Hvordan være en god støttespiller
Det er lett å bli bekymret når man kjenner noen med diabetes type 1. Kanskje pårørende til og med er mer bekymret enn den som har diabetes. De som er pårørende blir kanskje ikke alltid direkte påvirket av diabetesen, men de kan oppleve et ansvar, som igjen kan føre til bekymringer.
VIDEO: Faadumo har diabetes type 1. Hør hva venninnene hennes bekymrer seg for:
Diabetes er også veldig personlig. Personen med diabetes «eier» diabetesen – og det er en grense for hvor mye innblanding en med diabetes vil ha fra andre. Hvor denne grensa går, må dere finne ut av sammen.
1. Ha forståelse for at det er hardt arbeid å ha diabetes
Diabetes er en fulltidsjobb. Å ha diabetes er daglige beregninger av mat, aktivitet, medisinering, blodsukkermåling, stress og mye mer. Hver eneste dag.
2. Ikke kom med uoppfordrede råd om hva personen med diabetes bør spise eller gjøre
Du mener det sikkert godt, men mange reagerer negativt på å få gode råd om vanene sine uten at de har bedt om det.
3. Ikke fortell skrekkhistorier du har hørt om andre personer med diabetes
Å ha diabetes er på mange måter skremmende nok i seg selv. Å høre negative historier fører ikke noe godt med seg. Personer med godt regulert diabetes har gode sjanser for å leve lange og sunne liv.
4. Ikke bli skremt når personen med diabetes måler blodsukkeret eller tar insulin
Det er ikke alltid så stas å måtte gjøre målinger eller sette insulin, men det er helt nødvendig. Det er faktisk nødvendig å gjøre det flere ganger om dagen, og da er det fint å ikke føle at det er noe man må skjule for å ta hensyn til andre.
5. Ikke smugtitt eller kom med kommentarer på personens blodsukkerverdier uten å ha fått tillatelse
Blodsukkerverdiene er private og noe du kun skal ha tilgang til etter avtale. Svingninger i blodsukkerverdiene er helt normalt, og kommentarer kan bidra til følelse av skuffelse eller bekymring.
6. Ta gjerne del i gode og sunne levevaner
Sunne vaner er jo bra for alle! Gjør det til et samarbeid mellom deg og personen med diabetes.
Du kan sikkert være til hjelp eller støtte på flere måter. Det kan også hende at personen med diabetes har andre behov enn du tror. Spør hva personen trenger, så unngår dere misforståelser, og du får en bedre mulighet til å være den trygge personen du ønsker å være.
8. Tilby trygghet og oppmuntring
To viktige stikkord for å være en god støtte er å være trygg og oppmuntrende uansett situasjon.
Prøv våre nettkurs for pårørende
Trygghet for deg som kjenner noen med diabetes type 1
Trygghet for deg som kjenner noen med diabetes type 2
Bekymringer kan være belastende
...for deg med diabetes
Mange med diabetes føler en ekstra belastning ved at andre bekymrer seg mye. Men du som har diabetes bør ikke ta ansvar for andres følelser. Derfor er det viktig at venner eller familie som er mye og tydelig bekymret, blir klar over det og tenker over hvordan det kan påvirke deg.
...for deg som kjenner noen med diabetes
Å ha diabetes er utfordrende. Det er kontinuerlig, man har aldri fri. Det å oppleve at en i tillegg får ansvaret for andres følelser, er ikke en god opplevelse. Å kjenne på at «jeg må handle slik og slik for å holde mamma og pappa glade og trygge», er ikke et ansvar et barn eller en ungdom skal ha.
Dersom du er veldig redd for en nær person med diabetes, er det viktig at du ikke gir dem ansvaret for din frykt, i tillegg til alt det andre de har ansvar for. Din egen frustrasjon, frykt, angst er DIN! Den er ikke den som har diabetes sin.
Råd til foreldre til barn med diabetes
At barnet får diabetes er en omveltende opplevelse for foreldrene, og medfører endringer som påvirker hele familien følelsesmessig og på ulike måter gjennom mange år.
Trygghet og godt samspill mellom foreldrene og barnet gjør diabetesbehandlingen enklere. Diabetesforbundet har utviklet flere ressurser for å hjelpe diabetesfamilier takle psykologiske utfordringer og skape trygghet og godt samspill.
Les mer om følelser og familiesamspill her.
Søsken som pårørende
Mange foreldre er bekymret for at diabetes kan påvirke søsken på en negativ måte. For mange søsken går det likevel bra, men det kan være fint å være oppmerksom på de utfordringer som kan oppstå.
-
Sjalusi
Noen søsken kan reagere på det de oppfatter som forskjellsbehandling og manglende oppmerksomhet. De kan synes at den som har diabetes, blir tatt for mye hensyn til.
Tips! For mange er det godt å kunne være alene med en eller begge foreldre iblant uten at andre søsken er med.
-
Bekymring og redsel
Noen barn kan være unødvendig bekymret for søskenet som har fått diabetes, fordi de kanskje ikke helt forstår hva diabetes handler om, eller de har vært vitne til hendelser i diabetesbehandlingen.
Tips! Mange søsken har behov for og synes det er fint å være med på konsultasjonene på sykehuset. Det har de faktisk også rett på. Her får de anledning til å snakke om akkurat det de lurer på, og kan føle at det letter på bekymringene.
Det er naturlig og forståelig at søsken reagerer, og det trenger de å snakke med foreldrene sine om. På lik linje med barnet med diabetes, trenger søsken oppmerksomhet, omsorg og informasjon.
