Eirin Winje

Psykologspesialist, ph.d. Privatpraksis i Drøbak.

Diabetes er på noen måter mer alvorlig enn vi kanskje har lyst til å innrømme. Å få en diabetesdiagnose kan for noen være en lettelse, fordi det gir svar på hvorfor man har følt seg slapp, trøtt og sliten, og kanskje deppa. For andre er det nesten så skummelt at det er bedre å dytte hele sykdommen vekk fra tankene. Andre igjen synes det går greit – at det ikke har så mye å si for hvordan de lever livet sitt.

Det er ingen fasit på hvordan man MÅ leve med diabetes. Det er heller ikke slik at det som fungerer for deg,  nødvendigvis er den beste måten å leve på for andre. Det du likevel har til felles med alle med diabetes, er at du må forholde deg til diagnosen og hverdagsvanene dine.

Diabetes har både akutt og langsiktig innvirkning på fysisk og psykisk helse. Slik du har ansvar for deg selv i dag, har du også et ansvar for deg selv i fremtiden – ditt «fremtids-selv». Bevisste justeringer eller endringer i små valg og handlinger i hverdagen, kan komme deg selv til gode i fremtiden. Men det kan være vanskelig å endre vaner og justere kurs. Da kan det være nyttig å holde seg fast i disse tre små ordene: aksept, raushet og mot. Skriv de gjerne ned på en lapp og ha den i vesken, lommen, diabetesvesken eller på baderomsspeilet. Eller som bakgrunn på mobilen. Finn en måte der du kan minne deg selv på dem – bare det i seg selv er et valg som gjør hverdagen litt bedre for deg.

 

Aksept

Hva betyr det? Hvordan gjør man «aksept»? Hvordan vet du om du faktisk aksepterer noe? Betyr det at alt er greit? At alt er lov? At alt blir tilgitt?

Når jeg spør mine pasienter hva aksept betyr, svarer de ofte «å godta». Da spør jeg igjen – hva betyr det? Og så ler vi litt, for de skjønner raskt at de ville da ha svart «å akseptere». Eller varianter av dette. Alle vet hva aksept betyr, men det er faktisk ganske vanskelig å definere det uten å gå i ring. Det er overraskende vanskelig å sette ord på det. Men det er en nyttig øvelse.

En måte å definere aksept på er å tenke at det er å la noe være slik det er. Ikke overdrive det og ikke bagatellisere det. Vi lar noe være som det er, uten å prøve å endre det som faktisk er. De fleste ting som må aksepteres, er ting som er i fortiden og livets betingelser. Som sykdom og død. «Å gjøre aksept», er å ikke prøve å endre det som ikke lar seg endre, og erkjenne at noen ting ikke er mulig å endre på. Aksept hjelper oss å unngå å kaste vekk dyrebar tid og energi, og vi kan bruke tiden på å tilpasse oss.

Det er viktig å være oppmerksom på de to grøftene «diabetesen skal ikke styre noe i min hverdag» eller «diabetesen skal styre alt i min hverdag», på veien mot aksept. Aksept er et sted i midten. Hver og en har sin egen analyse av hva som er god tilpasning i eget liv: Hva kan jeg gjøre noe med? Hva kan jeg velge i dag? Hva er jeg villig til å «betale» for det? Denne analysen blir en slags forhandling med våre egne fremtids-selv. Og det er en helt annen prat enn å kjenne etter hva man har lyst til å endre på akkurat nå.

Med diabetes er det nyttig å akseptere at kroppen din ikke klarer å forholde seg til karbohydrater/sukker som før. Det kan ikke endres på. Det er det nyttig å akseptere. Imidlertid kan aksepten hjelpe deg til å finne måter å tilpasse deg dette på. Dette gjelder både diabetes type 1 og type 2. Hvilke endringer, justeringer og valg kan du likevel gjøre som vil holde blodsukkeret ditt roligere? En god nyhet er at du kan påvirke hvordan insulinet virker i din kropp. Det går an å øke egen insulinsensitivitet, som betyr at insulinet vil virke bedre. Det går an å spise på måter som gjør at blodsukkeret er roligere – som betyr mindre slitasje på kropp og sinn. Ved å finne de små tingene du kan gjøre for å endre på det du kan endre på, får du bedre fysisk og psykisk helse. Det er ikke lett, men det er mulig. Fremtids-selvet ditt vil takke deg.

En annen konkret måte å bruke aksept på i livet med diabetes, er å samle informasjon om hvordan ens egen kropp responderer på ulike typer mat. Det beste er å bruke kontinuerlige blodsukkermålere (CGM) eller måle blodsukkeret hyppig. Ikke alle med diabetes type 2 får dekket utgifter til CGM i dag, men det går an å kjøpe det selv mens vi venter på at dette endres. Det vil gi deg verdifull informasjon som du sammen med helsepersonell kan bruke til å justere diett og medisiner. Da det er høy sannsynlighet for at ditt fremtids-selv vil takke deg.

 

Raushet

Hva betyr det? Hvordan «gjør» man raushet? Vet du hvordan du kan være raus mot deg selv?

De fleste vet hva raus betyr, men igjen er det vanskelig å definere. Det er spesielt vanskelig å definere hvordan man skal være raus mot seg selv. For det betyr ikke at man skal gi etter for alle øyeblikksimpulser. Raushet handler heller ikke først og fremst om gaver, som å gi oss selv ting vi egentlig ikke har råd til eller godt av – men likevel kan ha lyst på der og da.

Raushet handler om å ikke piske oss selv når vi prøver å få til nye eller vanskelige ting – det å tillate oss selv å gjøre feil og ikke være perfekt. Den selvkritiske delen i oss er ofte overaktiv, jobber overtid og på feil områder. Den sliter oss ut, når vi ikke tillater oss å hvile og restituere. Selvkritikeren kan gi næring til vonde og negative tanker, usikkerhet, engstelighet og nedstemthet – og nye problemer vil oppstå.

En måte å jobbe med raushet overfor deg selv på, er å legge merke til når du (selvkritikeren) banker opp deg selv, er kjip, streng og nedlatende – og så velge å stoppe med det. Velge å si noen trøstende ord til deg selv og ikke tro på de vonde tankene som dukker opp. Dette er vanskelig og krever at man øver. Og det å øve, krever at man tillater seg selv å ikke få det til med en gang. Man må prøve igjen.

 

Mot

Hva er det? Hvordan bruker man motet sitt? Kan du se når andre bruker motet sitt? Kan du velge å bruke motet ditt?

Mot handler om å gjøre noe selv om man ikke tror man kan, ikke tør eller av andre grunner ikke vil gjøre noe.  Mot handler om å velge å gjøre det man vet er nyttig på lang sikt. Mot handler om å velge å gjøre det fremtids-selvet vil takke deg for. Det er å velge å betale den prisen som skal til for å nå egne mål – selv om selvkritikeren sier at du ikke kommer til å klare det.

Med diabetes kan du for eksempel bruke motet ditt til å si nei til deg selv. Dette er vanskelig. Men det å tilpasse livet til en alvorlig sykdom krever likevel en hel del «nei» og «nei, takk». «Nei, takk» til kake eller dessert. «Nei, takk», når du har lyst på noe du vet vil gi deg høyt eller rotete blodsukker. 

Motet er også det du bruker når du sier «joda» til deg selv: «Jo, jeg skal dra å trene». Eller «Joda, jeg skal dra å bade i sjøen, og jeg skal bade hver lørdag». Oppskriften er: legg merke til grunnene dine for ikke å gjøre det, og velg å gjøre det likevel.

Ved å holde deg fast i ordene aksept, raushet og mot, kan du øke sannsynligheten for at du klarer å velge atferd som er i din egen interesse på lang sikt. Du har valget og kontrollen – også ved øyeblikkets innfall og impulser. Du kan øve opp evnen til å klare å si «joda» når du selv ikke har lyst til å gjøre lure ting, og «nei, takk» når karbohydrater eller sofaen roper for høyt. Fremtids-selvet ditt vil takke deg.

Først publisert i medlemsbladet Diabetes nr 5-2022