Det hjelper å klage!  

Det er Statsforvalteren (tidligere kalt Fylkesmannen) som er klageinstans.

Omtrent en tredjedel av de som klager på at de ikke har fått nødvendige helse- og omsorgstjenester, får medhold hos Statsforvalteren. 

Da tar Statsforvalteren enten affære selv, eller ber helsetjenesten om å ta tak i saken din på ny. 

Hva kan du klage på? 

Du kan klage dersom du opplever at du har blitt behandlet dårlig eller på en urettferdig måte i helsetjenesten. For eksempel kan du klage på:

  • Lege i spesialisthelsetjenesten
  • Fastlege
  • Sykehus
  • Hjemmehjelp
  • Hjemmesykepleier
  • Andre helsetjenester

Klagen må leveres skriftlig, og du bør beskrive hva som skjedde og inkludere tid og sted.

Rettighetsklage: Uenig i behandlingen

Du kan sende en rettighetsklage hvis din behandler har gitt deg avslag på noe du har bedt om, eller har tatt en avgjørelse du er uenig i. Rettighetsklagen skal sendes til den som ga deg avslag. 

Behandlingsstedet vil ta stilling til klagen din. Hvis de er enig i klagen din, vil de ta kontakt med deg og gi deg det tilbudet du har rett på. Dersom de er uenige i klagen din, sendes den automatisk videre til Statsforvalteren. Statsforvalteren behandler klagen og sender deg et skriftlig svar på klagen.

Eksempler på rettighetsklager kan være hvis du:  

  • får avslag på behandling 
  • ikke får henvisning til spesialist 
  • ikke får time til rimelig tid 
  • ikke har fått informasjon eller oppfølging 

1. Hvem klager: Det er viktig at du i klagen oppgir informasjon om deg selv, som navn, adresse og telefonnummer.  

2. Hvem klager du på: Videre må du oppgi hvilken virksomhet og tjeneste det er du klager på, om det er hjemmesykepleien, fastlege, sykehjem eller annen kommunal tjeneste. Rettes klagen mot tjenester ved et sykehus og spesialisthelsetjenesten, er det viktig å informere om hvilket sykehus og del av sykehuset (klinikk, avdeling, sengepost) du klager på.  

3. Hva klager du på / hva skjedde: Det er viktig å gi en beskrivelse av hva som skjedde og tidspunktet det skjedde på.  

TIPS! Opplever du at du blir behandlet på en dårlig og/eller feilaktig måte i helsevesenet,  noter dato og tidspunkt for hendelsen. Selv om du ennå ikke er sikker på at du skal klage, er denne informasjonen viktig dersom du til slutt bestemmer deg for å klage.  

4. Riktig adresse: Det er viktig å finne adressen til den du skal klage på. Klagen skal nemlig først sendes til det behandlingsstedet du klager på. Det kan være en idé å be om adressen til behandlingsstedets leder direkte, slik at du er sikker på at den som har det øverste ansvaret blir informert om hva som skjedde. 

  • Hvem har øverste ansvar?:  
    • Klager du på et kommunalt behandlingssted, er rådmannen øverste leder  
    • Klager du på et behandlingstilbud ved et sykehus, er sykehusdirektøren øverste leder. 
    • Klager du på et privat behandlingssted, sendes klagen til øverste leder ved behandlingsstedet.  

5. Skriftlig klage: Klagen skal sendes med brev. Send klagen som brev til behandlingsstedets postadresse, og med kopi til leder ved behandlingsstedet om du har lederens direkteadresse.  

 

 

Kilde: https://www.helsenorge.no/klage-og-erstatning/slik-sender-du-en-rettighetsklage/ 

Tilsynssak: Feil i behandlingen

Hvis du mener at det har skjedd feil ved behandlingen eller omsorgen du har fått, kan du kan be Statsforvalteren om å opprette en tilsynssak. 

Eksempler på dette kan være at du: 

  • har fått feil behandling 
  • har fått feil medisin eller dose 
  • ble skrevet ut for tidlig 
  • ikke er fornøyd med omsorgen du har fått. 

En slik klage skal du sende rett til Statsforvalteren.

Det er flere måter Statsforvalteren kan behandle saken på. Som oftest vil de starte med en tilsynssak. Da tar de kontakt med tjenesten eller behandleren. Underveis i prosessen vil du få mulighet til å uttale deg. Statsforvalteren vil sende deg et brev som beskriver hva som kom fram og hva Statsforvalteren konkluderer med.  

Les mer om hvordan du ber om en tilsynssak (Helsenorge.no) 

Erstatning: Skade etter behandling 

Du kan søke om erstatning hvis en svikt i helsetjenesten fører til at du får en skade. Dette kalles pasientskadeerstatning, og det kan du søke om til Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Det er de som behandler søknaden din.  

Det er visse betingelser som må være på plass for at du skal kunne få erstatning for en pasientskade:

  • Skaden må skyldes en svikt i behandling, undersøkelse, diagnostisering eller oppfølging i helsetjenesten. 
  • Skaden må ha ført med seg et betydelig økonomisk tap eller være en betydelig og varig skade. 

Les mer om hva som skal til for å få erstatning (NPE.no)  

Pårørende kan også klage 

Dersom du har familie og venner som ikke kan klage selv, kan du klage på deres vegne. Om du skal klage på vegne av andre, må du som regel være oppnevnt som verge eller ha en fullmakt, men det finnes noen unntak. 

Det er også mulig å klage på at du ikke får oppfylt dine rettigheter som nærmeste pårørende.

Les mer om din rett til å klage (Helsenorge.no) 

Her kan du få hjelp til å klage

Pasient- og brukerombudet 

Det er et pasient- og brukerombud i hvert fylke. De kan hjelpe deg med klagen, dersom du ikke får oppfylt dine rettigheter som pasient, dersom du ønsker rådgivning, hjelp til å få frem spørsmål til rette vedkommende, eller vil vite om du kan, og hvordan du kan, kreve erstatning.  

Pasient- og brukerombudet blir administrert av Helsedirektoratet, men er en uavhengig aktør som er der for å hjelpe deg som pasient eller pårørende. Oppgaven deres er å arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor statlig spesialisthelsetjeneste, fylkeskommunal tannhelsetjeneste og kommunal helse- og omsorgstjeneste, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene.  

Les mer (Pasient- og brukerombudet) 

FFOs rettighetssenter 

Du kan kontakte rettighetssenteret til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) for å få veiledning om dine rettigheter og i saker som gjelder diskriminering på grunn av kronisk sykdom. På senteret jobber det jurister, og senteret har tillatelse til å drive rettshjelpsvirksomhet.   

FFOs rettighetssenter er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemming og kronisk sykdom. 

Fordi Diabetesforbundet er medlem av FFO, kan du som er medlem hos oss få hjelp av FFOs rettighetssenter i spørsmål om rettigheter i helsetjenesten. 

Les mer (FFO.no)