Betydningsfulle hendelser for meg og livet mitt

Jon Haug

Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos. Forfatter av boka «Diabetespsykologi – samspillet mellom kropp og sinn» (Gyldendal).

Er det sånn det er? 

Tenk – at helt fra livets begynnelse gjør vi oppdagelser om oss selv og livene våre. Fra vi er bare noen få uker gamle suger vi inn, med stor appetitt, alt det fantastiske verden har å tilby oss. Psykolog Josefine Haugen har dokumentert dette gjennom en stor undersøkelse hvor hun samlet inn, ikke mindre enn, 606 fortellinger om barns aha-opplevelser fra deres foreldre, i mer enn 25 land (1). Resultatene tyder på at vi lærer og husker bedre hvis vi erverver oss kunnskapen gjennom en aha-opplevelse (2). Når hendelser forankres samtidig både i tankene og i følelsene våre, virker dette samspillet mellom tanke og følelse gjensidig forsterkende og langvarig. Plutselig kan vi få en innsikt i noe vi tidligere ikke har forstått – og når det skjer, skapes det i oss en følelse som er spesielt god og behagelig.  

Det var antakelig akkurat dette Arkimedes opplevde for over 2000 år siden, i den perioden vi kaller den klassiske antikken (3). Arkimedes var en nysgjerrig matematiker, fysiker, ingeniør, oppfinner og filosof, og en dag trengte han et bad. Han sank behagelig ned i badekaret, og opplevde det samme som hadde skjedd mange ganger før − vannet i karet steg over kanten når han la seg oppi, og han holdt seg flytende. Men, akkurat denne gangen fikk det hele en ny og annerledes betydning for Arkimedes. Svært opprømt hoppet han ut av badekaret, og løp naken ut på gata mens han ropte: 

«Eureka, Eureka» som betyr «Jeg fant det, Jeg fant det».    

Han hadde oppdaget det som har fått betegnelsen Arkimedes lov: 

«En gjenstand som er helt eller delvis nedsenket i en væske eller gass får en oppdrift lik tyngden av den væskemengden som gjenstanden fortrenger» (4) 

Denne oppdagelsen og aha-opplevelsen til Arkimedes gjorde oss i stand til å beregne oppdriften til båter og sjøfly, og kunne forklare hvorfor isfjell flyter og svømmeblæren til fisk er så viktig.  

Vi trenger imidlertid ikke å gå 2000 år tilbake for å gjenkjenne denne type hendelser.  

En smart ungdom jeg snakket med, innviet meg i en av hennes hjemligheter da hun fortalte at hun likte matematikk bedre enn engelsk, fordi det å finne løsningen og svaret på vanskelige matematiske oppgaver var spennende og morsomt. Når hun fant løsningen, ga det henne også samtidig en følelse av ro og velbehag i kroppen. Den følelsen fikk hun ikke av engelske utrykk og formuleringer.  

For min egen del kan jeg nevne tre oppdagelser fra diabetesfeltet som har gitt meg behagelige aha-opplevelser (4, 5) 

For det første oppdaget jeg at når det mangler insulin, så må tilførselen av dette livsnødvendige hormonet også få en psykologisk forankring. Fraværet av insulin ved diabetes type 1 betyr at insulin må tilføres utenfra, og inn i kroppen gjennom sprøyter eller pumper. Det er helt nødvendig for overlevelse. Men, forståelsen av, og erfaringen med hva dette kroppslige behovet skal styres av, det er ikke etablert når diabetesdiagnosen stilles. Behovet har ikke fra starten av med seg den psykologiske komponenten på en fullgod måte. For å oppnå dette, må det skapes et nytt psykologisk behov for insulin. Hvis behovet for insulin ikke har med seg både den kroppslige og den psykologiske dimensjonen, vil det være en risiko for at det kan oppstå mangler ved insulintilførselen.  

For det andre fikk jeg en god aha-opplevelse når jeg forstod at grunnleggende psykologiske prosesser som forståelse, følelsesmessig bearbeidelse, sosial støtte og konkrete erfaringer er helt avgjørende, og antakelig noen av de viktigste hjelpemidlene vi har til rådighet når blodsukkeret skal stabiliseres. Det betyr egentlig at håndtering og bruk av psykologiske mekanismer, er helt nødvendig for å oppnå en tilfredsstillende metabolsk kontroll. 

For det tredje oppdaget jeg at den medisinske kunnskapen om sykdommer i kroppen er så grundig og presis at det kan lages helt spesifikke diagnoser for ulike sykdommer, mens de psykologiske konsekvensene har en tendens til å bli beskrevet som allmenne og generelle. Selv når det er ulike organer og prosesser i kroppen som er rammet, snakker vi i psykologiske termer om angst, depresjon og svekket livskvalitet, og da mister vi fort de spesifikke og særegne psykologiske kjennetegnene som er knyttet til ulike kroppslige sykdommer. Vi har imidlertid en sykdomsspesifisitet også på det psykologiske planet, i like stor grad som på det medisinske. Til diabetes er det knyttet psykologiske utfordringer som skal håndteres, og disse er annerledes enn de som skal mestres ved astma og allergi, bevegelseshemning, psoriasis, Parkinson, synshemming osv. osv.  

Og, nå helt på slutten av artikkelen må jeg få føye til en fjerde betydningsfull hendelse som jeg akkurat har ervervet meg. Hendelsen har skapt en behagelig aha-følelse i meg: 

«Jeg har oppdaget hvor viktig aha-opplevelser er for oss mennesker». 

Først publisert i medlemsbladet Diabetes nr 3-2024