Behandling med insulin

Du har sikkert mange spørsmål når du skal begynne med insulin. Her har vi forsøkt å samle det vi mener du trenger å vite. Om det fortsatt er noe du lurer på etter å ha lest dette, kan du kontakte oss på Diabeteslinjen.

Trenger du insulin når du har diabetes type 2?

Når du får diagnosen måler legen blodsukkeret ditt og langtidsblodsukkeret (HbA1c). Avhengig av verdiene vurderer legen om du trenger behandling med medisiner i tillegg til å endre levevaner.

Noen får insulin fra starten:

Dersom blodsukkeret ditt er veldig høyt, kan det være at du må starte med insulin med en gang. Insulin er det som får blodsukkeret raskest og mest effektivt ned til normale verdier. Når du har gjort andre nødvendige endringer for å få ned blodsukkeret, kan du muligens trappe ned på dosene eller slutte med insulin igjen. Det vil også være avhengig av om kroppen din lager nok insulin. Det kan du få svar på gjennom en prøve som kalles c-peptid.

Andre får insulin etter hvert:

Du som har hatt diabetes type 2 i mange år, kan komme til å oppleve at medisinene virker dårligere og at blodsukkeret stiger nesten uansett hva du gjør. Det er fordi sykdommen endrer seg, og fordi kroppen lager mindre insulin med alderen. Da vil det være nødvendig å begynne med insulin. I noen tilfeller må du behandles på samme måte som en med diabetes type 1 – med både langtidsvirkende insulin én til to ganger i døgnet og hurtigvirkende insulin til måltidene dine. Men de fleste starter bare med langtidsvirkende insulin. Så vurderer legen etter hvert om du også trenger hurtigvirkende.

Hvordan lærer du å bruke insulin, og mye skal du ta?

I Nasjonal faglig retningslinje for behandling av diabetes er legene anbefalt å gjøre følgende når du skal starte med insulin:

• Lær pasienten blodsukkermåling og riktig injeksjonsteknikk.
• Be pasienten måle fastende blodsukker daglig.
• Start med 10 E (enheter) til natten
• Øk insulindosen med 4 E hvis verdiene tre dager etter hverandre er over 10 mmol/l og 2 E ved fastende blodsukker 6-10 mmol/l
• Hvis pasienten får føling eller har flere målinger av fastende blodsukker under 4 mmol/l: Reduser med 2 (-4) E.

Hva som skal være mål for blodsukkeret, er individuelt. Det må du og legen din bli enige om når du starter med insulin. Du må også lære deg å måle blodsukkeret ditt. Sammen med legen din finner du ut når og hvor ofte du skal måle det.

Det kan også være at du og legen din blir enige om andre opptrappings/justeringsplaner enn de som er angitt over. Dosene i tabellen er veiledende. Noen har behov for langt høyere doser insulin, mens andre trenger bare litt for å få blodsukkeret ned til sitt mål. Det finnes ingen grense for hvor mye insulin du kan trenge; det er blodsukkeret ditt som vil være fasiten på det.

Hva slags insulin og hvor ofte?

De fleste med diabetes type 2 starter opp med et middels langtidsvirkende insulin kalt Insulatard, Humulin NPH eller Insuman basal. Dette insulinet må blandes før hvert bruk.

De fleste starter med en dose på kvelden. Dette insulinet begynner å virke omtrent én og en halv time etter at du har satt det, og virker sterkest mellom 4-12 timer etter at det er satt. Det virker litt utover neste dag, men da vil effekten begynne å avta. Noen trenger derfor å sette en dose på morgenen slik at den kan virke utover dagen.

Merker du at du trenger å sette doser både morgen og kveld, bør du snakke med legen din om å bytte insulintype. Det gjelder særlig dersom du våkner på natten med symptomer på lavt blodsukker. Sammen med legen vurderer du om du skal prøve et annet langtidsvirkende insulin som har lengre virketid og virker mer stabilt gjennom døgnet.

Hvordan virker insulin i kroppen?

Insulin er et hormon som dannes i betacellene i bukspyttkjertelen. Insulin sørger for sukkeret fra maten vi spiser blir omdannet til energi i kroppen.

Når blodsukkeret stiger, for eksempel etter et måltid, skiller bukspyttkjertelen ut mer insulin. Insulinet virker som en «nøkkel» som slipper sukker fra blodet inn i cellene. Dermed går blodsukkeret ned. Sukkeret blir også tatt opp i muskelvevet og leveren. Der blir det brukt som energi eller lagret som reserveenergi, noe som også fører til at blodsukkeret synker.

Alle må ha insulin for å leve. Men hvis du har diabetes, lager ikke kroppen din nok insulin, eller så virker ikke insulinet som det skal.

For de som har diabetes type 1, har kroppen sluttet helt å lage insulin. De må derfor selv tilføre insulin for å regulere blodsukkeret.

Ved diabetes type 2 lager kroppen fortsatt insulin, men cellene er ofte mindre mottakelige for insulinet. Dette kalles for insulinresistens. Da går behandlingen ofte ut på å behandle insulinresistensen, gjennom kosthold, fysisk aktivitet og medisiner. Ved veldig høyt blodsukker er det også behov for å tilføre insulin. Sykdommen endrer seg med årene, slik at mange må begynne med insulin når de har hatt sykdommen i mange år.

Hvordan behandler du med insulin?

Insulinbehandling går ut på å etterligne funksjonen til bukspyttkjertelen, ved å tilføre kroppen insulin når blodsukkeret stiger.

Injisering og utstyr

Insulin kan ikke tas som tablett, fordi det brytes ned i fordøyelsen og blir ødelagt. Derfor må du injisere eller sprøyte inn insulinet under huden. Legen skal lære deg riktig injeksjonsteknikk.

Lavt blodsukker og insulinsjokk

Det skjer sjelden at personer med diabetes type 2 får for lavt blodsukker når de bruker insulin. Men det kan skje, og da er det viktig at du vet hva du skal gjøre. Du som bruker hurtigvirkende insulin i tillegg til langtidsvirkende, har størst risiko for å få alvorlig lavt blodsukker.

Spesielt når du bruker hurtigvirkende insulin, er det ikke alltid lett å beregne akkurat den dosen du trenger. Setter du for mye kan det føre til lavt blodsukker. Dette kan gi symptomer som kalles for føling. Det kan også være at du får lavt blodsukker dersom du har spist mindre enn du pleier en dag, vært mer aktiv eller om du har gått ned i vekt. Da kan det være behov for å justere på dosene, også med langtidsvirkende insulin.

Går blodsukkeret kraftig ned, kan du få insulinsjokk og bli bevisstløs eller falle i koma. Det er den mest alvorlige effekten av insulinbehandling, og det er viktig at både du og de rundt deg vet hva dere må gjøre hvis blodsukkeret blir for lavt.

På grunn av farene som kan oppstå når blodsukkeret blir for lavt, er det spesielle regler som gjelder hvis du skal ha førerkort når du bruker insulin.

Måling av blodsukkeret og beregning av insulindose

Hvor mye hurtigvirkende insulin du trenger og hvor ofte du må sette det, finner du blant annet ut av ved å måle blodsukkeret. Er blodsukkeret høyt, må du ta insulin. Er det synkende, må du ta mindre insulin, eventuelt spise noe for å få blodsukkeret opp igjen.

En spesiell utfordring med diabetes er at behovet for insulin varierer gjennom døgnet. Insulinbehovet avhenger av hvor fysisk aktiv du er, hva du spiser, om du er syk eller stresset og mye annet. Du må derfor overvåke blodsukkeret ved å måle ofte, og justere insulindosene selv.

Også du som bruker bare langtidsvirkende insulin bør gjøre vurderinger av dosene. Kanskje bør du endre på dosen dersom du ofte ligger over eller under målet for blodsukker som du og legen din ble enige om.

Her får du insulin og utstyr

Insulin og utstyret du trenger for å bruke insulinet, får du på apoteket. Du trenger kanyle, blodsukkerapparat og utstyr til bruk av blodsukkerapparat.

Dette får du på refusjon

Insulin, utstyr til bruk av insulin (kanyler), og utstyr til blodsukkermåling får du på blå resept.

Dette må du kjøpe selv

Blodsukkerapparat må du kjøpe selv. Men du kan få det billig eller gratis gjennom kampanjer på apotek, eller gratis fra leverandør. 

Du må også selv betale for hette/lokk til insulinpenn for å huske når du satte insulin.  

Hvilke typer insulin finnes?

Vi skiller mellom to hovedtyper insulin: langtidsvirkende (basal) og hurtigvirkende (bolus).

Basaldoser dekker kroppens grunnleggende behov for insulin gjennom døgnet, om natten og mellom måltider.

Bolusdoser er insulin du setter i forbindelse med måltider eller til å korrigere høyt blodsukker når insulinbehovet stiger. Virkningen kommer raskt. Til dette brukes hurtigvirkende insulin. Det er ikke alle med diabetes type 2 som trenger å bruke bolusdoser/hurtigvirkende insulin, siden det finnes andre medisiner som kan få insulinet du lager til å virke bedre i forbindelse med måltidene.

Hvilken type insulin du skal ha og hvordan du skal dosere det gjennom døgnet, avgjøres sammen med diabetessykepleieren og/eller legen din.

De fleste som har diabetes type 2 blir behandlet hos fastlegen. Da er det viktig at du selv tar initiativ og ber om å få informasjon om hvilke alternativer som kan passe for deg.

Insulinet du injiserer er kunstig fremsatt, men virker på samme måte som ditt eget. Moderne insulintyper klassifiseres på to måter:

• human insulin, som er identisk med menneskelig insulin
• insulinanaloger, som er blitt kjemisk endret for å gi en hurtigere eller mer langsom virkning enn human insulin, slik at behandlingen blir enklere. Hurtigvirkende insulinanaloger har raskere virkning og kortere varighet enn hurtigvirkende human insulin (som brukes veldig lite). De langtidsvirkende insulinanalogene har lengre og jevnere effekt enn langtidsvirkende human insulin.

Hurtigvirkende insulin

Dette er et insulin som suges raskt opp i kroppen etter injeksjon. Det settes først og fremst i forbindelse med måltider for å hindre at blodsukkeret ditt stiger etter at du har spist. Du bruker også hurtigvirkende insulin for å få ned blodsukkeret i andre situasjoner der det er høyt.

Det finnes tre typer hurtigvirkende insulin:

• ultra hurtigvirkende (analog type)
• ekstra hurtigvirkende (analog type)
• hurtigvirkende (human type)

Det er mest vanlig å bruke de ekstra hurtigvirkende insulinanalogene.

Tabellen under gir en oversikt over forskjellige hurtigvirkende insulin, samt hvor raskt og hvor lenge de virker. Vær oppmerksom på at start- og virkningstiden viser et gjennomsnitt (les pakningsvedlegget til ditt insulin). Virkningstiden avhenger av mange forhold som for eksempel injeksjonssted, muskelaktivitet ved injeksjonssted og temperatur. Fra en dag til en annen kan du oppleve at virkningstiden varierer med så mye som 25 prosent.

Langtidsvirkende insulin

Dette insulinet skal dekke kroppens grunnleggende (basale) behov for insulin gjennom døgnet, og er stort sett det de fleste med diabetes type 2 starter med når de må begynne med insulin. Langtidsvirkende insulin kommer også i forskjellige varianter:

• Middels langtidsvirkende insulin tas vanligvis morgen og/eller kveld. Hvor lenge effekten varer, varierer med de ulike typene.
• Langtidsvirkende insulin har lengre virkningstid og flatere virkningsprofil enn de middels langtidsvirkende.
• Kombinasjon ekstra hurtig- og middels langtidsvirkende. Et insulin med middels lang virketid og som virker raskt etter at du har tatt det. Tas i forbindelse med måltid. Dette insulinet var vanligere før, og brukes i mindre grad nå.
• I tillegg finnes kombinasjonspreparater med insulin blandet med GLP-1-analoger som kun brukes i behandling av diabetes type 2.

Tabellen under gir en oversikt over forskjellige langtidsvirkende insulin, samt hvor raskt og hvor lenge de virker. Vær oppmerksom på at virkningstiden viser et gjennomsnitt. Virkningstiden avhenger av mange forhold som for eksempel injeksjonssted, muskelaktivitet ved injeksjonssted og temperatur. Fra en dag til en annen kan du oppleve at virkningstiden varierer med så mye som 25 prosent.

Kan du med diabetes type 2 få insulinpumpe eller CGM?

Alle med diabetes type 1 som behandles med langsomt- og hurtigvirkende insulin, kan få prøve insulinpumpe dersom de ønsker det ut fra bestemte kriterier. Det står i Nasjonal faglig retningslinje for behandling av diabetes.

Det er ikke nevnt noe om de som har diabetes type 2, og dette praktiseres nok ulikt i ulike helseforetak. Det er spesialisthelsetjenesten (sykehusene) som søker om og innvilger behandlingshjelpemidler som insulinpumper og kontinuerlig vevsglukosemåler (CGM eller sensor).

Dersom du bruker både langtidsvirkende og hurtigvirkende insulin, og følges opp av fastlegen din, kan du snakke med han/henne om en henvisning til sykehuset. Der kan de vurdere om dette er hjelpemidler du kan ha nytte av og eventuelt få tilgang til. En faktor som kan være avgjørende, er om du har liten egenproduksjon av insulin og behandles helt likt med en som har diabetes type 1.

Du kan lese mer om behandling med insulinpumpe og fordeler og ulemper her.

Slik bruker du insulinpenn

En insulinpenn er veldig enkel å bruke. Det er en moderne type sprøyte som inneholder injeksjonsmekanismen og insulinampullen i ett. Du stiller inn dosen ved å dreie på enden, og trykker på en knapp for å sette insulindosen.

Du kan velge mellom to typer:

• Ferdigfylt penn som du kaster når ampullen er tom. Du bør skifte nål for hver dose.
• Flergangspenn som du kan bruke om igjen ved å bytte ampulle. Du bør skifte nål for hver dose.

Det er viktig å bruke riktig stikketeknikk for å være sikker på at insulinet fungerer som det skal. Her følger noen tommelfingerregler. Sjekk også bruksanvisningen som følger med pennen din.

Trinn for trinn: å sette insulin med penn

• Sett på spissen/kanylen/nålen. Det er anbefalt kortest mulig nål, 4-5 mm. Denne bør du bytte hver gang du tar en dose. Dette er for å unngå smerter og infeksjon og for ikke å forurense insulinet i ampullen.
• Bland hvis nødvendig. Noen insulintyper, som Humulin, Insulatard og Insuman basal, må blandes før bruk. Rull ampullen i hendene eller vend den om 10-20 ganger til blandingen ser hvit og melkeaktig ut. Ikke rist, da kan du skape skum og bobler.
• Fjern beskyttelseshetten på nålen.
• Test pennen først. Dette er for å fjerne luftbobler og sjekke at pennen virker. Still inn en testdose på 2 enheter, trykk og sjekk at det kommer insulin ut av pennen.
• Still så inn dosen du skal sette. Løft en hudfold, pass på at ikke muskelen følger med. Stikk nålen inn 90 grader vinkel og trykk.
• Stikk eventuelt i låret. Det er anbefalt at du setter Insulatard, Humulin NPH og Insuman basal i låret.
• Tell sakte til ti før du trekker ut nålen. Da unngår du at det blir igjen insulin i pennen som du ikke får i deg.
• Sett beskyttelseshetten på nålen igjen og kast nålen på en forsvarlig måte i for eksempel en plastboks eller brusflaske.

Flere råd om injisering

• Hvor på kroppen bør du stikke? Mange velger å sette langtidsvirkende insulin i låret og hurtigvirkende insulin i magen. Insulatard, Humulin NPH og Insuman skal settes i låret, men annet langtidsvirkende insulin kan settes der du foretrekker. Det anbefales å sette insulinet på samme område hver gang (husk å variere stikkested innenfor området) for å sikre at virkningstiden til insulinet starter likt hver gang du setter en dose.  
• Det er viktig å bytte nål og variere stikkstedet. Da unngår du sår og infeksjoner. Det bør være omtrent en fingerbredde avstand mellom stikkstedene. Lag et system. Du kan for eksempel tenke deg at huden er et nett med ruter der hver rute er 1 x 1 centimeter. Du kan også bruke et rotasjonsskjema som du legger på huden. Spør etter det hos legen eller last ned her.
• Se opp for fettputer/arrvev. En slitt nål kan gi deg fettputer eller arrvev i huden. De kalles infiltrater på fagspråket. Dette kan også oppstå dersom du setter insulinet for ofte på samme sted. Injiserer du i disse, kan virkningen av insulinet bli påvirket og gi store svingninger i blodsukkeret.
• Sikre at du stikker i underhuden og ikke muskelen. Insulinet skal suges opp i underhudsvevet/fettet. Ved å bruke kort nål minsker du risikoen for å treffe i muskelen. Bruk tommel og pekefinger når du løfter hudfolden, og grav ikke fingrene for dypt ned. Treffer du en muskel, kan insulinet bli tatt opp for raskt.
• Oppbevar utstyret riktig. Pennen bør oppbevares i romtemperatur og ikke utsettes for frost eller direkte sollys. Uåpnet insulin og reservepenn oppbevares i kjøleskap.

Hva hvis du sliter med å stikke deg?

• Kanskje bruker du en nål som er for lang? Det anbefales å kun bruke nåler på 4-5 mm.
• Det er viktig at du bytter nål fra gang til gang, ellers kan spissen bli bøyd og gjøre stikkene vondere.
• Det finnes utstyr for å injisere uten nål. Spør legen din om dette.

Snakk med en lege eller diabetessykepleier for opplæring og flere gode råd.

Har du satt for stor dose insulin? Dette gjør du.

Det kan være lett å glemme seg og sette for stor dose, eller to doser tett etter hverandre. For mye insulin eller insulinstimulerende tabletter kan gi deg lavt blodsukker. Det skjer når det blir så mye insulin i blodet at blodsukkeret blir under 3,9 mmol/l. Du bør straks få i deg sukkerholdig drikke eller mat. Fortsetter blodsukkeret ditt å synke kan du få insulinsjokk. Da må andre hjelpe deg og ringe 113.

Hva skjer hvis du setter mindre insulin enn du trenger?

Hvis du tilfører kroppen mindre insulin enn den har behov for, vil du få høyt blodsukker. Høyt blodsukker over lengre tid kan skade kroppen på sikt. Mange av de komplikasjonene som ofte følger med diabetes skyldes at blodsukkeret har vært for høyt over tid.

Har du glemt å ta insulin? Dette gjør du.

Selv den mest erfarne kan glemme å ta insulinet sitt. Hvis dette skjer med deg, er det viktigste at du vet hva du skal gjøre når du oppdager det.

Vær oppmerksom på symptomene på høyt blodsukker:

• tørste
• mye tissing
• trøtthet
• synsforstyrrelser

Høyt blodsukker over lengre tid kan utvikle seg til syreforgiftning. Dette skjer svært sjelden hos de som har diabetes type 2, siden de fleste produserer insulin selv. Men det kan også skje i sjeldne tilfeller dersom du bruker tabletter som hører inn under det vi kaller SGLT2-hemmere.

Hvis du bruker hurtigvirkende insulin, og glemmer å ta det til et måltid, vil blodsukkeret øke. For å senke blodsukkeret igjen, ta insulin basert på erfaring hvor mye du faller i blodsukker av 1 E hurtigvirkende insulin.

Hvis du har glemt å ta langtidsvirkende insulin, er tiden avgjørende for hvordan du skal håndtere situasjonen:

• Hvis mindre enn 5-6 timer har gått, kan du ta den manglende dosen.
• Hvis det har gått mer enn 5-6 timer, vurder å droppe dosen helt eller ta en mindre dose, selv om det betyr at blodsukkernivået blir høyt. Mål deg ofte og korriger eventuelt med hurtigvirkende insulin fram til det er tid for å sette basaldosen igjen.

Tips for å huske å ta insulin

Finn et system som virker for deg. Her er noen forslag:

• Kryss av på et lite kort eller i ei dagbok hver gang du tar insulin
• Still inn en alarm på mobiltelefonen din
• Bruk insulinpenn med minne. De viser når du sist tok insulin og hvor mye

Hvorfor går ikke blodsukkeret ned?

Hvis du merker endring i effekten av insulinet, bør du vurdere om det har noe med oppbevaring, bruk eller dosering å gjøre. Er det problemer med selve insulinet eller insulintilførselen/utstyret? Eller er det endringer i kroppen eller i måten du lever på som kan ha senket insulinfølsomheten?

Dette kan du sjekke dersom insulinet ikke virker som tidligere:

• Har insulinet blitt oppbevart som anbefalt?
• Blandet du insulinet godt nok før bruk? Hvis du bruker uklart insulin, og har glemt å blande penna en gang før du har satt dosen, så må du kaste den og ta i bruk ei ny penn.
• Har du brukt insulinpennen på riktig måte? Kan du ha truffet en muskel eller blodåre?
• Husket du å bytte spiss? Gamle spisser kan tette seg og slik at du får feil dose.
• Var det luftbobler i ampullen? Små bobler har lite å si, men store bobler kan fortrenge insulinet i ampullen og gi deg unøyaktig dosering.
• Satte du insulinet på det mest effektive stedet for dosen – i magen eller låret/baken?
• Kan du ha satt insulin i en fettpute/infiltrat? Et tegn kan være at du kjente stikket dårligere. Infiltrater synes ikke alltid utenpå, så du må kjenne etter på huden om du har de ved å stryke fingrene ganske hardt over området du setter insulin og kjenn om det er noen kuler under huden. Det kan være lettere å kjenne etter om du er avkledd, avslappet og gjerne stående.

Andre årsaker til at insulin ikke virker 

Når kroppen ikke reagerer godt nok på insulin, kalles det for insulinresistens, eller nedsatt insulinfølsomhet. Insulinresistens kan oppstå både ved diabetes type 1 og type 2.

Dette kan svekke insulinfølsomheten og øker insulinbehovet:

• røyking
• medisiner som kortison og prednisolon
• hormonendringer som ved pubertet, menstruasjon, overgangsalder og svangerskap
• overvekt
• feber eller infeksjon

Slik oppbevarer du insulin

• Insulin tåler verken direkte sollys, for høye temperaturer eller for lave temperaturer.
• Har du med insulin ut i kulden? Oppbevar det nært kroppen så det ikke blir for kaldt. Insulinet mister sin virkning hvis det fryser. Bruk gjerne en thermopose.
• Er det varmt og over 30 grader? Oppbevar insulinet i en FRIO kjølemappe eller lignende (undersøk med dine lokale apotek eller søk/kjøp på nett).
• Insulin som er åpnet, holder i omtrent fire uker i romtemperatur (Se pakningsvedlegg på insulinet du bruker).
• Uåpnet insulin oppbevarer du i kjøleskapet. Kjøleskapet skal holde mellom 2 og 8 grader. Temperaturene i kjøleskap kan variere. Ikke oppbevar insulinet i døren eller bakerst der det er kaldest.
• Har det kommet blod i ampullen? Da må du kaste insulinet.

Hva gjør du hvis du har gått tom for insulin og ikke får tak i mer?

• Pass på å alltid ha oppdaterte resepter. Det kan du sjekke på helsenorge.no
• Noen apotek tilbyr å sende ut melding når det nærmer seg tid for at du bør hente ut mer.
• En hovedregel når du skal ut og reise, er å alltid ha med seg dobbelt så mye insulin som det du vanligvis bruker. Skulle du likevel havne i en situasjon der du står uten insulin må du raskest mulig henvende deg til legevakt eller sykehus for å få hjelp.

Kan du bytte insulintype?

Absolutt. Men vær oppmerksom på om det er hurtig- eller langtidsvirkende insulin du får. Og dersom du bytter til en ukjent type insulin, er det lurt å være ekstra oppmerksom på virkningen. I starten kan det være lurt å sette litt mindre enn normalt og måle blodsukkeret ofte for å se hva som skjer. Snakk med legen eller diabetessykepleieren din.

Kan du gå opp i vekt av å bruke insulin?

Når du først starter med insulin, kan du gå opp noen kilo i vekt. Over tid og med riktig kosthold, aktivitetsnivå og dosering, vil vekten stabilisere seg for de fleste.

Kan insulin gi allergisk reaksjon?

Noen få får allergiske reaksjoner på insulin. De reagerer som oftest på tilsetningsstoffer, og ikke på selve insulinet. Det kan hjelpe å bytte til en annen insulintype.

Er insulin trygt for gravide og ammende?

Ja, ingen forskning tyder på at insulin påvirker fosteret når du er gravid eller babyen når du ammer. Det er likevel verdt å merke seg at nyere insulintyper ikke blir godkjent for bruk av gravide med én gang de kommer på markedet, så det er lurt å sjekke før du planlegger å bli gravid. Spør legen eller diabetessykepleieren din.

Fakta:

• God blodsukkerkontroll er viktig i graviditeten, fordi høyt blodsukker kan være skadelig for både mor og barn.
• Det er ingenting som tyder på at lavt blodsukker hos mor skader barnet.

Her kan du lese mer om graviditet og diabetes

Skal du ta insulin når du ikke spiser?

Kroppen trenger insulin hele døgnet, men du som har diabetes type 2, lager i de fleste tilfeller noe insulin selv. Du bør snakke med legen din dersom du skal faste til en operasjon, eller dersom du er syk og usikker på om du bør sette insulin. Dersom du bruker både langtids- og hurtigvirkende insulin og blir syk, er det viktig å følge med på blodsukkeret og justere insulindosene ut fra hva målingene viser.

Kan du drikke alkohol når du bruker insulin?

Ja, det kan du, men hvis du får lavt blodsukker, vil leveren ha redusert evne til å øke blodsukkeret igjen. Årsaken er at leveren er opptatt med å bryte ned alkoholen og «glemmer» blodsukkeret. Lavt blodsukker i alkoholpåvirket tilstand kan derfor være mer alvorlig. Når du er påvirket av alkohol, kan symptomene på føling være vanskeligere å oppdage, både for deg selv og de rundt deg.

Du bør lære deg hvordan blodsukkeret ditt påvirkes av alkohol. Drikk alkohol de første gangene i trygge omgivelser og sammen med folk som kjenner deg. Dette vil hjelpe deg å finne ut hvilke justeringer av insulinet og andre tiltak som fungerer for deg når du drikker alkohol.

Hvis du har drukket alkohol, er det fornuftig å måle blodsukkeret før du legger deg. Er blodsukkeret lavt, bør du spise noe og redusere insulindosen til natten.

Dersom du tar hensyn til disse forholdene vil insulinbruk ikke være til hinder for en forsiktig og fornuftig bruk av alkohol.

Les mer om alkohol og diabetes her