Hvorfor gå ned i vekt?

Hvis du har diabetes type 2 og har en BMI (kroppsmasseindeks) i kategorien overvekt eller fedme (25+), kan du ha god nytte av å gå ned i vekt.

En vektnedgang kan virke positivt på både blodsukker, kolesterol og blodtrykk. Du får også lavere risiko for å utvikle diabeteskomplikasjoner.

Studier viser at hvis du klarer å gå ned 5-10% av utgangsvekten din, så kan symptomene på diabetes type 2 forsvinne helt. Dette er individuelt, men bare å gå ned noen få kilo er positivt for helsen din.    

Du oppnår vektnedgang først og fremst gjennom å endre kostholdet og være mer fysisk aktiv. 

Helsedirektoratets anbefaler at alle med diabetes og overvekt eller fedme bør få tilbud om hjelp til å endre levevaner og skal følges opp i minst seks måneder.

Har du en frisklivssentral i kommunen din, kan det være et fint sted å starte. Be fastlegen din henvise deg, eller ta kontakt selv.    

I enkelte tilfeller kan legen også anbefale andre tiltak for å fremme vektnedgang, som bruk av vektredusenrende medisiner (for eksempel Ozempic) eller fedmeoperasjon. 

På Helsenorge kan du lese mer om behandling av overvekt og fedme

Slik bør du spise når du skal ned i vekt

Nøkkelen til å gå ned i vekt er alltid å forbrenne mer energi (kalorier) enn du får i deg gjennom mat og drikke. Det finnes mange metoder for å bli kvitt kiloene. Men har du diabetes type 2 er det viktig å gjøre det på en sunn måte. Snakk med legen din for å få råd tilpasset din situasjon. 

Noen tommelfingerregler:

Du bør generelt spise... 

  • grovt: mat med mye fiber sørger for at du forbrenner karbohydrater langsommere. Du føler deg mett lenger.
  • grønt: grønnsaker er rike på næringsstoffer og fiber som gjør deg mett. Samtidig inneholder de lite karbohydrater.
  • magert: Du med diabetes type 2 har forhøyet risiko for å få hjerte-kar-sykdommer. Derfor bør du være forsiktig med ekstreme lavkarbokurer der mettet fett skal erstatte karbohydrater i kosten.
  • realistisk: Dietter og kurer kan ha effekt, men de fleste synes det er vanskelig å leve med over tid. Velg derfor et kosthold du kan klare å opprettholde over lang tid.

Flere tips

Vær obs på fettet! Nøtter, frø og avokado er eksempler på sunne matvarer som du bør spise lite av fordi de inneholder mye fett. Fett inneholder over dobbelt så mange kalorier som karbohydrater og proteiner. Det gjelder uansett om det er såkalt «sunt» fett eller «usunt» fett av den mettede typen.

Vær obs på kornvarene! Grovt brød er sunt og bidrar med mange viktige næringsstoffer. Men visste du at bare én brødskive inneholder omtrent 100 kalorier? Spis gjerne grovt brød og fullkornpasta, men tenk over hvor mye du spiser av kornvarer hvis du også vil ned i vekt.

Spis flere grønnsaker! Grønnsaker metter godt og lenge fordi de inneholder mye fiber. Samtidig inneholder de få karbohydrater. La grønnsaker være en stor del av hvert måltid, og bruk for eksempel oppskårede grønnsaker som mellommåltider.

Kutt ned på drikke med sukker og alkohol! Det er mange kalorier i juice, sukret brus og saft og alkoholdrikker. Slike drikker metter lite, og du spiser som regel mat i tillegg. Dermed får du lett i deg dobbelt opp med kalorier.

Finn din egen spiserytme! Du har sikkert hørt at det er lurt å spise mange, hyppige og små måltider. Det stemmer ikke for alle. Noen sliter med at de overspiser til alle måltider, uansett hvor hyppig de spiser. Finn den måltidsrytmen som passer best for deg.

På våre kostholdssider finner du flere råd om sunn mat og mange blodsukkervennlige oppskrifter.

 

Slik virker fysisk aktivitet når du skal ned i vekt

Regelmessig fysisk aktivitet:

  • forbrenner energi
  • bidrar til jevn god forbrenning.
  • gjør kroppen din friskere og sterkere
  • forebygger at du legger på deg igjen.
  • kan gi deg bedre mental helse
  • kan gi deg motivasjon.

Fysisk aktivitet sørger dessuten for at du styrker eller i det minste beholder muskelmassen. Det motsatte kan skje hvis du bare fokuserer på å spise mindre og mister kiloene veldig raskt. Da får du mindre muskelmasse.

Bruk de store muskelgruppene hvis du vil at aktiviteten skal ha best mulig effekt.  Du bruker de store muskelgruppene både når du går, går på ski, sykler, løper, svømmer, danser eller driver med aerobiclinkende aktiviteter.

For at treningen skal virke på forbrenningen og vekten, må den:

  • ha en viss varighet (minst 30 minutter daglig, eller til sammen 150 minutter i uka)
  • ha en viss intensitet - økt puls og litt svett i pannen
  • ha en viss hyppighet (bli en fast rutine uten for mange avbrudd).

Derfor er ikke det viktigste hvilken form for fysisk aktivitet du velger eller foretrekker, men at fysisk aktivitet blir en fast del av hverdagen – for eksempel ved at du velger trappa der du kan, går eller sykler til og fra jobb.  Velg en aktivitet du synes er morsom, da er det lettere å ha en fast rutine.

Les hva forskningen sier om trening som forebygger

 

Vektreduserende medisiner

Noen diabetesmedisiner kan også bidra til vektnedgang. Det gjelder spesielt typen GLP-1-analog, hvor det mest kjente er Ozempic. Medisinen fungerer ved å øke metthetsfølelsen og redusere sult, slik at man spiser mindre. Medisinen tas vanligvis som sprøyte.

GLP-1-analogene Ozempic, Victoza, Trulicity og Rybelsus er utviklet først og fremst for å senke blodsukkeret hos pasienter med diabetes type 2, men noen kan i tillegg ha vektnedgang som sideeffekt.

Andre GLP-1-analoger som for eksempel Wegovy og Saxenda er utviklet spesielt for fedmebehandling og gir større vektnedgang.

Alle medisinene mot overvekt skal kun tas som del av et tilpasset kostholds- og aktivitetsregime, og det er begrenset hvem som kan få det på blå resept. Legen din må vurdere om du oppfyller kriteriene for å få behandlingen.

Les mer om GLP-1-analoger og andre diabetesmedisiner her

Les våre nyhetssaker om tilgangen på Ozempic her

 

Vektreduserende kirurgi

Det er alltid best å redusere vekten gjennom et sunt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet. Hvis du er blant dem som har forsøkt, men som ikke klarer å gå ned i vekt ved egen hjelp, og der vekta gir helseproblemer, så kan kirurgi være et alternativ.

Slankeoperasjon endrer anatomien i fordøyelseskanalen din for å begrense mengden mat du kan spise og fordøye. Kirurgi kan på den måten gi et langvarig og vedvarende vekttap hvis du er en kandidat for et slikt inngrep.

Dette er en stor operasjon som i betydelig grad vil påvirke deg. Du må for resten av livet endre levevaner.

 

Når er fedmekirurgi aktuelt?

Legen som henviser deg, må anse det som lite sannsynlig at du klarer å gå ned i vekt på annen måte enn ved kirurgi. Det vil si at du har hatt adferdsbehandling, kalorirestriksjon, fysisk aktivitet og eventuelt vektreduserende legemidler i minst 6 måneder.

Kirurgi kan være aktuelt ved en kroppsmasseindeks på 35 kg/m² eller høyere med samtidig forekomst av diabetes type 2 som kan bedres med vektreduksjon. Det må ikke foreligge rusmisbruk eller alvorlig psykiatrisk sykdom. Du må være motivert og være i stand til å følge tiltakene som er nødvendige etter inngrepet.

Plager og komplikasjoner etter vektreduserende kirurgi

Dumping, også kalt "tidlig dumping", er vanlig spesielt etter gastrisk bypass og skyldes blant annet at sukkerholdige drikker og matvarer trekker væske inn i tynntarmen. Dette fører til symptomer som; magesmerter, kvalme, oppkast, diaré, slapphet, hjertebank, kaldsvetting og svimmelhet. Disse symptomene oppstår som regel innen en halvtime etter måltidet.

Lavt blodsukker (hypoglykemi), også kalt "sen dumping", oppstår ikke så sjelden etter gastrisk bypass og skyldes trolig at bukspyttkjertelen skiller ut for mye insulin etter et måltid. Lavt blodsukker kan oppstå en til tre timer etter matinntak, symptomene kan minne om dumping. Denne bivirkningen kan oppstå både kort og lang tid etter gastrisk bypass.

Indre brokk og tarmslyng er en alvorlig komplikasjon som kan oppstå både kort og lang tid etter gastrisk bypass. Tilstanden kjennetegnes ved akutt innsettende, og i enkelte tilfeller varierende, kraftige magesmerter. Tilstanden er alvorlig og krever rask vurdering av lege (øyeblikkelig hjelp).

Enkelte pasienter får kroniske magesmerter etter vektreduserende kirurgi, og det er ikke alltid man finner årsaken til dette. Plager og komplikasjoner som kan oppstå etter sleeve-gastrektomi.

 

For mer info, se nasjonal retningslinje for diabetes