Ane Wilhelmsen-Langeland

Ane Wilhelmsen-Langeland er psykologspesialist og ph.d.. Hun leder Diabetesforbundets Faggruppe for Diabetespsykologi og er psykologisk medarbeider for Diabetesforbundet. Ane har selv hatt diabetes type 1 siden 1991.

På sykehuset eller legekontoret får du den medisinske hjelpen du trenger, men det er ikke like åpenbart hvor du kan få den psykologiske hjelpen du trenger til å ha et godt liv med kronisk sykdom.

Psykologisk assistanse vil ikke føre til at alle dager vil bli gode, men det kan føre til at du opplever at du kan håndtere også de dårlige dagene. Denne teksten er ment som et utgangspunkt for samtale med din psykolog, lege, diabetessykepleier, sosionom – eller en venn du stoler på og som er god å snakke med.

Refleksjonsoppgavene kan du gjerne gjøre sammen med noen andre. Teksten kan også brukes i samtaler med likepersoner i Diabetesforbundet. Hvis du er åpen for og får hjelp til å endre dine tanker, følelser eller hva du gjør knyttet til din sykdom, kan det hende diabetesen din blir lettere å leve med.

Psykologiske vansker nevnes ofte som noe negativt. Men psykologien kan også bli styrken din i måten du håndterer den kroniske sykdommen din på.

Hvordan?

Hvordan kan vi bruke psykologi ved behandling av vansker knyttet til kronisk sykdom?

Man kan si at psykologi er læren om hvorfor mennesker tenker, føler og handler slik de gjør. Hva du tenker om sykdommen din, har stor betydning for hvordan livet med den er.

Tenk deg bare en som nylig har fått diabetesdiagnose og som tenker: «Livet mitt er over, nå kan jeg likeså godt gi opp alle drømmer, de vil jo aldri bli oppfylt når jeg har fått en kronisk sykdom».

Tenk deg så en annen som har fått diabetes og som tenker: «Det var godt å endelig få en diagnose, jeg begynte å lure på om jeg var blitt litt tullete. Nå tar jeg én dag om gangen og satser på at livet kan bli innholdsrikt og meningsfylt til tross for sykdommen».

Slike umiddelbare reaksjoner på samme diagnose, på samme sykdom, har stor betydning for hvordan det går videre. Følelsen de to sitter med, vil også være svært ulik:

I det første eksempelet vil følelsen kanskje være tristhet for at det føles som om livet er over, og sorg over alt vedkommende vil gå glipp av.

I det andre eksempelet vil følelsen kanskje være mer i retning av nysgjerrighet, en følelse som er mer av det behagelige slaget.

Psykologien i hvordan en diagnose tas imot, kan ha stor betydning. Dette gjelder ikke bare for hvordan det kjennes ut å være den som har fått sykdommen, men vi kan også lett forestille oss at veien videre fra diagnosetidspunktet vil bli svært ulik for de to.

Tanker

I løpet av en dag har vi opptil 70.000 tanker som fyker gjennom hodet vårt. Det er mye! Det kan bli litt fullt i hodet noen ganger, men heldigvis forsvinner de fleste tankene fra hodet like fort som de kom dit. Men stopp litt opp og tenk over det. Det betyr også at vi mennesker har en svært god evne til å la tanker passere uten å gi dem så mye oppmerksomhet. Hva er det da som gjør at noen tanker synes å komme igjen og igjen og liksom aldri helt forlater hodet? Tenk deg at du kan behandle alle tanker som enhver strøtanke du får gjennom en dag, også de ubehagelige, tenk deg så frigjørende det kan bli!

Refleksjonsoppgave

Psykologiske virkemidler kan hjelpe til med å få et mer avklart forhold til en sykdom eller en situasjon. Når du har en kronisk sykdom, hører behandlerne ofte hjemme i det somatiske sykehuset eller behandlingsapparatet. Da er fokus ofte på behandling, medisiner, løsninger og behandlingsplaner – ikke så mye på tanker om sykdommen. Ta deg gjerne noen minutter der du reflekterer (gjerne sammen med en du stoler på) over følgende spørsmål:

  • Hvilke tanker har du om sykdommen din?
  • Hvordan virker dette inn på behandlingen din?
  • Hva gjør det med deg at du har disse tankene?
  • Kunne noe vært annerledes, bedre?

Følelser

Følelser påvirker hvordan vi har det, minst like mye som tankene våre. Jeg tipper at du sjelden har fått spørsmål av en lege eller sykepleier om hvilke følelser du har for sykdommen din. Har du fått det, er det jo supert, og da har du sikkert behandlere som er psykologisk orienterte. Og for all del: Behandlerne dine kan være svært gode, selv om de ikke stiller slike spørsmål.

Hos noen av oss er tanker om sykdom åpenbart det mest framtredende, og følelsene kan være vanskeligere å få tak på, mens hos andre kan følelsene være det mest tydelige. Uansett, ta deg gjerne noen minutter der du kjenner etter i kroppen (der følelser sitter): 

Kjenn etter-oppgave

  • Hvilke følelser har du for sykdommen din?
  • Hvordan virker disse følelsene inn på behandlingen?
  • Hva gjør det med deg at du har disse følelsene?
  • Kunne noe vært annerledes, bedre?

Handling

I starten presenterte jeg to ulike reaksjoner.

Han som tenker at livet er over, vil trolig legge mindre planer framover og trolig innskrenke det sosiale livet sitt mer enn å utvide det. Han vil trolig også redusere aktivitet på mange områder og la være å dyrke interessene sine. Han vil raskt kunne gå inn i en ond sirkel der han får et mindre meningsfylt liv – og i verste fall nærmest oppfylle profetien sin om at livet hans er over, i hvert fall slik han kjente det. Til slutt er det kanskje ikke så mange argumenter igjen for det motsatte.

Han som tenker at han endelig har fått svar på hvorfor han har hatt så mye symptomer, vil gjerne nå planlegge aktiviteter ut fra dette hensynet. Han ser at det påvirker livet hans, men han har tatt et standpunkt til at han ønsker et innholdsrikt og meningsfylt liv til tross for dette. Han vil trolig være svært bevisst dette og jobbe med å velge aktiviteter som gir livet mening. Han kan komme inn i en god sirkel der han ikke reduserer radiusen sin til tross for sykdom, og kan opprettholde et godt liv, selv om han må ta noen hensyn til sin sykdom. På denne måten har psykologiske faktorer som tanker, holdninger, følelser og planer for aktivitet – altså hva du gjør – stor betydning for hvordan livet ditt med sykdom blir.

Refleksjonsoppgave

  • Hvordan fører tankene og følelsene dine til handling?
  • Hvis du hadde andre tanker eller andre følelser, ville du da gjort ting annerledes?
  • Hvordan ville dette virket inn på egenbehandlingen din?
  • Hvor mye av det du gjør handler om tankene og følelsene dine, og hvor mye handler om hva «du bør gjøre»?

Jeg håper du får noen gode erfaringer med å benytte deg av disse oppgavene!

Kilder:

  • Deler av denne teksten finnes også i et mestringsverktøy for kronisk sykdom som forfatteren har bidratt til på nettsiden Assistert selvhjelp Mange kommuner har medlemskap her, slik at du kan benytte deg av kursene uten kostnad. Hør gjerne med hjelperne dine om de kjenner til dette.
  • Noen av refleksjonsoppgavene er inspirert av spørsmål fra kapittelet «Kommunikasjon, mestring og motivasjon ved diabetes» i den nasjonale faglige retningslinjen for diabetes fra Helsedirektoratet: 

 

Først publisert i medlemsbladet Diabetes nr 2-2021