Frida Erlandsen
Psykolog i spesialisering, klinisk helsepsykologi, psykolog ved Signo Conrad Svendsen senter, seksjon helse og språk, psykolog ved Dr. Dropin, digitale tjenester, psykolog ved Doktorfive.
Kanskje du har opplevd det. Du er på hytta, klar for fjelltur i sola, en halvtime ut i turen piper insulinpumpa «PUMPEFEIL». Eller kanskje er det første juledag når blodsukkermåleren din streiker og alt er stengt. Denne typen situasjoner er nok ikke ukjent for mange med diabetes.
De siste tiårene har teknologiske fremskritt gitt oss insulinpumper, kontinuerlige glukosemålere, insulinpenner med hukommelse, og avanserte algoritmer som selvstendig beregner fremtidig insulinbehov. De aller fleste opplever nok heldigvis at disse hjelpemidlene bedrer livskvaliteten betraktelig, og mange vil kanskje si at teknologi er menneskets nye bestevenn/deg med diabetes sin beste venn. Så er det kanskje litt rart at en psykolog skal skrive om teknologi, tenker du kanskje. Vel, på tross av at tilgangen til ny teknologi har revolusjonert behandlingen av diabetes, har den faktisk også gitt oss noen nye utfordringer. Psykologiske utfordringer. For hva skjer når teknologien som vi ellers stoler så mye på, ikke fungerer som den skal? Og hvordan påvirker det vår mentale helse, og opplevelse av kontroll over egen kropp og sykdom?
Tap av mestringsfølelse
En av de psykologiske utfordringene ved å bruke teknologiske hjelpemidler i diabetesbehandlingen, kan knyttes til mestringsfølelse og opplevelse av selvstendighet. Mange med diabetes i dag har over tid blitt vant til å la teknologien ta flere viktige beslutninger for dem – som hvor mye insulin de skal ta, eller når det er tid for en dose. Dette sparer oss for tid og krefter, det kan kjennes trygt, og det kan føles som en lettelse å overlate noe av ansvaret til noe utenfor en selv. Men, fra et psykologisk perspektiv tenker en at det er viktig å ha og føle på en viss kontroll i viktige valgsituasjoner. Dette understøttes av forskning som viser at vi mennesker føler oss bedre når vi opplever å ha kontroll over beslutninger som har innvirkning på eget liv. Så, hva skjer med vår evne til å ta avgjørelser rundt egenbehandling, når teknologien frarøver oss muligheten til øvelse?
Når vi ikke lenger får trening i å ta disse valgene selv, kan konsekvensen være at vi mister troen på at vi er kapable til å faktisk gjøre gode behandlingsvalg. Vi mister troen på egen evne til å håndtere sykdommen. Når teknologien svikter kan det da oppleves overveldende å plutselig skulle sitte igjen med et ansvar du er usikker på om du klarer å ta.
Denne følelsen av overveldelse kan være spesielt sterk når teknologien feiler i kritiske situasjoner. Som når du er på fjellet uten mobildekning, eller på Gran Canaria uten flere reservoarer til pumpa di. Mangel på opplevd kontroll kan øke stressnivået og i ytterste konsekvens føre til angst. Jo mer hjelpeløse vi føler oss i møte med teknologi som ikke funker, jo mer sårbare er vi. For noen kan dette med tiden føre til en følelse av maktesløshet, og det kan påvirke både humør og livskvalitet.
Teknologiens innvirkning på kroppslig bevissthet
Et annet psykologisk aspekt ved teknologi og diabetes, er hvordan det påvirker opplevelsen av egen kropp. Og da mer spesifikt hvordan vi oppfatter signalene som kroppen gir oss av tegn på høyt eller lavt blodsukker. Før teknologiens inntog måtte personer med diabetes være svært bevisste på kroppens signaler for å kunne gjøre gode vurderinger på blodsukker og insulinbehov. Hjelpemidlene gjør nå at vi slipper å gå rundt å «kjenne på kroppen» til enhver tid – vi trenger ikke å være på vakt for kroppslige signaler i like stor grad som tidligere. Med dette følger som regel mindre oppmerksomhet rettet mot kroppen. Og selv om det i mange tilfeller er bra, kan det gjøre noe med vår evne til å tolke signalene, og ta riktige avgjørelser om egen helse. Er du på Gran Canaria uten flere sensorer, kan det da bli vanskelig å stole på egne sanser og vurderinger. Det er derfor viktig å opprettholde en viss grad av kontakt med kroppens signaler, selv om teknologien kan føles både som en avlastning og en trygghet.
Stol på egen kunnskap! Teknologien er og kan være en viktig støttespiller, men den skal ikke ta fra deg din egen kunnskap om hvordan du og kroppen din fungerer.
Hvordan møte de psykologiske utfordringene?
For å håndtere de potensielle psykologiske utfordringene vi kan møte på, kan det være lurt å ha fokus på å finne en god balanse mellom å bruke de hjelpemidlene vi har tilgjengelig, og samtidig ha fokus på å opprettholde egne ferdigheter. På denne måten legger vi til rette for å føle på mestringstro i møte med diabetesen, vi mister ikke kontakt med egen kropp, og vi er bedre stilt i situasjoner der vi bare har oss selv å stole på.
Eksempelvis kan du øve på å ta egne valg, ved å av og til trene på å ta beslutninger uten hjelp fra teknologien. Dette kan være så enkelt som å registrere hvordan kroppen føles når blodsukkeret er høyt eller lavt, eller å notere deg hvordan ulike typer mat påvirker deg. Skulle man havne i en nødsituasjon på fjellet uten tilgang til utstyr eller medisinsk hjelp, kan erfaringen med å være alene med egne ferdigheter i sykdomsbehandlingen bidra til at man opplever større psykologisk trygghet. I tillegg kan det kanskje være lurt å en gang iblant tenke igjennom hvordan det ville være dersom du skulle oppleve teknologisvikt et sted der du er avhengig av å stole på egne vurderinger. Hvordan vil det være for deg? Hva gjør du da? Jo mer du kjenner kroppen din, jo større mestringsfølelse får du når teknologien svikter. På denne måten kan vi forberede oss på situasjoner hvor vi, frivillig eller ufrivillig, må klare oss uten teknologi. Ved slik øving vil vi kunne bevare egne ferdigheter, og styrke selvstendigheten. Dette kan bidra til å opprettholde en følelse av kontroll over sykdommen, samtidig som du blir mindre avhengig av teknologien.
Stol på egen kunnskap! Teknologien er og kan være en viktig støttespiller, men den skal ikke ta fra deg din egen kunnskap om hvordan du og kroppen din fungerer. Prøv å bruke teknologien som et hjelpemiddel og en bonus, og ikke en erstatning for egen erfaring og dømmekraft. Ved å balansere bruken av teknologi med egen innsats og bevissthet om kroppen, kan vi opprettholde både mestringsfølelse, kontroll og livskvalitet − uavhengig av litt teknologisvikt i ny og ne.
Lykke til med øvingen!
Først publisert i medlemsbladet Diabetes nr 4-2024