvende deg med spørsmål om sosiale ytelser. 

Støtte hvis du har ekstrautgifter forbundet med sykdom

Grunnstønad 

Diabetesdiagnosen alene gir ikke rett til grunnstønad. Men du kan ha rett til stønad hvis du har nødvendige løpende ekstrautgifter på grunn av sykdommen. 

For eksempel vil amputasjon av føtter og bruk av protese gi ekstra kostnader på grunn av slitasje på klær og sengetøy og bruk av støttebandasjer. Dette kan derfor gi rett til grunnstønad.

Grunnstønad dekker ikke medisiner og gis ikke til engangsutgifter. Som en hovedregel må utgiftene vare i minimum 2 til 3 år for at du skal kunne få grunnstønad. 

Les mer om grunnstønad (nav.no)

Støtte til tannlegeutgifter 

De fleste må betale utgiftene til tannbehandling selv, men det finnes unntak. Be tannlegen om en vurdering av hva du kan ha rett til. Blant tilstandene som gir rett til støtte fra folketrygden er:  

• marginal periodontitt (alvorlig tannkjøttsykdom med tannløsning som ytterste konsekvens) 
• alvorlig tannslitasje eller syreangrep (erosjonsskade) 
• munntørrhet (hyposalviasjon) som har forårsaket hull i tennene. 

Les mer om dekning av tannlegeutgifter (Helsenorge.no)

Støtte til ortopedisk fottøy

Diabetes gir større risiko for fotskader. Du kan derfor ha rett til stønad for protese, ortose (støtteskinne) eller ortopedisk fottøy. Støtten kan gjelde både anskaffelse, justering og reparasjon.

Du må få en spesialistlege til å sende søknadsskjema til NAV for deg. Du må betale en egenandel (egenbetaling), og slike utgifter kan ikke føres på kvitteringskort for egenandeler.

Les mer om støtte til ortopediske hjelpemidler (nav.no)

Støtte til foreldre eller omsorgspersoner 

Hjelpestønad

Hjelpestønad er enøkonomisk kompensasjon til deg som har ekstraarbeid med tilsyn og pleie av barn på grunn av sykdom eller funksjonsnedsettelse.

De fleste barn med diabetes oppfyller kravene til hjelpestønad etter Folketrygdloven §§ 6-4 og 6-5.  

Spesielt om hjelpestønad ved diabetes

• Du kan som regel få hjelpestønad frem til barnet fyller 16 år. Da vil saken revideres. Normalt opphever hjelpestønaden da.  
• Barn som får diagnosen etter at de har fylt 14 år, oppfyller vanligvis ikke kravene til hjelpestønad fordi det må være behov for hjelp i minst 2 år. Det skal likevel foretas en individuell vurdering. I tilfeller der det er usikkerhet om det skal innvilges stønad, bør det i rimelig grad komme den trygdede til gode. 
• Barn under 10 år med diabetes anses å ha et såpass omfattende behov for tilsyn at familien har rett til forhøyet hjelpestønad sats 2. Dette behovet antas å avta etter hvert som barnet blir eldre, og saken kan komme opp til ny vurdering når barnet fyller 10 år. 
• Ved behov kan du få forhøyet hjelpestønad til barnet har fylt 18 år.

Les mer om hjelpestønad (satser, søknad, dokumentasjon) på nav.no

Pleiepenger

Pleiepenger erstatter tapt arbeidsinntekt når du må være borte fra jobb fordi du skal være sammen med et barn som trenger kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av sykdom eller skade.

Det kan for eksempel gjelde hvis barnet må være på sykehus eller når sykdommen er ustabil.

NAV betaler pleiepenger fra første dag. Pleiepengene graderes ut fra hvor mye barnet er i blant annet barnehage, skole eller andre organiserte tilbud, og ut fra hvor mye du kan jobbe.

Les mer og søk om pleiepenger (nav.no)

Opplæringspenger

Opplæringspenger erstatter tapt arbeidsinntekt når du har omsorg for langvarig syke eller funksjonshemmede barn og må delta på kurs eller annen opplæring for å kunne ta deg av og behandle barnet.  

Opplæringen må gis ved en godkjent helseinstitusjon eller ved et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter, og må tilsvare minst 20 prosent av en uke. Du kan få opplæringspenger selv om barnet har fylt 18 år, så lenge barnet bor hjemme hos foreldrene.

Det gis ikke opplæringspenger hvis du deltar i opplæring som arrangeres av brukerorganisasjoner (som Diabetesforbundet) eller lignende. Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) og hjelpemiddelsentralen er andre eksempler på helseinstitusjoner som ikke er godkjente.

Les mer og søk om opplæringspenger (nav.no)

Omsorgspenger

Omsorgspenger skal kompensere for bortfall av inntekt de dagene du må være hjemme med barn eller følge barnet til lege. Dette beregnes på samme måte som sykepenger. Det er som regel arbeidsgiveren din som utbetaler omsorgspengene.

Alle har rett til et visst antall omsorgsdager per kalenderår. Har du et barn med kronisk sykdom som diabetes, har du rett på 10 ekstra omsorgsdager for hvert kalenderår, eller 20 ekstra omsorgsdager hvis du er alene om omsorgen. 

På nav.no kan du regne ut hvor mange omsorgsdager du har rett til.

Retten gjelder til og med kalenderåret barnet fyller 18 år.  

Retten gjelder også hvis barnepasser er syk. 

NAV må forhåndsgodkjenne at du har denne rettigheten. Har du en generell legeattest (godkjent av NAV) som bekrefter barnets sykdom, er det ikke nødvendig å oppsøke lege hver gang du må være borte fra jobben. 

Du må selv skaffe nødvendige medisinske opplysninger som leveres sammen med utfylt søknadsskjema. Deler av skjemaet fylles ut av barnets lege. 

Les mer og søk om omsorgspenger (nav.no)

Velferdspermisjon

En del arbeidsgivere innvilger velferdspermisjon med eller uten lønn i en vanskelig sykdomsperiode i familien. Spør arbeidsgiveren om ordninger på arbeidsplassen. 

Støtte hvis du ikke kan jobbe på grunn av egen sykdom

Arbeidsavklaringspenger

Skal sikre deg inntekt i perioder hvor du på grunn av sykdom har behov for bistand fra NAV for å komme i arbeid.

Les mer om arbeidsavklaringspenger (nav.no)

Uføretrygd

Skal sikre inntekt til livsopphold for deg som har fått inntektsevnen langvarig nedsatt på grunn av sykdom, skade og lyte (medfødte tilstander). 

Les mer om uføretrygd (nav.no)

Særfradrag på skatt for store sykdomsutgifter

Regelen om særfradrag for store sykdomsutgifter ble opphevet fra og med inntektsåret 2012. Det betyr at du kun kan kreve særfradrag for sykdomsutgifter i forbindelse med selvangivelsen dersom du fikk særfradrag både for 2010 og 2011.

Særfradrag gis for inntektsårene 2012, 2013, 2014, 2015, 2016, 2017 og 2018 under forutsetning av at vilkårene for særfradrag er oppfylt.

Særfradraget for store sykdomsutgifter videreføres med 2018-regler. For inntektsåret 2022 gis særfradrag med 67 prosent av fradragsberettigede utgifter.

Her kan du laste ned Diabetesforbundets særfradragskjema som du kan bruke for å dokumentere utgiftene.

Obs! Dette skjemaet er ikke godkjent som dokument alene. Les mer om særfradag for sykdomsutgifter til diabetes hos Skatteetaten

Særfradrag på skatt for lettere nedsatt ervervsevne 

For noen kan skattefradrag for lettere nedsatt ervervsevne være aktuelt. Dette kan gi et særfradrag for deg som er syk, men som ikke har rett på uføretrygd.

Dette fradraget er for eksempel aktuelt for deg som kun klarer å stå noe i jobb og samtidig mottar sykepenger eller arbeidsavklaringspenger.

Særfradrag for lettere nedsatt ervervsevne gis etter en samlet økonomisk vurdering. Dette særfradraget kan ikke gis sammen med særfradrag for store kostnader ved sykdom. Les mer på skatteetaten.no.