Ingrid Shank

Ingrid Shank, psykologspesialist med fordypning i klinisk nevropsykologi, er utdannet ved Universitetet i Oslo og jobber ved Norsk diabetessenter. 

 

 

Mens de gikk av sted, fortalte Tigergutt om alt det tigergutter kan gjøre. 
«Kan de fly?» spurte Ru.
«Ja,» sa Tigergutt, «Tigergutter er uvanlig ekstra gode flyvere»
«Kan de fly like godt som Ugla?» spurte Ru.
«Ja,» sa Tigergutt. Det er bare det at de ikke vil.»
«Hvorfor vil de ikke?» spurte Ru.
«Fordi de ikke akkurat har lyst,» sa Tigergutt.
«Kan de svømme?»
«Tigergutter kan alt.» 

Mestringstro 

Psykologen Alfred Bandura beskrev i 1977 en egenskap som han kalte self-efficacy, som ligner på selv-tillit og kalles mestringstro på norsk. Mestringstro er vår forventning om at vi har ferdighetene som skal til for å klare noe spesifikt. Mestringstro er nødvendig for å ta fatt på nye ting, og holde ut når de blir vanskelige. For eksempel, kan mestringstro være en forventning om at vi kan klare å sette måltidsinsulin, gjøre lekser, endre kosthold, trene, slutte å røyke, eller lære å bruke manuell gir. 

Vi har forskjellig grad av mestringstro knyttet til forskjellige aktiviteter. Noen av oss har høy mestringstro når det gjelder sport, men lavere mestringstro når det gjelder matematikk. Noen har høy mestringstro når det gjelder arbeid, men ikke så høy mestringstro når det gjelder å ta vare på helsa. Noen har høy mestringstro når det gjelder å resonnere, men er mindre trygg i sin evne til å håndtere følelser. Noen mennesker har god mestringstro knyttet til å håndtere stress, og dette gjør at vanskelige situasjoner blir mindre belastende. 

Dere som har høy grad av mestringstro, har lettere for å prøve nye ting, prøver igjen hvis dere ikke får det til med en gang, og holder ut lengre når det blir vanskelig. Folk som har mindre mestringstro kan nøle mer med å prøve noe nytt, og de gir seg lettere.  

Tigergutt har over middels mestringstro, i hvert fall sier han det, og forventer at han skal klare alt han prøver. Men innerst inne er han kanskje mer sikker på sin evne til å klatre i trær enn sin evne til å fly.  

Mestringstro og helse 

Forskere har studert mestringstro og helse. De finner at mennesker som har høy mestringstro har ofte bedre helse, og de når oftere sine mål, både innen helse og innen andre deler av livet.  

Både mestringstro, motivasjon, kunnskap, og ferdigheter er nødvendig for å gjøre helsehandlinger som å slutte å røyke, endre kosthold, telle karbohydrater, trene, eller ta medisinene sine. 

Mestringstro og diabetes 

Mestringstro er viktig for å leve godt med diabetes. Egenbehandlingen av diabetes er svært krevende, med mange utfordringer og behov for sammensatte ferdigheter. Det er ofte nødvendig å lære seg nye ferdigheter, utføre handlinger i nye situasjoner, og holde ut når det blir krevende. Både spesifikke teknikker som karbohydrattelling og bytting av kanyler, og mer generelle ferdigheter som å sette seg mål, mestre stress, og motstå fristelser er utfordringer som krever mestringstro. 

Heldigvis er mestringstro ikke stabil over tid, men kan endres.  

Hvordan øke mestringstro? 

Ifølge Bandura, får vi kunnskap om egen mestring fra egne erfaringer, observasjon av andre, språk, og følelser.  

Mestringstro gjennom erfaringer 

Mestringstro bygges først og fremst gjennom å oppleve mestring. Vi kan bestemme oss for å gjøre noe passe vanskelig, og så utføre det. Hvis vi får det til, opplever vi mestring, og så får vi sterkere mestringstro knyttet til ferdigheten. Vi kan legge til rette for mestring ved å passe på at vi har kunnskapen og utstyret vi trenger, og sette av nok tid. Det er viktig å ha passe store utfordringer, slik at sjansene er størst for å lykkes.  

Du har kanskje hørt om SMART-mål, som brukes av arbeidsplasser og enkeltpersoner for å oppnå endringer. Det kan være nyttig å sette seg delmål som er Spesifikke, Målbare, Attraktive (eller i hvert fall Akseptable), Realistiske, og Tidsavgrensede.  

Mestringstro gjennom observasjon 

Mestringstro kan også bygges gjennom observasjon av andre. Hvis du ser at vennene dine mestrer en utfordring, kan det være lettere å tørre å gjøre det selv. Du kan også spørre vennene dine hvordan de klarte å nå sine mål, og dere kan heie på hverandre. 

Mestringstro gjennom overbevisning 

Mestringstro kan også læres gjennom overbevisning eller oppmuntring fra folk vi stoler på, som helsepersonell, ledere, lærere, foreldre, eller venner. 

Mestringstro gjennom følelser 

Mestringstro påvirkes av hvordan vi føler oss når vi utfører en handling. Hvis vi er veldig stresset eller opplever uro mens vi gjør handlingen, kan vi få følelsen at handlingen var mer vanskelig, og ifølge Bandura, er dette uheldig for vår mestringstro, som påvirkes av følelser. Hvis vi sørger for å ha ro rundt oss når vi utfører en krevende handling, bruker en vennlig indre stemme, eller bruker stressreduserende teknikker som å følge pusten i magen, kan vi øke mestringsfølelsen så vel som å legge til rette for bedre konsentrasjon. 

Hva om Tigergutt har diabetes? 

«Kan Tigergutter sette insulin?» spurte Ru. 
«Tigergutter er verdensmestere i å sette insulin!» sa Tigergutt. 

Noen Tigergutter har jo også diabetes. Kanskje du er en Tigergutt, eller kanskje du er glad i en Tigergutt? Hvordan kan vi legge til rette for at Tigergutt, og alle som lever med diabetes, skal lære krevende diabetesferdigheter, oppleve mestring, og bygge mestringstro?  

Konklusjon 

Mestringstro er vår tillit til at vi kan gjennomføre handlinger for å nå et mål. Mestringstro er viktig fordi den hjelper oss å gjøre nye ting, og å holde ut når de blir vanskelig. Du som lever med diabetes har kanskje ekstra nytte av mestringstro, siden du gjennomfører livsviktige, krevende oppgaver i alle slags situasjoner og holder ut når det blir vanskelig.  

Vi kan legge til rette for mestringstro for Tigergutter og andre ved å sette passe store mål, skaffe kunnskapen og utstyret vi trenger, og observere andre som får det til. Vi kan heie på hverandre, feire seirene (også de små) og si vennlige ord om det blir vanskelig. 

Referanser

A.A. Milne (oversatt av Thorbjørn Egner), Huset på Bjørnehjørnet 

A.
Bandura, (1997) Self-efficacy, the Excercise of Control.


Først publisert i medlemsbladet Diabetes nr 2-2025