Hva skal legen sjekke når du får diabetes type 2?

Legen stiller diagnosen diabetes type 2 når visse kriterier er oppfylt. 

Fastlegen er ansvarlig for å følge deg opp når du har diabetes type 2, i henhold til Nasjonal faglig retningslinje for diabetes.

 

Når du får diabetes, er det viktig at legen din undersøker og snakker med deg om:

  • symptomer som tørste, vekttap, øyeproblemer, infeksjoner og nedsatt allmenntilstand
  • symptomer på hjerte- og karsykdom
  • sykdommer i familien din
  • etnisk bakgrunn, religion og tradisjon
  • livssituasjonen din
  • kosthold
  • levevaner som fysisk aktivitet, røyking, vektendring, stressbelastning og søvn
  • medisinbruk
  • den psykiske helsen din og mulighet for mestring av livet med diabetes
  • søvnapné og snorking

 

Legen bør også gjøre disse testene:

  • Måle blodtrykk
  • Undersøke føttene dine for fotsår eller nerveskader
  • Ta EKG av hjertet ditt dersom du er over 50 år
  • Veie deg eller måle deg rundt livet
  • Måle høyden din
  • Måle langtidsblodsukkeret ditt (HbA1c)
  • Måle kolesterol
  • Gjøre en nyrefunksjonsprøve (e-GFR) 
  • Ta en urinprøve for å sjekke at nyrene dine har det bra

 

Dine behandlingsmål

Hovedmålene i diabetesbehandlingen er å senke og stabilisere blodsukkeret, hindre utviklingen av komplikasjoner og sikre god livskvalitet.  Dette oppnår du først og fremst gjennom sunne levevaner, og det betyr at du selv må ta ansvar for mye av behandlingen.

Sammen med legen må du finne fram til hva som er realistiske og viktige mål for deg. Dere bør sette opp mål for fysisk aktivitet, vekt, langtidsblodsukker, blodtrykk og kolesterol. Du bør også få tilpassede råd om kosthold.

Dette er behandlingsmålene som anbefales for pasienter med diabetes type 2:

Levevaner:

  • Regelmessig fysisk aktivitet (minst 150 minutter i uken)
  • Sunt kosthold
  • Vektreduksjon ved behov (5%-10% varig vektnedgang). Større vekttap kan være ønskelig ved betydelig fedme. Å unngå vektøkning kan også være viktig.
  • Røykeslutt ved behov.

Blodsukker:

  • De fleste: Langtidsblodsukker (HbA1c) omkring 53 mmol/mol (7 %)
    Hos noen, særlig yngre og nydiagnostiserte, som forholdsvis lett når behandlingsmålet ved å endre livsstil og ev. bruke 1-2 legemidler, kan det være aktuelt med lavere behandlingsmål (for eksempler HbA1c omkring 48 mmol/mol (6.5 %)).
  • Type 2 med alvorlige komplikasjoner: Langtidsblodsukker (HbA1c) 53-64 mmol/mol (7-8 %)
  • Personer på sykehjem/betydelig nedsatte leveutsikter: Blodsukker <14 mmol/l

Blodtrykk:

  • De fleste: under 135/85 mmHg
    (vurder oppstart med blodtrykksenkende tabletter ved blodtrykk over 140/90 mm/Hg)
  • Eldre pasienter over 80 år eller de som blir svimle når de reiser seg: under 150/85 mmHg

Kolesterol:

  • For personer som ikke har hatt hjerteinfarkt eller hjerneslag (40-80 år): LDL-kolesterol under 2,5 mmol/L

  • For personer som har hatt hjerteinfarkt eller hjerneslag: LDL-kolesterol under 1,8 mmol/L

Målene kan tilpasses din livssituasjon og helsetilstand.

 

Din behandlingsplan

Med utgangspunkt i din diagnose, skal du og legen din lage en individuell behandlingsplan. Denne bør inneholde konkrete tiltak som hjelper deg å oppnå behandlingsmålene som er relevante for deg. Det kan for eksempel være en måltidsplan, plan for fysisk aktivitet, eller rådgivning knyttet til egenbehandling.

Innholdet i behandlingsplanen er det i stor grad du selv som er ansvarlig for. Derfor er det viktig at den er oppnåelig og realistisk. Det er viktig at du er ærlig med legen om hva du tror du kan få til. Samtidig skal du våge å utfordre deg selv.

Disse spørsmålene kan hjelpe deg:

  • Hva er det viktigste i din behandlingsplan?
  • Hva er realistiske mål for deg i din hverdag?
  • Hva kan være hindringer for å nå målene?

Målene skal være mulig å håndtere. Da kan det også være nyttig å dele dem inn i hverdagsmål og langsiktige mål.

Eksempler kan være:

  • Hverdagsmål: at hverdagen din blir minst mulig påvirket av sykdommen
  • Langsiktig mål: at du ikke får alvorlige komplikasjoner

Eller

  • Hverdagsmål: at du tar en sykkeltur hver dag
  • Langsiktig mål: at du går ned 5 kg i vekt innen seks måneder

Disse målene henger naturligvis sammen. Men det kan være overveldende å tenke på alt du må gjøre for å unngå komplikasjoner. Det er derimot håndterbart å tenke: «Dette gjør jeg for at denne mandagen skal bli en god dag.»

Husk at både behandlingsplanen og målene ikke er fastsatt for alltid. De kan endres hvis du eller legen ser behov for det. Er det noen mål som ikke er oppnåelige for deg i dag, kan du tilpasse dem. Du må oppleve at dette er noe du kan få til.

 

Hva er et diabeteskurs?

Diabeteskurs er et offentlig opplæringstilbud om egenbehandling som alle som får diabetes har krav på. Kunnskap om egenbehandling styrker din evne til mestring og minsker faren for komplikasjoner.

 

Slik er diabeteskurset:

  • Du får lære om diabetes, om behandling, mestring av hverdagen med sykdommen, rettighetene dine og videre oppfølging.
  • Programmet skal strekke seg over minimum 7 timer, og du må være til stede minst 80 prosent av tiden.
  • Opplæringen skjer i små grupper.
  • En lege har ansvar for innholdet og gjennomføringen av kurset. Selve kurset kan bli holdt av helsepersonell som for eksempel diabetessykepleier, fotterapeut, ernæringsfysiolog og en brukerrepresentant.
  • Må du reise for å delta på kurset? Du kan få reisen dekket ved å henvende deg til Pasientreiser. Husk å ta vare på all dokumentasjon, både kvitteringer og skriv om kurset og hvor det foregår.
  • Du kan få sykmelding for å være med på kurset.

Legen din skal henvise deg til diabeteskurs på nærmeste sykehus eller i kommunen. Ta kontakt med ditt nærmeste Lærings- og mestringssenter for informasjon om når og hvor neste kurs avholdes.