Kjenn din risiko for diabetes type 2

Diabetes type 2 er arvelig, og dette er den viktigste risikofaktoren. Har du foreldre eller søsken med diabetes type 2, er det langt større sannsynlighet for at du også får det.

Har én av foreldrene dine diabetes type 2? Da har du 40 prosent risiko for å utvikle diabetes type 2 i løpet av livet.

Har begge foreldrene dine diabetes type 2? Da øker risikoen din til ca 70 prosent.

Har ingen i familien din fått påvist diabetes type 2? Da har du fortsatt 10 prosent risiko for å utvikle sykdommen. Sykdommen kan ha ligget uoppdaget i tidligere generasjoner. Du kan også være genetisk disponert på ulike måter. Forskere har de siste årene funnet cirka 90 ulike gener som i større eller mindre grad øker risikoen for å utvikle diabetes type 2.

Det betyr at folk kan være mer eller mindre disponert for diabetes type 2, uavhengig av andre faktorer. Noen som er overvektig men lite disponert utvikler kanskje ikke sykdommen, mens en slank og aktiv person kan få type 2 hvis de er sterkt genetisk disponert.

Du kan ikke endre på genetikken din, men har du diabetes type 2 i familien er det mye du kan gjøre for å hindre utviklingen av sykdommen. Les mer hvordan du forebygger.

Rundt fire av fem av de som får diabetes type 2, er overvektig. 

Overvekt kan utløse diabetes type 2 fordi bukspyttkjertelen må jobbe hardere for å produsere nok insulin til å holde blodsukkeret nede.

Samtidig kan det ekstra fettet på kroppen bidra til at insulinet virker dårligere. Dette kalles insulinresistens.

Det er særlig bukfett (å ha stor mage) som regnes som skadelig. Måler midjen din over 94 cm (for menn) eller 80 cm (for kvinner), er risikoen større. 

Du måler midjen med et målebånd rundt magen rett over navlen, mellom nederste ribbein og øvre hoftebein.

Å gå ned 5-10 prosent i vekt vil ha god effekt på blodsukkeret og bidra til å bremse utviklingen av sykdommen.

Diabetes type 2 utvikler seg som regel over tid, og sannsynligheten for å få diabetes type 2 øker med alderen. De aller fleste som får diabetes type 2 er over 40 år gamle.

Årsaken er at alle mennesker produserer mindre insulin jo eldre vi blir. Hvis du fra før har insulinresistens eller dårlig insulinproduksjon kan det da lettere utvikle seg til diabetes type 2.

Likevel betyr ikke dette at unge mennesker ikke kan få diabetes type 2; tvert imot får stadig flere unge og unge voksne sykdommen. Økende overvekt og mer stillesitting er noen av årsakene.

Kommer du eller familien din opprinnelig fra Afrika eller Asia har du større risiko enn nord-europeere for å utvikle diabetes type 2 i ung alder (fra 25 år), og ved lavere grad av overvekt.

Det betyr hvis du har kroppsmasseindeks (KMI) på 23 kg/m² eller mer (regn ut her), og midjeomkrets over 80 cm hvis du er kvinne, eller 90 cm hvis du er mann.

Hvis dette gjelder deg, anbefaler Helsedirektoratet at du får sjekket langtidsblodsukkeret årlig hos fastlegen fra 25 år, og får råd om forebygging av diabetes type 2.

Årsaken til at noen etniske grupper har annerledes risiko for diabetes type 2 er svært sammensatt. Det er en kombinasjon av genetikk, levevaner, sosioøkonomiske forhold og miljøfaktorer.

Her kan du lese informasjon om diabetes på flere språk.

Høyt blodtrykk, hjertesykdom eller nyresykdom er ikke i seg selv årsaker til diabetes type 2, men kan være tegn på at du har sykdommen. Derfor er det viktig å få sjekket langtidsblodsukkeret (HbA1c) hvis du har disse tilstandene. Diabetes type 2 kan være den underliggende årsaken, men kan være vanskelig å oppdage siden det ofte er få symptomer.

Mange lever med forhøyet blodsukker uten å vite det. Dette er blodsukkerverdier som er høyere enn normalt, men ikke høye nok til å få stilt diagnosen diabetes.

Forhøyet blodsukker kan påvises ved å ta en blodprøve, enten fastende eller etter å ha drukket en sukkerholdig drikke (glokusebelastningstest). 

Trolig har flere hundre tusen nordmenn forhøyet blodsukker. Av disse vil én av ti senere utvikle diabetes type 2. Tilstanden kalles derfor noen ganger for prediabetes. Men tar du sunne grep som å spise sunt, gå ned i vekt og være mer aktiv, kan du holde sykdommen i sjakk.

Lite fysisk aktivitet

Å leve et lite aktivt liv (under 30 minutter med fysisk aktivitet hver dag) øker risikoen for diabetes type 2. Det er større sannsynlighet for at du er overvektig, og dårlig kondisjon øker også risikoen for andre sykdommer som er nært knyttet til diabetes, for eksempel høyt blodtrykk og hjertesykdom.

Polycystisk ovariesyndrom

Cyster på eggstokkene (polycystisk ovariesyndrom, eller PCOS) gir hormonforstyrrelser og forstyrrelser i forbrenningen hos kvinner. Det fører til at insulin virker dårligere (insulinresistens). Det gir økt risiko for å få diabetes type 2.

Tidligere svangerskapsdiabetes

Svangerskapsdiabetes en variant av diabetes type 2 som kan oppstå mens du er gravid. Svangerskapsdiabetes forsvinner ved fødselen, men gir syv ganger så høy risiko for å utvikle diabetes type 2 senere i livet. Har du hatt svangerskapsdiabetes bør du måle langtidsblodsukkeret (HbA1c) fire måneder etter fødselen og deretter årlig.

Bruk av enkelte medisiner

Noen legemidler kan gi økt risiko for diabetes type 2 hvis de brukes over tid:

• kortison, for eksempel prednisolon
• diuretika (vanndrivende) for behandling av høyt blodtrykk
• betablokkere (hjertemedisin)
• antipsykotiske medisiner for behandling av alvorlige psykiske lidelser
  
  

Stress og søvnforstyrrelser (som søvnapné)

Forskning viser at dårlig søvn, det vil si for lite, for mye eller forstyrret søvn, bidrar til insulinresistens og øker derfor risikoen for diabetes type 2. Søvnapné, en tilstand der du slutter å puste i perioder mens du sover, er en slik risikofaktor.

Røyking

Forskning viser at røyking bidrar til at du får mer fett rundt magen og dreper insulinproduserende celler. Dermed øker risikoen for å få diabetes type 2.