Hvorfor er jeg så sliten?

 

Ingrid Shank, psykologspesialist med fordypning i klinisk nevropsykologi, er utdannet ved Universitetet i Oslo og jobber ved Norsk diabetessenter.

Fatigue beskrives som en overveldende følelse av tretthet og mangel på energi, der hvile ofte ikke hjelper. Den gjør selv enkle oppgaver mer vanskelig, og kan komme i veien for normal daglig fungering, inkludert nødvendige helseoppgaver. Fatigue ses ved en rekke sykdommer som kreft, multippel sklerose, revmatisk sykdom, mage-tarm-sykdom, kronisk utmattelsessyndrom/ME, og diabetes. Sykdomsspesifikke fysiologiske prosesser og psykologiske belastninger fører til utmattelse.  

Psykolog Jon Haug bruker begrepet diabetisk slitasje for å belyse hvordan et langt liv med diabetes kan føre til utmattelse. «Ingen kan se det utenpå oss. Vi ser så friske og opplagte, men vi er utmattet og forferdelig slitne». Som Haugs oppsummering viser, er fatigue et usynlig symptom som kan være vanskelig å forstå. 

Energiøkonomisering 

En kan spørre seg selv: Har alle det sånn? Er alle småbarnsforeldre så slitne? Er jeg deprimert? Er jeg lat? 

Ved mental fatigue kan konsentrasjonsvansker gjøre det vanskelig å følge med i samtaler hvor flere snakker samtidig, eller å utføre komplekse aktiviteter. Kanskje du i tillegg blir bekymret for å få en varig endring i kognitiv funksjon. Bekymringen kan forverre konsentrasjonen.  

Ved depresjon kan vi mangle energi og pågangsmot. I tillegg kan vi oppleve konsentrasjonsvansker. Overlapp i symptomer mellom fatigue og depresjon kan føre til misforståelser, for eksempel hos fastlegen. Misforståelsen kan bli større fordi mange spørreskjemaer ment for å måle depresjon, inneholder punkter som omhandler slitenhet.  

Selv om fatigue ikke er det samme som depresjon, kan den som har fatigue være sårbar for å utvikle depresjon. Hvis du unngår aktiviteter som vanligvis gir deg glede, tilhørighet, mestring og mening, kan du etter hvert bli ensom og trist. Hvis du i tillegg bebreider deg selv for det du ikke orker, kan du bli enda mer nedstemt.  

Selv om du ikke er sikker på hvorfor du er sliten, kan det likevel være meningsfullt å finne måter å bruke energien du har på best mulig måte, også kalt energi-økonomisering. 

Men går det an å få mer energi? Kan jeg leve et godt liv med mindre energi? 

Lad batteriene 

Det går an å se for seg et batteri. Du kan lade batteriet og du kan bruke energien som er lagret i batteriet.  

• Hvilke aktiviteter eller situasjoner gir deg energi? Mange får energi av å trene eller å være sammen med venner. Det er dessverre aktivitetene mange velger bort når de er slitne.  
• Hvilke aktiviteter eller situasjoner bruker du energi på? Hvilke situasjoner tapper deg for energi? Går det an å få hjelp til slike aktiviteter eller unngå noen av dem?  
• Er det noen aktiviteter som gir deg energi, men som også koster energi? Er aktiviteten likevel «verdt» energikostnaden?  

Kanskje alt koster veldig mye energi og ingenting synes å gi deg energi. For eksempel så ble du med på den konfirmasjonen, og måtte hvile i tre dager etterpå. Men hadde du noen gode øyeblikk der og da? Var det likevel meningsfylt å være tilstede? 

Diabeteshandling krever energi. Men innsatsen kan hjelpe deg å få mer energi. Mange forteller at de får mer overskudd ved lavere HbA1c og mer tid innenfor  
målverdiene.  

Hvis du får avbrutt søvn på grunn av blodsukkeret, er det vanskelig å være opplagt neste dag. Spør gjerne fastlegen om tiltak for å tilrettelegge for søvn. Mange bruker yoga, meditasjon, hagearbeid eller å høre på musikk som restitusjon. Hva er hvile for deg?   

Tanker 

Hvilke tanker tapper deg for energi? Noen bruker mye tid på bekymring over alt som kan gå galt, eller grubling over alle feilene vi har gjort tidligere. Vi sammenligner oss med andre, vi bebreider oss selv.  

Går det an å finne vennlige tanker? Tenk på hva du selv hadde sagt til en venn i lignende situasjon. Eksempler: Dette får jeg ikke løst nå. Jeg gjør så godt jeg kan. Så fint at jeg klarte å si nei. Det går seg til. 

Prioritering 

Hvordan bruker du energien din? Hva er viktig for deg? Hvilke handlinger er en forutsetning for at du kan leve godt? Hva gjør du fordi andre forventer det, selv om du egentlig ikke har lyst, og aktiviteten ikke er viktig for deg? 

Det går an å kartlegge må-, bør- og lystoppgaver.  

Mange bruker mye tid på må-oppgaver, bebreider seg selv for at de ikke gjør bør-oppgaver, og prioriterer bort lyst-oppgaver. Men bør-oppgaver kan bli til må-oppgaver eller falle bort. En klok dame sa til meg at hun pleier å prioritere lyst-oppgaver og må-oppgaver. Om bør-oppgavene, brukte hun eksemplet rake løv om høsten. Hvis hun ventet lenge nok, ble løvet borte uten at hun trengte å rake det!  

Tilrettelegging − omgivelser, struktur og hjelpemidler 

Hvordan påvirkes du av omgivelsene dine? Noen blir slitne av å ha det rotete hjemme. Bruker du mye tid og krefter på å lete etter tingene dine? Enkelte synes det hjelper å få et system for oppbevaring av tingene.  

Hvis du blir sliten ut på ettermiddagen, kan du forsøke å legge konsentrasjonskrevende oppgaver til de tidene du er mest mulig opplagt.  

Kanskje du trenger en egenmelding innimellom, eller en gradert sykemelding, eller kanskje din arbeidskapasitet er litt lavere enn den var før. Kanskje 100 % nå er mindre enn det var på en god dag da du var 20 år?  

Er du en av dem som ikke klarer å si nei til en ekstra arbeidsoppgave? Øv deg på å si nei. Du behøver ikke å forklare, du kan si at du dessverre ikke har kapasitet akkurat nå. 

Jobber du i åpent landskap? Blir du veldig forstyrret av støy? Går det an for deg å få en skjermet arbeidsplass eller hjemmekontor? Lydkansellerende hodetelefoner? 

Enkelte har dager med litt mer energi, og beskriver følelsen av å bruke opp all sin energi fordi de ikke vet når de kommer til å ha en god dag igjen. De jobber til de stuper, og det tar lang tid å hente seg inn. 

Det kan hjelpe å lage en struktur med faste tidspunkter for aktiviteter, oppgaver og pauser. Planlegg faste pauser før du blir sliten. Strukturen kan også inneholde tidspunkter for mat og medisiner, da blir det også lettere for deg å huske på for eksempel å ta insulin før maten.  

Det finnes hjelpemidler som gjør det lettere å utføre mange slags oppgaver, og du er godt kjent med hjelpemidlene som finnes for å måle blodsukker og tilføre insulin. Akkurat som en robotstøvsuger kan gjøre det mindre slitsomt å holde rent, kan insulinpumpe og sensor gjøre det mindre slitsomt for mange med diabetes type 1 å regulere blodsukkeret. 

Fatigue er et vanlig og plagsomt symptom ved diabetes, som kan gå ut over dagligdagse aktiviteter og nødvendige helsehandlinger. Å vite om fatigue kan være nyttig for din egen selvforståelse og i kommunikasjon med andre. Det går an å ta hensyn til at du har begrenset energi, og likevel leve et liv som inneholder glede, mestring og mening.  

Først publisert i medlemsbladet Diabetes nr 3-2023