Slik forebygger du fotsår

Hva er diabetiske fotsår, og hvorfor oppstår de?

Omtrent én av ti personer med diabetes vil få fotsår på et eller annet tidspunkt. Diabetisk fotsår er betegnelsen på sår nedenfor ankelen som oppstår som en komplikasjon av høyt blodsukker over tid.

Fotsårene starter som vanlige gnagsår eller kutt, men kan bli betent og svært vanskelig å behandle. I verste fall kan skaden bli så alvorlig at du må amputere foten.

Årsaker til diabetisk fotsår

Diabetes gjør deg spesielt utsatt for alvorlige fotsår av flere grunner:

• Høyt blodsukker kan føre til nerveskade i føttene (nevropati). Dette svekker følsomheten og gjør at du ikke merker når du får sår på føttene. Sårene kan derfor vokse og bli betent fordi de ikke blir behandlet.
• Høyt blodsukker skader også blodårene og bidrar til åreforkalkning (arterosklerose). Du får nedsatt blodsirkulasjon, som gjør at sårene har vanskelig for å heles.
• Mye sukker i blodet fremmer i tillegg infeksjon og sopp.

Derfor er det viktig at du vet hva du skal gjøre for å beskytte deg mot sår, og hva du skal gjøre hvis du oppdager sår.

Det er også viktig å få sjekket føttene hos legen og kartlagt din risiko for fotsår. Du skal få føttene sjekket minst årlig, for eksempel på årskontroll. 

Risikofaktorer for fotsår

Hvert år må 500 personer med diabetes amputere tær eller føtter. Se hva Diabetesforbundet gjør for å bedre tilgangen til forebyggende fotbehandling for alle med diabetes.

Derfor er det viktig å forebygge fotsår

Når du først har fått diabetisk fotsår én gang, øker risikoen for flere sår. Derfor bør man gjøre mest mulig for å hindre at sår oppstår. Det er mye du kan gjøre selv. Men du må også få oppfølging fra legen eller diabetessykepleieren din.

Slik skal legen eller diabetespoliklinikken sjekke føttene

Regelmessig fotsjekk hos legen din eller på diabetespoliklinikk er viktig både for å sjekke for problemer og for å kartlegge din risiko for å utvikle fotsår, som vil avgjøre hvordan du skal følges opp videre.

Nasjonal retningslinje for diabetesbehandling anbefaler at alle med diabetes type 2, eller alle med diabetes type 1 som har hatt sykdommen i fem år eller mer, skal få undersøkt føttene sine minst én gang i året. Det kan for eksempel skje på årskontrollen. 

Hvis du ikke får tilbud om fotsjekk under årskontrollen, bør du be om det! 

Dette skal gjøres på fotsjekk

• Kartlegge tidligere fotsår eller amputasjon.
• Undersøke foten (hard hud, sår, feilstilling, hudproblemer).
• Vurdere fotpulsen (blodsikulasjonen).
• Sjekke for symptomer på nevropati (om du føler prikking/stikking, smerter).
• Vurdere følsomheten under føttene ved hjelp av en monofilament-test, eventuelt testing av vibrasjonsfølsomhet med stemmegaffel.

Basert på resultatet av undersøkelsen vil legen eller diabetessykepleieren rangere din risiko for fotsår som enten lav, moderat eller høy, og gi deg en tilpasset oppfølgingsplan. 

Alfor mange fastleger og diabetespoliklinikker sjekker ikke føttene til sine diabetespasienter. Diabetesforbundet krever at alle med diabetes skal få årlig fotsjekk som del av årskontrollen.

Slik tar du vare på føttene dine selv

I tillegg til kontroll hos legen, er det viktig at du selv passer på føttene dine.

Lag deg gode rutiner for daglig sjekk og stell av føttene. Vær oppmerksom på alt som kan forårsake gnagsår, som trange sko. Gjør det du kan for å holde blodsukkeret under kontroll, og for å holde deg sunn og aktiv.

Sjekk føttene dine

Bruk noen minutter hver dag til å sjekk føttene for sår. 

Sjekk under godt lys, både oppå og under føttene og mellom tærne. Bruk gjerne et speil for å sjekke under føttene. Legg det gjerne under senga, da kan du enkelt sjekke føttene om kvelden før du legger deg. Bruk eventuelt mobiltelefonen og en selfiestang og ta bilde under føttene dine. Da kan du lettere oppdage om det skjer endringer.

Sjekk for...

• hard hud, liktorner
• sprekker i huden, blemmer, små sår
• neglesopp eller fotsopp mellom tærne
• nedgrodde negler
• tegn på infeksjon, som forhøyet hudtemperatur, fargeforandringer og hevelser

Oppsøk lege med én gang hvis du oppdager sår, fotsopp eller andre problemer. 

Stell føttene hver dag

Bruk riktig sko

De fleste fotsår starter på grunn av for trange sko! Bruk stødige, pustende sko med god støtte rundt hælen og god plass rundt tærne. Ikke gå barbeint eller i sokkelesten. Sjekk for småstein eller andre uregelmessigheter i skoene før du tar dem på. 

Les flere nyttige råd om valg av skotøy her (Helsedirektoratet).

Pass på blodsukkeret

For høyt langtidsblodsukker (HbA1c) er hovedårsaken til diabetisk fotsår og mange andre komplikasjoner. Ta grep for å holde blodsukkeret innenfor anbefalte mål. Snakk med legen din eller diabetessykepleier om tiltak som kan hjelpe, for eksempel å begynne med insulinpumpe eller sensor, eller bytte medisiner hvis du har diabetes type 2.

Mosjoner regelmessig, og stump røyken

Å være fysisk aktiv er bra for blodsirkulasjonen. Gjør også fotøvelser for å styrke muskulaturen.

Røyking gir dårligere blodsirkulasjon. Snakk med fastlegen om råd til å slutte å røyke.

Slik kan en fotterapeut hjelpe

Fotterapeuter er autorisert helsepersonell som spesialiserer seg på å behandle og forebygge lidelser knyttet til foten. En fotterapeut kan behandle problemområder som for eksempel nedgrodde negler, liktorner og fotsopp, hjelpe deg å skaffe riktig fottøy og gi deg gode råd om egenpleie av føttene.

Personer med diabetes som har moderat eller høy risiko for fotsår anbefales å besøke fotterapeut, spesielt en med videreutdanning innenfor diabetes. På nettsiden finnfotterapeut.no kan du finne en som jobber nær deg.

Det finnes i dag ingen støtteordninger for behandling hos fotterapeut. Diabetesforbundet jobber for at personer med økt risiko for diabetisk fotsår skal få refusjon på behandling hos fotterapeut.

Dette må du gjøre hvis du oppdager fotsår

Oppdager du sår må du ta kontakt med fastlegen din så raskt som mulig for oppfølging. Dette gjelder også selv om såret ikke gjør vondt. Du skal få behandling innen noen dager.

Obs! Har du alvorlig infeksjon eller sterkt nedsatt sirkulasjon bør du få henvisning til øyeblikkelig hjelp. Er det utenom fastlegens åpningstid, ta kontakt med legevakt ved å ringe 116 117.

Er det et mindre sår og du har du fått påvist lav risiko for fotsår, vil du bli fulgt opp av fastlegen.

Har du derimot moderat eller høy risiko for fotsår, eller du har fått et alvorlig sår, skal legen henvise deg til spesialisthelsetjenesten (fotteam) for behandling. 

Slik behandles diabetisk fotsår

Diabetiske fotsår er en kompleks skade og krever tett oppfølging fra flere ulike fagpersoner. Derfor skal du behandles på sykehus av et tverrfaglig diabetisk fotteam. Det er litt forskjellig fra sykehus til sykehus hvilken avdeling som har ansvar for oppfølging av diabetiske fotsår. 

Såret må renses nøye og ofte og bandasjer må byttes regelmessig. Du kan trenge krykker, rullestol, avlastningsgips eller ortose for å avlaste trykket på såret mens det heles.

Ved infeksjon vil du få antibiotikabehandling. Ofte krever slik behandling innleggelse på sykehus fordi det som regel må kombineres med kirurgisk rengjøring av såret, eventuelt må kirurgen fjerne benvev som er blitt betent.

Åreforkalkning kan også behandles med kirurgi for å operere inn nye årer, eventuelt rense ut åreforkalkningene, for å forebygge nye sår.

Ved kroniske og infiserte diabetiske fotsår kan hyperbar oksygenbehandling være aktuelt. Snakk med de som følger deg opp for å høre om dette er noe som kan passe for deg.

Slik skal du følges opp

Bruk av ortopedisk fottøy

Hvis du har hatt fotsår eller har risiko for å utvikle det, kan du få tilpasset fottøy som avlaster trykket på foten for å forebygge nye sår.

Ortopedisk fottøy kan være sko som er laget spesielt for deg. Det kan også være fotsenger (såler) eller støttende skinner. Disse fottøyene skal avlaste trykk på sår og korrigere feilstillinger.

Hvis du har fått tildelt sko, støtter og/eller fotsenger, er det viktig at du følger anvisningene fra ortopediingeniøren som har laget skoene. Disse skoene bør være de eneste du bruker.

Skohenvisningen (rekvisisjonen) vil normalt omfatte også fotsenger. De er en viktig del av skoene, og du bør kun ta dem ut dersom ortopediingeniøren råder deg til det. Den som leverte skoene, vil reparere eller endre dem ved behov. Derfor er det viktig å gå til jevnlig oppfølging.

Dette kan du få støtte til

Bandasjer og utstyr: Dersom du har hatt et sår i mer enn tre måneder, regnes det for å være et kronisk sår. Bandasjer og utstyr du trenger for å behandle dette såret får du dessverre ikke på blå resept. Men du kan få refundert 90 prosent av utgiftene per kalenderår - minus en egenandel på 1858 kroner. Du må selv legge ut og ta vare på kvitteringene for det du kjøper. Be legen din hjelpe deg med å fylle ut søknaden til Helfo.

Dersom hjemmetjenesten hjelper deg med å stelle såret mellom kontrollene på sykehuset, skal de stå for utgiftene til behandlingen. Da kan du ikke søke om refusjon.

Ortopedisk fottøy: For å få støtte til ortopediske hjelpemidler må du ha en varig (over to år) nedsatt funksjonsevne. Hjelpemiddelet må være nødvendig for å opprettholde et alminnelig funksjonsnivå, og det må være rekvirert av godkjent spesialist.

For å få stønad, må fottøyet være laget av en leverandør som har rammeavtale med NAV. En ortoped eller spesialist i indremedisin kan skrive ut henvisning til Nav på trykkavlastende fottøy.

• Les mer om Navs krav her.
• For ortopedisk fottøy og fotsenger er det innført egenbetaling, se satser her.

Nyttige lenker for tips om fotpleie

Fottøy for deg som har diabetes

Fotstell når du er på ferie