• Vi bruker her begrepet utstyr om teknisk utstyr, altså insulinpumper og sensorer (kontinuerlig vevsglukosemålere, også kalt CGM).
  • I helsetjenesten kaller de oftest slikt utstyr for behandlingshjelpemidler.
  • Forbruksmateriell er et fellesnavn for flere andre ting du trenger, som insulinpenner, nålespisser og teststrimler til blodsukkerapparat.

Hvem kan be om insulinpumpe eller sensor?

Alle med diabetes type 1 kan vurderes for insulinpumpe og sensor, sier Nasjonal faglig retningslinje for diabetes. 

Hvis du har diabetes type 2 og bruker insulin daglig, og du har vanskelig blodsukkerregulering, kan du også ha nytte av disse hjelpemidlene. Men det kan være vanskelig å få gjennomslag på søknad.

Diabetesforbundet jobber for bedre tilgang til sensor for personer med type 2, og etterlyser tydeligere retningslinje for dette. 

Slik søker du om utstyr

Du må bli behandlet i spesialisthelsetjenesten (på sykehus/poliklinikk) for å kunne søke om insulinpumpe og sensor. Blir du behandlet hos fastlegen, må du først bli henvist til spesialisthelsetjenesten før du kan søke.

Legen eller diabetessykepleieren på sykehuset søker for deg, basert på dine behov. Det er behandlingshjelpemiddelenheten på ditt sykehus som låner ut utstyret til hjemmebruk.

Legen kartlegger behovene dine, slik at dere kan søke om riktig type pumpe eller sensor. 

  • ...du har hyppige, alvorlige hypoglykemier, eventuelt med manglende evne til å merke følinger
  • ...du har sterkt svingende blodsukkernivå med hyppige følinger, særlig om natten
  • ...du har høy HbA1c (langtidsblodsukker)
  • ...du har dårlig blodsukkerregulering om natten, spesielt ved sterkt varierende fastende blodsukker
  • ...du har lett for å «glemme» insulininjeksjonene
  • ...du trenger stor grad av fleksibilitet i insulindoseringen (skiftarbeid, variabel fysisk aktivitet)
  • ...du ønsker å prøve insulinpumpe

Krav til deg som bruker: Å bruke insulinpumpe krever nøye opplæring og god dialog mellom deg og legen. Legen din må være trygg på at du kan betjene pumpen på en ansvarlig måte, at du kan bruke boluskalkulatoren og at du er kjent med risikoen for syreforgiftning (ketoacidose).

Alkohol- og rusmisbruk høyner risiko ved pumpebehandling. 

  • ...du har sterkt svingende blodsukker og alvorlige følinger, særlig om natta
  • ...du har nedsatt evne til å kjenne følinger
  • ...du er i visse utsatte yrkesgrupper der lavt blodsukker og følinger kan få store konsekvenser.
  • ...du er gravid med diabetes type 1, særlig i første trimester
  • ...du bor alene
  • ...du opplever blodsukkersvingninger og følinger i forbindelse med fysisk aktivitet


Legen skal fylle ut skjemaet «Utlån av behandlingshjelpemidler og utlevering av forbruksmateriell». Skjemaet skal signeres av legen ved helseforetaket eller avtalespesialist tilknyttet helseforetaket.

Forbruksmateriell som kanyler, sensorer, plaster og lignende må søkes om sammen med utstyret. Legen din skriver det ut på blå resept, og materiellet får du fra behandlingshjelpemiddelenheten.

Får du ikke søke, eller har du fått avslag?

Opplever du at legen eller sykepleieren ikke vil søke for deg, anbefaler vi at du selv skriver en begrunnet søknad som du leverer på sykehuset.

Be om et skriftlig begrunnet svar på hvorfor det ikke sendes en søknad eller hvorfor du får avslag. Dette svaret bruker du ved en eventuell klage.

Les mer om dine klagerettigheter her

Typer pumpe og sensor kan du få

Følgende utstyr er tilgjengelig per i dag. Legen søker om det som passer best for din situasjon:

 

Insulinpumpesystem med sensor som kan regulere insulintilførselen:

  • Førstevalg: MiniMed 780G
  • Andrevalg: Tandem t:slim X2 Control-IQ

Patchpumpe (slangeløs):

  • Førstevalg: Omnipod Dash
  • Andrevalg: Accu-Chek Solo

Førstevalg: Freestyle Libre 3 (Abbott Norge AS)

Andrevalg: Freestyle Libre 2 (Abbott Norge AS)

Tredjevalg: Simplera (Medtronic Norge AS)

Fjerdevalg: Dexcom G7 (NordicInfu Care AB3)


Hvilke pumper og sensorer som er tilgjengelig i Norge, blir bestemt i en innkjøpsavtale som gjelder for tre-fire år av gangen. Det er skrevet ny avtale for perioden 1.1.2024- 31.12.2025. Delkontrakt 1 for Closed Loop
er forlenget til 31. Mars 2024.

Les mer om den avtalen som gjelder fra 1. januar 2024

Opplæring og oppfølging når du bruker utstyret

Sykehusets ansvar

Sykehuset ditt plikter å gi deg tilstrekkelig opplæring og oppfølging i bruk av utstyret.

Sykehuset skal også hjelpe deg hvis du har tekniske problemer, eller hvis apparatet må byttes. Meld ifra til sykehuset eller legen din.

Her finner du en oversikt over alle behandlingshjelpemiddelenhetene i Norge

Ditt ansvar

Du plikter å ta vare på utstyret og levere det tilbake når du ikke lenger har bruk for det, eller når låneperioden er over.

Vær obs hvis du skal til utlandet! 

Dersom utstyr tas med ut av Norge blir du selv ansvarlig for utstyret. 

Helseforetakene har ikke mulighet til å sende utstyr eller materiell ut av landet. Planlegger du et lengre utenlandsopphold, er det derfor viktig at du får råd av legen din i god tid før du reiser. 

Du kan trenge å få skrevet ut forbruksmateriell for hele oppholdet og ta det med deg. Du bør også ha forsikring for utstyret ditt og en plan for hva du gjør hvis det slutter å virke eller blir borte.

Slik avgjøres det hvilket utstyr du kan få i Norge

Hvilke pumper og sensorer som er tilgjengelig i Norge, blir bestemt i en offentlig anskaffelsesprosess i regi av Sykehusinnkjøp HF.

Et panel bestående av leger, spesialister og brukerrepresentanter, deriblant Diabetesforbundet, utarbeider kravspesifikasjoner som gjør at utstyret som kommer er best mulig for brukerne.

Dette skal sikre at norske pasienter får tilgang til det beste utstyret for sin diabetes.

Les om hvordan helsemyndighetene avgjør hvilket utstyr som er tilgjengelig.

Diabetesforbundet jobber for bedre tilgang til sensor for personer med diabetes type 2, og har etterlyst tydeligere retningslinje for dette.