Når må du bruke medisiner for å behandle diabetes type 2?

Målet med diabetesbehandlingen er å holde blodsukkeret på et nivå der det ikke skaper plagsomme symptomer eller komplikasjoner.

De fleste med diabetes type 2 får god effekt på blodsukkeret av å legge om kostholdet, gå ned i vekt og bli mer aktiv, og mange kan klare seg uten medisiner en god stund. Men over tid vil insulinproduksjonen likevel gå ned, slik at det blir vanskeligere å regulere blodsukkeret. For mange blir det derfor nødvendig å begynne med medisiner, og kanskje også insulin.

Noen må starte rett på medisin eller insulin, hvis legen mener det er nødvendig for å få blodsukkeret ned raskt. Da er det godt mulig at du kan slutte med medisinene hvis blodsukkerverdiene etter hvert blir mer stabile innenfor anbefalte nivå.

Les mer om egenbehandling i brukerversjonen av Nasjonal retningslinje for behandling av diabetes.

Hvilke medisiner brukes til å behandle diabetes type 2?

Blodsukkersenkende medisiner (antidiabetika på fagspråket) deles inn i flere grupper, ut fra hvordan de virker på blodsukkeret:

  • Metformin: får insulinet du produserer til å virke bedre slik at kroppen lettere kan bryte ned sukkeret i blodet; hindrer også leveren fra å produsere mer sukker (glukose).
    Metformin er medisinen de fleste begynner med.
  • Sulfonylurea (SU): stimulerer bukspyttkjertelen til å lage mer insulin.
  • GPL1-analog og DPP4-hemmer: påvirker hormoner i tarmen som øker insulinproduksjonen, og påvirker appetittfølelsen. DPP4 hindrer nedbrytningen og forsterker effekten av tarmens egne signalstoffer som bedrer insulinreguleringen. GLP1-analog er et medikament som inneholder en ekstra mengde av disse signalstoffene som du i utgangspunktet har lite av.
  • SGLT2-hemmer: får nyrene til å fjerne sukker fra kroppen.

I tillegg til disse medikamentene kommer insulin, som du kan lese om her.

De fleste type 2-medisinene tas som tabletter, men GPL1-analog injiseres i underhuden, som insulin.

Alle medikamentene er på blå resept, noen av dem med vilkår.

Det er viktig å følge legens anbefaling om dosering og bruk, og si ifra hvis du får plagsomme bivirkninger eller ønsker å bytte medisin.

Hvilken medisin passer for meg?

Hvilken behandling som passer for deg, avhenger av din situasjon. Det er vanlig å kombinere flere typer antidiabetika for å oppnå best mulig effekt. Noen medisiner kan for eksempel være gunstigere hvis du har hjerte-kar problemer, eller hvis du ønsker å gå ned i vekt.

Det er utarbeidet egne retningslinjer fra helsemyndighetene for hver medisintype som leger skal følge når de forskriver dem. Ha en åpen dialog med legen din underveis og spør om alternativer.

Metformin som førstevalg

Det fleste starter med metformin. Metformin er anbefalt fordi det har god effekt på langtidsblodsukkeret (HbA1c), gir ingen vektøkning og liten risiko for lavt blodsukker (hypoglykemi).

En del opplever bivirkninger som for eksempel luft i magen eller diaré når de starter med metformin. Derfor er det lurt å begynne forsiktig og trappe sakte opp på dosen. Det er også viktig å ta metformin i forbindelse med et måltid. Bivirkningene går ofte over etter at du har brukt medisinen en stund.

Plages du veldig, kan du forsøke å redusere dosen til bivirkningene forsvinner. Så kan det legges til en annen medisin i tillegg.

Dersom dette ikke hjelper, bør legen foreslå et alternativ til metformin. 

Hvor kan jeg få mer informasjon om medisiner?

Får du ikke nok informasjon fra fastlegen din? Det kan lønne seg å undersøke litt selv og komme med forslag eller ønsker.

Under finner du en oversikt over alle type 2-medisiner som er på markedet i Norge i dag. 

Du kan også spørre vår veiledningstjeneste Diabeteslinjen om råd om behandlingen din.

Metformin

Slik virker det: Reduserer frigjøringen av glukose i leveren og øker insulinfølsomheten og dermed sukkeropptaket i muskler og annet vev. 

Ulemper: Kan gi mage- og tarmplager.

Fås på resept som: 

Metformin og Glucophage 500, 850 og 1000 mg.

Tilgjengelig på blå resept.

 

  • Får insulinet som finnes i blodet til å virke bedre (reduserer insulinresistens), og får leveren til å skille ut mindre glukose.

  • Bidrar til å senke langtidsblodsukkeret (HbA1c) med 10-20 mmol/mol (1-2 %).

  • Førstevalg ved oppstart av blodsukkersenkende legemiddelbehandling av diabetes type 2. Kan også kombineres med andre antidiabetiske medikamenter eller insulin.

  • Lav risiko for føling/hypoglykemi.

  • Lite eller ingen effekt på vekt, kan gi litt vektreduksjon.

  • Kan gi nedsatt matlyst, kvalme, magesmerter og diaré. Du bør derfor ta medisinen til et måltid. Disse bivirkningene blir ofte mindre eller borte etter en tids behandling.

  • Risiko for laktacidose: Metformin kan forårsake en svært sjelden, men svært alvorlig bivirkning som kalles laktacidose, spesielt dersom nyrene dine ikke fungerer skikkelig.

    Du skal derfor ikke ta metformin hvis du:
  • har alvorlig nedsatt nyrefunksjon, eller har forverret nyrefunksjon ved alvorlig infeksjon, f.eks. i lungene, bronkiene eller nyrene.
  • er dehydrert på grunn av langvarig oppkast eller alvorlig diaré.
  • har akutte eller kroniske sykdommer som kan medføre redusert oksygenmengde i kroppsvevet, for eksempel hjerteproblemer eller pustebesvær, nylig hjerteinfarkt, kollaps eller traume.
  • har leverproblemer, drikker mye alkohol eller lider av alkoholisme.

Tas til måltid (under eller rett etter for eventuelt å unngå fordøyelsesbesvær). 

Maksimal daglig dose er 3000 mg som tas som 3 adskilte doser (voksne). Ved svangerskapsdiabetes, er maks anbefalt daglig dose 2500 mg.

 

Sulfonylurea (SU)

Slik virker det: Øker insulinproduksjonen, forutsatt at bukspyttkjertelen fortsatt har litt produksjon igjen.

Ulemper: Kan gi føling (lavt blodsukker).

Fås på resept som:

Tilgjengelig på blå resept.

 

  • Stimulerer bukspyttkjertelen til å produsere insulin.

  • HbA1c senkes 10-20 mmol/mol (1-2 %).

  • Var lenge det viktigste alternativet til metformin. Mest brukt – og foretrukket i de nasjonale retningslinjene – er glimepirid (Amaryl).

  • Gir noe høyere risiko for føling/hypoglykemi.

  • Kan gi litt vektøkning.

  • Kan forårsake lavt blodsukker (hypoglykemi), også langvarig grunnet lang virkningstid. Klassifisert som potensielt trafikkfarlig på lik linje med insulin.

  • Foreskrives fortrinnsvis til pasienter under 65 år uten hjerte- og karsykdom.

  • Utvis forsiktighet ved redusert nyrefunksjon, nedsatt matinntak eller alkoholbruk.

  • Bør ikke benyttes ved nedsatt leverfunksjon eller graviditet/amming.

Amaryl og Glimepirid Teva: Tas morgen.

Glibenclamid og Hexaglucon: Tas morgen og ev. kveld.

 

 

DPP4-hemmer (gliptiner)

Slik virker det: Reduserer nedbryting av GLP1. Stimulerer en viktig prosess i kommunikasjonen mellom tarmen og bukspyttkjertelen ved matinntak og virker også inn på appetittfølelsen (se over).

Ulemper: Ingen.

Fås på resept som:

Tilgjengelig på blå resept med vilkår Refusjon ytes i kombinasjon med metformin til pasienter som ikke oppnår tilstrekkelig sykdomskontroll på høyeste tolererte dose metformin.

 

  • Stimulerer inkretinhormonene i tarmen til å øke frigjøringen av insulin i bukspyttkjertelen. Dette fører til lavere blodsukker. Virker også inn på appetittfølelsen.

  • Finnes i fire varianter (gliptiner). Alle kan brukes sammen med metformin. Sanuvia og Xelevia (sitagliptin) er anbefalt i de nasjonale retningslinjene. .

  • Lav risiko for hypoglykemi

  • Ingen effekt på vekten.

Få.

  • Januvia og Xelevia: Tas en gang daglig på samme tid.
  • Trajenta og Onglyza: Tas en gang daglig når som helst på dagen.
  • Galvus: Tas 1-2 ganger daglig; morgen og ev. kveld.

 

GLP1-analog (inkretinmimetika)

Slik virker det: Stimulerer en viktig prosess i kommunikasjonen mellom tarmen og bukspyttkjertelen ved matinntak og virker også inn på appetittfølelsen. Anbefalt ved overvekt. Injiseres i underhuden daglig eller ukentlig.

Ulemper: Kan gi kvalme, oppkast og diaré.

Fås på resept som:

  • Victoza (liraglutid) 6 mg/ml injeksjonsvæske. 

  • Trulicity (dulaglutid) 0.75 og 1.5 mg injeksjonsvæske. 

  • Ozempic (semaglutid) oppløsning i ferdigfylt penn 0,25 mg (1,34 mg/ml), resp. 0,5 mg (1,34 mg/ml) og 1 mg (1,34 mg/ml). 

  • Rybelsus (semaglutid) tablett 3, 7 og 14 mg.

 

Kombinert med insulin:

  • Xultophy (kombinasjon av Tresiba (insulin degludec) og Victoza (GLP1-analog)

  • Suliqua (kombinasjon av insulin Lantus (insulin glargin) og Lyxumia (GLP1-analog)

 

Tilgjengelig på blå resept, med vilkår Refusjon ytes i kombinasjon med metformin til pasienter som ikke oppnår tilstrekkelig sykdomskontroll på høyeste tolererte dose metformin.

 

  • Virker som det viktige GLP-1-enzymet i tarmen, som personer med diabetes type 2 har for lite av. GLP-1-enzymet påvirker bukspyttkjertelen til å produsere mer insulin, slik at blodsukkeret går ned.

  • Virker også inn på appetittfølelsen.

  • Injeksjonsvæske, settes i underhuden på samme måte som insulin. Én type finnes som tablett.

  • Lav risiko for føling/hypoglykemi.

  • Kan føre til at du går en del ned i vekt. Blir anbefalt spesielt til overvektige. 

  • Kan gi kvalme, oppkast og diaré. Risiko for dehydrering med Lyxumia.

  • Du bør oppsøke lege ved magesmerter.

Oppbevares i kjøleskap (2-8 ºC) før bruk.

Victoza og Lyxumia: Settes i underhuden en gang daglig.

Trulicity, Ozempic: Settes i underhuden én gang ukentlig.

Rybelsus: Tablett inntas en gang daglig morgen, minst 30 minutter før mat/drikke.

 

 

SGLT2-hemmer

Slik virker det: Øker utskillelsen av sukker fra nyrene. Bidrar til vektnedgang. Er spesielt anbefalt for personer med hjerte-karsykdom.

Ulemper: Kan gi alvorlig syreforgiftning (diabetisk ketoacidose).

Fås på resept som:

Tilgjengelig på blå resept med vilkår Refusjon ytes i kombinasjon med metformin til pasienter som ikke oppnår tilstrekkelig sykdomskontroll på høyeste tolererte dose metformin.

 

  • Senker blodsukkeret ved at du tisser ut mer enn normalt av sukkeret som finnes i blodet. Det fører til at blodsukkeret går ned.

  • Den nyeste medisingruppen for behandling av diabetes type 2. Det finnes fire varianter i Norge (glifloziner). Alle kan brukes sammen med metformin.

  • Lav risiko for føling/hypoglykemi.

  • Kan føre til at du går litt ned i vekt.

  • Er spesielt anbefalt for personer med hjerte-karsykdom. Flere studier har vist positiv effekt. LINK

  • Kan gi urinveisinfeksjon og soppinfeksjon på grunn av mye sukker i urinet.

  • Noen pasienter med diabetes type 2 som bruker SGLT2-hemmer har utviklet livstruende syreforgiftning (ketoacidose).

    • Oppsøk hjelp raskt dersom du bruker SGLT2-hemmer og merker symptomer på syreforgiftning: kvalme, oppkast, nedsatt matlyst, magesmerter, tørste, rask pust, uttalt slapphet og døsighet. 

    • Risikofaktorer for SGLT2-assosiert syreforgiftning er lav insulinproduksjon, plutselig reduksjon av insulindose, økt behov for insulin (ved sykdom, kirurgi, høyt forbruk av alkohol), mangelfull ernæring (for eksempel lavkarbodiett) eller tilstander med dehydrering.

    • Ved mistenkt eller bekreftet ketoacidose skal behandling med SGLT2-hemmer avsluttes.

    • Avbryt behandling med SGLT2-hemmer midlertidig hos pasienter som legges inn på sykehus for større kirurgiske inngrep eller for alvorlig sykdom.

Steglatro: En gang daglig morgen

Invokana: En gang daglig, helst før dagens første måltid.

 

Kombinasjonspreparater

For å gjøre tablettbehandlingen enklere, finnes det kombinasjonspreparater.

Fås på resept som:

Eucreas (vildagliptin/metformin) 50 mg/850 mg og 50 mg/1000 mg 

Glyxambi (empagliflozin/linagliptin) 10 mg/5 mg og 25 mg/5 mg

Janumet (sitagliptin/metformin) 50 mg/850 mg og 50 mg/1000 mg

Jentadueto (linagliptin/metformin) 2.5 mg/850 mg og 2.5 mg/1000 mg

Qtern (dapagliflozin/saksagliptin) 10 mg/5 mg

Synjardy (empagliflozin/metformin) 5 mg/850 mg, 5 mg/1000 mg og 12.5 mg/1000 mg

Xigduo (dapagliflozin/metformin) 5 mg/850 mg og 5 mg/1000 mg

Tlgjengelig på blå resept, med vilkår Refusjon ytes i kombinasjon med metformin til pasienter som ikke oppnår tilstrekkelig sykdomskontroll på høyeste tolererte dose metformin.

Dosering: Inntas en eller to ganger daglig.

Andre typer

Glucobay (akarbose) 50 og 100 mg.

Tilgjengelig på blå resept.

Slik virker det: Brukes sjelden i dagens diabetesbehandling. Virker lokalt i tynntarmen slik at det tar lengre tid før sukker tas opp i blodet. Gir mindre stigning i blodglucose etter måltid.

Ulemper: Kan gi «luft i magen» og må ikke brukes ved tarmsykdom.

Dosering: Tas rett før måltid.



Actos og Pioglitazone (pioglitazon) 15 og 30 mg.

Tilgjengelig på blå resept, med vilkår: Refusjon ytes i kombinasjon med metformin til pasienter som ikke oppnår tilstrekkelig sykdomskontroll på høyeste tolererte dose metformin.

Slik virker det: Øker gradvis følsomhet for insulin i lever, fettvev og muskelceller.

 

NovoNorm og Repaglinide (repaglinid) 0.5, 1 og 2 mg.

Tilgjengelig på blå resept etter søknad om individuell refusjon. 

Slik virker det: Hjelper bukspyttkjertelen til å produsere mer insulin og dermed senke blodsukkeret.

 

Kilde: Norsk legemiddelhåndbok og Statens legemiddelverk