Nina Handelsby

Psykologspesialist i barne- og ungdomspsykologi. Jobber i ambulante tjenester i Klinikk psykisk helsevern for barn og unge ved Haukeland universitets-sjukehus, Bergen. Hun har hatt diabetes type 1 siden 1999 og har ett barn som fikk diabetes type 1 våren 2020.

Først publisert i medlemsbladet Diabetes nr 5-2021

 

Hva har sorg og diabetes med hverandre å gjøre? Vi forbinder gjerne sorg med det å miste noen – reaksjonene vi får når noen som står oss nær, dør. Men hva når sykdom og ulykke rammer, deg selv, barnet ditt eller partneren din – men ingen dør? Når livet tar en overraskende og radikalt annerledes retning enn du hadde sett for deg? Store omveltninger, krevende og belastende erfaringer, og nye oppgaver og «byrder» du må bære med deg videre, vil hos de aller fleste føre med seg følelsesmessige reaksjoner. 

Når en alvorlig og kronisk sykdom som diabetes rammer, vil de fleste – både personen selv og de rundt – oppleve et mangfold av ulike følelsesmessige reaksjoner: lammelse, sjokk, sorg, sinne, engstelse, skyld og skam, eller ingen reaksjon – tomhet. Ingen reagerer likt. Selv om alle typer reaksjoner er normale, betyr det ikke at det ikke er vondt. 

 

Livssorg 

Sorg er ikke bare den følelsesmessige reaksjonen vi får når vi mister noen nære, som dør eller er ugjenkallelig borte. Det er barnets sorg over en bamse som ble glemt. En venn som flytter. Et samliv som gikk i oppløsning. Men det er også en sorgreaksjon når du selv, partneren din, eller barnet ditt får en alvorlig kronisk sykdom som diabetes – selv om ingen er død, borte eller over. 

Sorg over det livet du har bak deg. Sorgen over livet du har foran deg, som kanskje ikke vil bli som før, som det nå ikke vil bli noe av, eller blir helt annerledes enn du hadde sett for deg. Sorgen over livet som kunne vært ukomplisert og uten bry, som nå blir mer krevende, annerledes og kanskje smertefullt. Det er vondt og trist å tenke at ting kunne vært annerledes enn de ble, og det varer ofte ved. Psykologene Janette Røiseth og Emmeline Werner kaller det for livssorg, i sin selvhjelpsbok med samme navn; sorgen som rammer oss når livet gjør sine krumspring og u-svinger.  

Flere forskere har snakket med foreldre til barn som får diabetes, og temaer som går igjen er tristheten og sorgen som vedvarer, også mange år etter at diagnosen kom. Følelsene av å ha tapt et friskt barn, tap av kontroll, frihet og mulighet til å beskytte barnet sitt mot smerte og skade, tap av spontanitet og frihet, følelse av sosial isolering og at det er vanskelig å få den sosiale støtten du har behov for.  Dette er nok temaer som du som ungdom eller voksen med ny (eller gammel) diabetes kan kjenne igjen. 

 

Søk hjelp 

Følelsesmessig overveldelse, grubling og bekymring blir sjelden dempet eller bedre om du går med det alene. Det kan også få store ringvirkninger inn i andre viktige områder av livet ditt: skole og jobb, vennskap, parforhold og familieliv, fritid. For noen vedvarer det. Hos noen voksne som får diabetes kan det være en sammenheng mellom mer langvarige følelsesmessige reaksjoner og plager, stress, sorgreaksjon og opplevelse av tap knyttet til diabetesen. Vi vet også at stress og sterke følelsesmessige reaksjoner hos foreldre til barn med diabetes i enkelte tilfeller kan bli veldig forstyrrende, både i familielivet og hos den voksne, men også knyttet til diabetesbehandlingen.   

Det hjelper å snakke om og dele det du tenker mye på. Det er ikke meningen at du skal håndtere alt dette alene. Det er hjelp i å sette ord på og sortere tankene sine, ta seg tid til å kjenne etter, skjønne bedre hva det er som foregår følelsesmessig, få litt mer overblikk, se sammenhenger, få hjelp og motivasjon til å prioritere. Du kan få den fra en partner, en forelder, en venn eller en du har tillit til, en likeperson i Diabetesforbundet, en veileder på Diabeteslinjen, fastlegen din eller en diabetessykepleier. 

For noen holder det med en samtale eller bevisstgjøring på egenhånd om det som blir vanskelig for deg. For andre er det nødvendig å ta litt mer tak og jobbe seg ordentlig ut av det som er tungt og strevsomt – søke hjelp utenfra. Det er vanligere enn du tror å søke hjelp for denne typen plager. Du er berettiget til å få hjelp om du har det vanskelig. 

Vil det gå over? De fleste tilpasser seg etter hvert bra, med og uten hjelp. De følelsesmessige reaksjonene blir mindre overveldende, påtrengende og strevsomme. 

Forfatteren Margaret Skjelbred skriver i diktet «Stien te verdens ende» om den kronglete stien som for noen av oss blir veien vår gjennom livet. Her er noen vers fra diktet:  

 

Nå har vi føllt den bratte, trange stien 

med stup på si’ene i mange år. 

Det kan nok hende vi misunner andre 

den strake landeveien der de går. 

Det ser så lett ut, men en veit jo aldri, 

og kronglestien har blitt veldig vår. 

Det var den sti’n vi fikk, det hjælper ikke 

å følge andres jevne vei med blikket. 

 

Og vi har lært å ikke sture over 

den rette veiens rike blomsterflor. 

For det gror blomster også langs med sti’n vår, 

og gleden over dem er like stor. 

Ja, kanskje større, for de er så sjeldne, 

en må se nøye for å se de gror. 

De ligger ofte skjult blant vissne bla’er, 

men duftær ekstra sterkt på fine da’er 

 

Skjelbred beskriver her en del av det som ligger til grunn for det vi psykologer kaller aksept. Selv om livet er og blir mer strevsomt og stressende, kan det også by på innsikt og oppdagelser av hva som er viktig for nettopp dere eller deg i deres liv. Noen foreldre forteller også at diabetesen har bidratt positivt, ved at familien har blitt mer sammensveiset som følge av å ha vært gjennom en så stor utfordring og krise sammen.  

Når det gjelder diabetes, vet vi også at kunnskap, erfaring, rutiner, tålmodighet, fleksibilitet og kreativitet er nøkler til at diabetesen blir en normal del av livet – og ikke tynger, stresser, forbruker og sluker det. Det følelsesmessig tyngende kan bli lettere å bære da.  

  

Kilder:  

  • www.diabetes.no/diabetes-type-1/barn-med-diabetes/a-mestre-sykdommen-sammen/ 
  • pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19399973/ (Bowes S, Lowes L, Warner J, Gregory JW. Chronic sorrow in parents of children with type 1 diabetes. J Adv Nurs. 2009 May;65(5):992-1000. doi: 10.1111/j.1365-2648.2009.04963.x. PMID: 19399973.) 
  • www.bmj.com/content/bmj/357/bmj.j2012.full.pdf 
  • Livssorg – når livet ikke ble slik du hadde tenkt. Røiseth, J. & Werner, E.K. (2020)