Flere råd til familier

Les mer om barn og diabetes her →

Generelt om tilrettelegging for barn med diabetes

Barn med diabetes type 1 regnes å ha nedsatt funksjonsevne og har derfor rett til ekstra oppfølging og tilrettelegging.

Men det er ikke direkte regulert i lovverket hvordan denne oppfølgingen skal skje. Barn med diabetes har for eksempel ikke automatisk krav på assistent. Derfor skjer tilrettelegging ofte etter avtale med foreldrene, der skolen eller barnehagen i dialog med familien, blir enig om hva slags oppfølging barnet skal få.

Les hvordan du lager et godt samarbeid med skole og barnehage, og last ned informasjonsmateriell →

Rettigheter i skolen

Tilrettelegging

Skolen er rettslig forpliktet til å tilrettelegge slik at alle kan gå på skolen. Dette står tydelig i Opplæringsloven § 9a. Det innebærer at du kan be skolen om å tilrettelegge for en trygg skolehverdag for barnet ditt.

Akkurat hvordan tilretteleggingen skal skje, er ikke definert i lovverket. Det vil avhenge av det enkelte barns behov for hjelp. Her er det viktig at familien og skolen har en god og åpen dialog om hvordan løse skolehverdagen til barnets beste.

Kanskje trenger barnet mer tid ved måltider, ekstra pauser, fritak fra gym når blodsukkeret er ustabilt, eller annet.

Les hvordan du lager et godt samarbeid med skole og barnehage, og last ned informasjonsmateriell →

Ingen automatisk rett til assistent

Ingen diagnoser gir automatisk rett til assistent i norsk skole, dette gjelder også for barn med diabetes. Det blir en vurdering basert på barnets behov og hva skolen kan tilby.

I noen tilfeller blir skolen og foreldrene enige om at barnet skal få et slikt tilbud, andre ganger finner man andre måter å organisere skolehverdagen slik at man kan få det til å fungere.

Medisinering / sette insulin

Barnets behov for tilsyn og hjelp med diabetesen vil variere. Jo eldre barnet er, desto mer sannsynlig er det at barnet selv kan sette insulin og måle blodsukkeret. Derfor er det opp til familien og skolen å utarbeide en avtale for hva slags oppfølging barnet trenger fra skolen med hensyn til setting av insulin.

 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har utarbeidet en rutinebeskrivelse for legemiddelhåndtering i barnehage, skole og SFO (februar 2012).  

Det er også laget en mal for avtale om medisinering mellom foreldre og skole, barnehage eller SFO og tre ulike skjemaer.

Fravær

Barn med diabetes vil ha mer behov for fravær, for å gå til legekontroll og som følge av ustabilt blodsukker.

For barn med dokumentert langvarig og kronisk sykdom, som diabetes, skal fravær opp til ti dager i skoleåret ikke føres på vitnemålet, men forsøkes kompensert ved egeninnsats fra eleven og tilrettelegging av skolen.

Dette er beskrevet i Forskrift til opplæringslova

Les mer om fravær i grunnskolen (Utdanningsdirektoratet).

Deltakelse på leirskole

Leirskole er en del av utdanningstilbudet, og barn med funksjonsnedsettelse skal derfor kunne delta på lik linje som andre elever.

Skolen plikter å dekke utgifter i forbindelse med leirskoleopphold. Det gjelder også utgifter til ledsager når det er behov. Dette er beskrevet i Opplæringsloven § 2.15 og i rundskriv F-14-03.fra Utdannings- og forskningsdepartementet:

«Funksjonshemmede elever skal kunne delta på lik linje med funksjonsfriske, og kommunen/skolen må dekke eventuelle kostnader som er nødvendige for at funksjonshemmede elever skal kunne delta, f. eks. kostnader til assistent.»

 

Rettigheter i barnehagen

Prioritert opptak

Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Familien har likevel ikke rett til å bestemme hvilken barnehage barnet deres skal gå i. 

Noen kommuner, for eksempel Oslo, gir også prioritet til familier som har store belastninger på grunn av sykdom eller funksjonshemming hos foresatte eller søsken. 

Du må legge legge ved dokumentasjon når du søker om barnehageplass. 

Tilrettelegging

Kommunen skal sørge for at barn med nedsatt funksjonsevne får et tilrettelagt barnehagetilbud som passer for det bestemte barnet. Det er beskrevet i Barnehageloven § 37.

Tilrettelegging kan bety mye forskjellig, og det er derfor viktig at man finner ut hva det bestemte barnet trenger for å kunne ha en tilnærmet lik barnehagedag som de andre barna i barnehagen. 

Et barn med diabetes vil for eksempel trenge hjelp blant annet i forbindelse med måltider; regne ut karbohydrater og å sette riktig mengde insulin. Et tiltak fra kommunen kan være ekstra bemanning fordi barnet må ha tett oppfølging av voksne. 

Formelt skjer tilrettelegging slik: 

  • Kommunen fatter vedtak om tilrettelegging av barnehagetilbudet for hvert enkelt barn med nedsatt funksjonsevne.
  • Det er kommunen som er ansvarlig for å innhente den informasjonen og dokumentasjonen de trenger for å fatte vedtaket. En sakkyndig skal vurderer om barnet har nedsatt funksjonsevne. For barn med diabetes kan det være en lege som er sakkyndig, og kommunen innhenter en legeerklæring som informerer om at barnet har diabetes.
  • Når kommunen har fattet vedtak om tilrettelegging for et barn, har kommunen også plikt til å tilrettelegge for dette barnet slik at det kan få en tilnærmet lik hverdag i barnehagen.
  • Les mer om det formelle rundt tilrettlegging her 

Medisinering

Vedtak om tilrettelegging basert på paragraf 37 i barnehageloven, vil kreve at  de ansatte håndterer og administrerer insulin til diabetes.  

Det er opp til barnehagen og foreldrene til barn med diabetes å avtale hvordan barnehagen skal bistå med medisineringen i barnehagehverdagen.

Medisinering i barnehagen bør derfor bygge på en konkret avtale mellom foreldre/foresatte og barnehagen.

 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har utarbeidet en rutinebeskrivelse for legemiddelhåndtering i barnehage, skole og SFO (februar 2012).  

Det er også laget en mal for avtale om medisinering mellom foreldre og skole, barnehage eller SFO og tre ulike skjemaer.

Les mer om barnehagens ansvar på Kunnskapsdepartementets temasider om barnehager. 

Vær obs på privat versus kommunal

Det er viktig å merke seg at retten til tilrettelegging og plikten til å tilrettelegge gjelder for kommunale barnehager. Dersom din kommune ikke har inngått egne avtaler med de private barnehagene, har ikke private barnehager den samme plikten til å tilrettelegge for barn med nedsatt funksjonsevne.

Dersom det ikke er mulig å få til en avtale mellom kommunen og den private barnehagen, må kommunen tilby barnet plass i en annen barnehage.  

Les mer om tilrettelegging av barnehagetilbudet (Utdanningsdirektoratet)

Du har rett til å klage 

Statsforvalteren er klageinstans for klager rettet mot både skole og barnehage.  

Barnehage 

Du som forelder har ifølge barnehageloven rett til å klage dersom dere mener at enkeltvedtak som er fattet om deres barn er feil.

Du skal da først sende klagen til den instansen (barnehagen, PP-tjenesten eller lignende) som har fattet vedtaket. Klagen din blir automatisk sendt videre til Statsforvalteren hvis dere ikke får medhold i klagen. Statsforvalteren er da ansvarlig for å behandle klagen deres. 

Grunnskolen 

Du kan også klage til Statsforvalteren dersom du opplever at skolen ikke tilrettelegger for en trygg skolehverdag til ditt barn.

Elever og foreldre kan i tillegg melde saker til Statsforvalteren dersom eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø basert på opplæringsloven § 9a.

Dette gjelder for både grunnskolen og den videregående skolen. Det er også Statsforvalteren som behandler klager på enkeltvedtak.

Hvis du som forelder eller elev ønsker å klage på et enkeltvedtak, sender du klagen til den instansen som har fattet vedtaket. Dersom dere ikke får medhold i klagen din, blir den automatisk sendt videre til Statsforvalteren, som gjør den endelige behandlingen av klagen.   

Les mer om reglene rundt et trygt og godt skolemiljø her (Utdanningsdirektoratet)