Godfølelsen skaper trygghet

Jon Haug

Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos. Forfatter av boka «Diabetespsykologi – samspillet mellom kropp og sinn» (Gyldendal).

120 km/t på ski i utforløypa kan umulig være særlig trygt. Heller ikke det å krøke seg ned i et bratt ovarenn med planer om å lande 240 meter ned i bakken fortjener betegnelsen sikkert og forsvarlig.

Men de beste alpinistene og skiflygerne sier at hvis de har godfølelsen når de kaster seg ut fra startblokka, eller fra toppen av stillaset, så vil den overskygge usikkerheten, og da er det ferdighetene som bestemmer resultatet.

Hvis de derimot ikke har denne følelsen, blir de forsiktige, og da går sekundene fort, beina begynner å skjelve og risikoen for «havari» øker.

Interessant er det at nettopp følelsen av indre ro, både i kroppen og i sinnet, må være til stede når krevende utfordringer skal gjennomføres. Hvis denne følelsen, som ofte kalles godfølelsen, må vike for usikkerhet og utrygghet, vil det påvirke tankene, mestringen og opplevelsen.

Vi kjenner antakelig alle til hvordan håndteringen av følelsesmessig uro krever energi, og hvordan indre uro tapper oss for krefter og beslutningsevne.

Holde fokus

Stabiliseringen av blodsukkeret – behandlingsmålet ved diabetes type 1 – kan kanskje ikke helt sammenliknes med dristige sprang i utforløypa eller hoppbakken, men likhetstrekk er det.

Du og barnet ditt må holde fokus, og skyve unna forstyrrelser når blodsukkerverdiene skal tolkes, og insulindosene bestemmes. Dere videreutvikler også ferdighetene dere trenger for å gjennomføre den daglige behandlingen på en treffsikker måte.

Dere, og kompetente idrettsutøvere, har det til felles at erfaringene dere gjør, styrker godfølelsen, og da finslipes redskapene. Gradvis automatiseres det som skal gjøres, og da stoler både dere og skihoppere på at dere har det som skal til for å beherske oppgaven.

6 råd for å finne godfølelsen

Diabetesforbundet har laget et hefte kalt «Samspillet mellom foreldre og barn om diabetesbehandlingen». I dette heftet vil du finne tips og råd du kan bruke når godfølelsen skal skapes, og den trygge behandlingsplattformen skal bygges. I heftet trekkes det fram seks «hjelpemidler» du og barnet ditt kan ha nytte av:

1. Det vil være til stor hjelp at du er åpen i forhold til hvordan du selv har det. Når du i samtalene du har med legen eller sykepleieren på barneavdelingen setter ord på tankene og reaksjonene dine, vil de lytte til det du forteller, og supplere dine erfaringer med sine egne. Ofte vil de bekrefte at mye av det du tenker, sammenfaller med ord og erfaringer andre foreldre i samme situasjon har formidlet til dem.
2. Det som skiller diabetes type 1 fra andre diagnoser, er fraværet av egenprodusert insulin. Dette medfører at insulin må tilføres utenfra, og det er denne oppgaven du og barnet ditt skal ta tak i. Da dukker det opp psykologiske utfordringer dere kan samarbeide om, og da blir en felles forståelse av hva dette innebærer, antakelig det viktigste hjelpemidlet dere har til rådighet (2).
3. Både kroppslig og mental modning og utvikling er nødvendig for at ny læring kan finne sted. Barn er i kontinuerlig vekst og endring, og styrker hele tiden sin evne til å forstå og mestre større og mer kompliserte oppgaver. Barnets modning og delte erfaringer er derfor ressurser både du og barnet vil ha stor nytte av.
4. Prosessen med overganger fra liten erfaring og begrensede ferdigheter til stor grad av mestring, endrer seg gjennom hele oppveksten. Vi mennesker bruker lang tid (15–20 år) på å bli i stand til å klare alt selv – til å stå helt og fullt på egne ben. Særtrekk knyttet til de ulike periodene i barne- og ungdomsårene er det nyttig å ha kjennskap til.
5. Barn og ungdom gjør det som er bra for dem når de kan det. «Kids do well if they can», påstår psykolog Stuart Ablon i en bok han har skrevet (3). I boka understreker han at det først og fremst er kunnskapen og erfaringen som bestemmer det et barn gjør, og ikke viljen til barnet. Det betyr egentlig at livet med diabetes er en læringsprosess, og den pågår gjennom hele oppveksten når det støttes av gode medspillere.
6. Du hjelper barnet ditt når du med rolig stemme og trygge hender forsikrer at det skal gå bra, selv om stikket i magen eller armen kan være både skummelt og vondt. Du er voksen, og da kan du anerkjenne barnets egne tanker og handlinger samtidig med at du normaliserer reaksjonene på behandlingen, så godt det lar seg gjøre. Tett og god kontakt mellom barnet og deg selv når dere samarbeider , bidrar både til trygghet og gode resultater.

Følelser forsterker handlinger

Følelser forsterker både positive og negative tanker og handlinger. Når en tanke, en forestilling eller fantasi koples til en følelse, vil dette gjøre at det hele oppleves sannere og riktigere. Tenk for eksempel på hvor fort gjort det er at følelsen vi har med tanke på blodsukkerverdiene vi måler, bidrar til å påvirke både egne tanker og vurderingene av barnets handlinger. Følelsen vi får, understreker at opplevelsen er riktig: «Jeg blir så glad når jeg ser at blodsukkerverdien er innenfor normalområdet» eller «Jeg blir så lei meg eller irritert når jeg ser at blodsukkerverdien ligger i høyeste laget». Følelsen de to ulike verdiene vekker, bidrar til å forsterke karakteristikken av «normalverdier» som «gode», og høye verdier som «dårlige».

Blodsukkerverdier gir informasjon

Egentlig burde vi ikke karakterisere blodsukkerverdier på denne måten. Høye verdier inneholder informasjon, og den bør vi prøve å få tak i. Lave verdier inneholder også viktig informasjon, og da er det ikke karakteristikken av verdiene som «gode» eller «dårlige» det viktigste. Da inneholder alle blodsukkerverdier informasjon, og det er tolkningen og forståelsen av dette som styrker kunnskapen og reguleringskompetansen. Vi lærer av det vi gjør, uansett hva resultatet måtte bli. Noen ganger svinger blodsukkerverdiene tilsynelatende helt tilfeldig, og du vet ikke hvordan du helt skal forstå det du måler. Når du vet at svingninger i blodsukkeret er en naturlig side av livet med diabetes, kan du imidlertid på samme måte som en alpinist eller skihopper, finne ut hvordan små, men viktige justeringer, kan forsterke godfølelsen, og forbedre resultatene.

Lykke til!

Først publisert i medlemsbladet Diabetes nr 1-2020