Ingrid Shank

Psykologspesialist i klinisk nevropsykologi. Utdannet ved Universitetet i Oslo og jobber ved Norsk Diabetessenter.

Først publisert i medlemsbladet Diabetes nr 2-2022

 

En studie ved Universitetet i Oslo viser at pasienter glemmer eller misforstår 40 til 80 prosent av informasjonen de får fra leger. Hvorfor er det så vanskelig å kommunisere om helse?

Ordet kommunikasjon kommer fra det latinske ordet communicare som betyr å dele. Kommunikasjon er utveksling av informasjon, og kan foregå på mange ulike måter: gjennom tale/tegnspråk, kroppsspråk og lyder så vel som skriftspråk, symboler, ritualer og kunst. I tillegg kan enkelte handlinger være kommuniserende, som når du velger å måle blodsukker foran kollegaer for å åpne for kommunikasjon omkring diabetes.

Menneskets evne til å kommunisere har gjort det mulig å leve i større grupper, hvor vi samarbeider og tar vare på de sårbare. Denne erkjennelsen ligger bak uttalelsen til den kjente antropologen Margaret Mead: Det første kjennetegn ved sivilisasjon er at et lårhalsbrudd har fått tid til å gro. Menneskesamfunn kalles sivilisert først når vi evner å ta vare på de sårbare, noe som krever utveksling av informasjon og koordinering av handling, altså kommunikasjon. I tillegg styrker kommunikasjon vår empati, tilhørighet og motivasjon for å gi omsorg.

 

Kommunikasjon og sykdom

Kommunikasjon er spesielt viktig ved kronisk sykdom. God behandling er avhengig av kommunikasjon mellom pasient og behandlere, samt mellom forskjellige behandlere. I tillegg kan kommunikasjon med pårørende (inkludert barn), kollegaer, arbeidsgiver eller NAV, være viktig ved sykdom. Kommunikasjon har stor betydning for diagnostisering, behandling, rehabilitering og tilrettelegging. I tillegg er det å føle seg forstått, samt oppleve tillit til behandlers ønske og evne til å hjelpe, lindrende i seg selv. Men enkelte aspekter ved kronisk sykdom kan utfordre vår kommunikasjon.

Kronisk sykdom kan gjøre kommunikasjon enda vanskeligere. Å ha en kronisk sykdom påvirker både kropp, følelser og tanker, og dermed forutsetningene for kommunikasjon. Ved diabetes type 1 kan høyt eller lavt blodsukker påvirke tenkning og følelser. Noen beskriver at de blir spesielt mistenksomme ved føling. Enkelte kan få panikkfølelse ved fallende blodsukker. Andre beskriver irritasjon ved høyt blodsukker som gjør at de virker sinte. Det er vanskelig å utveksle informasjon når man har det sånn.

Tarmsymptomer, svimmelhet, smerter, gangvansker eller problemer med synet kan gjøre det vanskelig å konsentrere seg om det som blir sagt. Alarmer fra pumper og målere kan også forstyrre konsentrasjonen. Uttalelser som menes omsorgsfullt, kan oppleves påtrengende, belærende eller bagatelliserende: Å stakkars deg! Kan du spise det, du som har diabetes? Slitenhet, det vet jeg alt om. Overdreven omsorg kan føles invaderende eller umyndiggjørende. Sorg over endret funksjon og usikkerhet for fremtiden kan gjøre det vanskelig å svare ærlig når noen spør: hvordan går det?

 

Stress påvirker

Hvorfor er det så vanskelig å huske hva legen sa?

Når vi kommer til helsekonsultasjonen har vi ofte sterke, vanskelige følelser. Vi har kanskje ventet lenge på avtalen. Vår helse er avhengig av at vi gir relevant og riktig informasjon og at vi forstår og husker informasjonen vi får. Stress og bekymring kan forstyrre oppmerksomheten på det som blir sagt, og dermed lagres ikke informasjonen i hukommelsen.  

 

Språk

«Ordene vi bruker om diabetes, påvirker den fysiske og emosjonelle helsen til menneskene som lever med diabetes», står det i Diabetes Australia sin posisjonsuttalelse (Speight et al, 2021). Uttalelsen fremhever betydningen av språk som er tydelig, respektfull og inkluderende, og som ikke dømmer eller nærer fordommer. Erkjennelsen av at en person er så mye mer enn sykdommen sin, var trolig med på å endre navnet på min egen arbeidsplass fra Norsk Diabetikersenter til Norsk Diabetessenter. Enkelte leger omtaler imidlertid fremdeles diabetes som sukkersyke. Dette gamle uttrykket, som kan gi næring til en fordom/misforståelse om at personen med diabetes har påført seg selv sykdommen ved å spise for mye sukker, kan oppleves sårende og respektløst, og gjøre det vanskelig å kommunisere godt.


Forbered det du vil si

Det kan være nyttig å finne riktig tid og sted for viktige samtaler. Sett av god tid, og forbered deg på hva du vil si. Hos legen kan det være nyttig å ha notert noen punkter på forhånd. Du kan også be om å få informasjonen skriftlig. For samtaler med flere mennesker til stede, bidrar det til god kommunikasjon å snakke en om gangen.

Personer med en kronisk sykdom opplever ofte at personene rundt mangler kunnskap om sykdommen. Bruk gjerne brosjyrer, bladet Diabetes eller bøker for å informere generelt om diabetes og andre sykdommer. Informer også om din diabetes. Vær tydelig på det du trenger hjelp til eller hvordan andre best kan hjelpe. Hva vil du ikke ha hjelp til? Husk at åpenhet ikke betyr at du skal si alt. Hvis det kan forekomme situasjoner hvor du har vanskelig for å si hva du trenger, for eksempel ved høyt eller lavt blodsukker, kan det være nyttig å snakke om disse situasjonene på forhånd.

Informasjon kan tilpasses mottaker og situasjon. Vi sier kanskje noe annet til venner enn til kollegaer eller bekjente. Det er spesielt viktig å kommunisere godt med barn (tilpasset alder), ettersom barn kan tolke mye i mangel på god informasjon. Og hvordan skal vi presentere oss for folk vi ikke kjenner? Når er det relevant å informere om kronisk sykdom? På jobbintervju? På date?

Kommunikasjon om helse er vanskelig fordi kroppslige, emosjonelle og sosiale forhold ved sykdom påvirker våre forutsetninger for å dele informasjon. Jeg har skrevet noen forslag til hvordan du kan legge til rette for god kommunikasjon, du har sikkert flere ideer til hvordan du kan kommunisere godt om din helse. Mange av tankene i denne spalten har kommet til uttrykk i samtaler med pasienter og kollegaer ved Norsk Diabetessenter og MS-Senteret Hakadal og jeg retter en stor takk til dere.