Den viktige årskontrollen

Hvorfor er årlige kontroller viktig?

Når du lever med diabetes, kan sykdommen over tid skade blodårene og nervene og føre til en rekke komplikasjoner, som hjerte-kar sykdom, nyreskade, fotsår og skader på øynene.

Disse skadene kan utvikle seg uten at du selv er klar over det. Derfor er det viktig med grundig kontroll hos legen for å fange opp problemer tidlig og starte behandling.

Diabetes er også en sykdom som forandrer seg over tid. På årskontrollen kan du og legen vurdere behandlingsplanen og målene dine, og snakke om hvordan det går med egenbehandlingen. 

Hva skal legen undersøke på kontroll?

Alle med diabetes skal få sjekket følgende minst én gang i året, i følge Nasjonal retningslinje for diabetesbehandling:

• blodtrykk
• HbA1c og dine egne blodsukkermålinger
• vekt (KMI og midjemål)
• føtter (sår, sprekker, feilstillinger, hard hud, nedsatt fotpuls og følsomhet)
• kolesterol og tegn på hjerte-kar sykdom
• røykevaner
• nyrefunksjon (både urin og blodprøve)
• øyne (kontrollere at du får gjennomført regelmessig netthinneundersøkelser)
• ereksjonsproblemer
• kognitiv funksjon og risiko for psykiske problemer, inkludert spiseforstyrrelser
• Injeksjonssteder dersom du bruker insulin (se etter fettkuler i huden)

LAST NED: Her kan du laste ned en utskriftsvennlig versjon av listen.

Husk også tennene! Diabetes påvirker munnhelsen, derfor er også viktig å få sjekket tennene hos tannlegen. Les mer om det her

Hvor ofte skal du på kontroll?

Alle med diabetes skal ha minst én komplett kontroll årlig.

Ved godt regulert diabetes, anbefales det i tillegg minst én rutinekontroll mellom årskontrollene.

Hvor mange kontroller du har i året bør tilpasses dine behov. Du kan for eksempel ha behov for kontroll oftere dersom du:

• nettopp har fått diagnosen.
• får endret medisin eller dosering, har tilleggssykdom, psykiske utfordringer eller en vanskelig livssituasjon.

Årskontrollen er omfattende. Det er ikke sikkert at legen sjekker alt på samme undersøkelse. Noen går gjennom alle elementene på én legetime, mens andre deler det opp gjennom året, på rutinekontroller. Noen leger delegerer elementer i årskontrollen til annet helsepersonell.

Obs! Ikke alle leger husker å sette opp årskontroll. Da er det viktig at du selv ber om å få det!

Slik kan du forberede deg

• Det er viktig at du selv vet hva som skal sjekkes på årskontrollen. Da kan du spørre legen om de undersøkelsene du skal ha. Her kan du laste ned en utskriftsvennlig versjon av listen over undersøkelser.
• Tenk gjennom på forhånd om det er noe annet du vil ta opp med legen. Skriv det gjerne ned. Heftet «Diabetes blå bok» kan også hjelpe deg å holde oversikten. Du kan bestille heftet fra Diabetesforbundet.
• Sjekk hva du skal ta med på kontrollen. Du kan for eksempel bli bedt om å ta med urinprøve.
• Er du usikker på om legen har sjekket alt? Spør! Du og legen må sikre at dere får dekket alt på en måte som fungerer for dere begge.
• Hvis du føler at du ikke får god nok oppfølging, kan du vurdere å bytte fastlege. Les mer bytte av fastlege på Helse Norge

Se også

Webinar: Se overlege Trond Geir Jenssen fortelle om årskontroll og riktig oppfølging

Diabetesbarometeret: Vi setter fokus på egenbehandling

Her kan du finne ut mer om de viktigste tingene som skal sjekkes på kontroll:

HbA1c - langtidsblodsukkeret

Hvorfor er langtidsblodsukkeret så viktig?

HbA1c – langtidsblodsukkeret – måles med blodprøve og sier noe om hvordan blodsukkeret ditt har vært gjennom hele døgnet to–tre måneder tilbake i tid. Det er en god målestokk for reguleringen av det daglige blodsukkeret. Høy HbA1c kan være tegn på at du ofte har høyere blodsukker enn anbefalt.

Forskning viser at for personer med diabetes vil langtidsblodsukker på omkring 53 mmol/mol minske risikoen for komplikasjoner.

HbA1c på 48 mmol/mol eller mer er verdien legen bruker for å sette diagnosen diabetes.

Slik skal legen sjekke langtidsblodsukkeret

HbA1c skal måles på hver kontroll. Det måles vanligvis med et stikk i fingeren eller en blodprøve.

Dette er de anbefalte behandlingsmålene for HbA1c:

Diabetes type 2

• 53 mmol/mol er behandlingsmål for de fleste med type 2.
• 48 mmol/mol er aktuelt behandlingsmål hos noen, særlig yngre og nye med diagnosen, som lettere når behandlingsmålet ved å endre levevaner og eventuelt bruke 1-2 legemidler.

Diabetes type 1

• 53 mmol/mol er behandlingsmål for de fleste med type 1.
• Målet er tilfredsstillende blodsukker gjennom hele døgnet og god livskvalitet. For de fleste betyr det at det daglige blodsukkeret ligger innenfor 4-10 mmol/l gjennom døgnet.
• Det er også relevant å se på tid i målområdet («time in range» på engelsk) i tillegg til HbA1c. Det vil si hvor stor andel av tiden i døgnet blodsukkeret ligger mellom 3,9 og 10 mmol/l.

Felles for alle

• 53–69 mmol/mol er aktuelt behandlingsmål for dem som
  • har hatt sykdommen lenge.
  • har andre sykdommer.
  • har risiko for hypoglykemi.
• Personer på sykehjem og andre med få forventede leveår igjen, kan ha som behandlingsmål å unngå symptomer. Det oppnås hvis blodsukkeret sjelden overstiger 12–14 mmol/l.

Slik kan du passe på blodsukkeret selv

Kosthold: Sunnere levevaner og mosjon kan bidra til bedre blodsukkerkontroll. Sunn mat gir jevnere blodsukker, og aktivitet gjør at insulinet virker bedre.

Daglige verdier: Holder du blodsukkeret mellom 4 og 10 mmol/l gjennom døgnet, vil du nå målet på 53 mmol/mol.

Hvordan bedre blodsukkeret? Dersom du ikke når målet, kan du kartlegge blodsukkeret og hva som påvirker det. Er blodsukkeret utenfor målområdet etter måltider? Da trenger du kanskje mer diabetesmedisin til måltidet. Dersom det er utenfor målområdet når du våkner på morgenen, kan det hjelpe å sette mer insulin kvelden før. Hvis du ikke bruker insulin, tenk gjennom hva du spiser på kvelden. Et annet tips er å være litt aktiv på kveldstid.

Les mer om blodsukkeret her

Føtter

Hvorfor er sjekk av føttene så viktig?

Diabetes gjør deg spesielt utsatt for å utvikle kompliserte fotsår. Går du lenge med forhøyet blodsukker, kan du få nerveskade og nedsatt følsomhet i føttene slik at du ikke merker sår tidlig nok. Du kan også utvikle åreforkalkning som gir dårlig blodsirkulasjon, slik at sår ikke heles godt nok. I verste fall kan fotsår føre til at du må amputere.

Nasjonal retningslinje for diabetesbehandling anbefaler at alle med diabetes type 2, eller alle med diabetes type 1 som har hatt sykdommen i fem år eller mer, skal få undersøkt føttene sine minst én gang i året. Legen skal undersøke deg både for nerveskader/følsomhet og fotsår. Det siste bør du også sjekke selv.

Slik skal legen sjekke føttene

• kartlegge tidligere fotsår eller amputasjon
• undersøke foten (hard hud, sår, feilstilling, hudproblemer)
• vurdere fotpulsen (blodsikulasjonen)
• sjekke for symptomer på nevropati (om du føler prikking/stikking, smerter)
• vurdere følsomheten under føttene ved hjelp av en monofilament-test, eventuelt testing av vibrasjonsfølsomhet med stemmegaffel

Dersom det er påvist risiko for sår skal du få:

• individuelt tilpassede fotsenger eller sko
• jevnlig oppfølging av helsepersonell
• opplæring i daglig undersøkelse av føttene

Du skal henvises umiddelbart til spesialisthelsetjenesten for behandling hvis:

• du har fotsår med infeksjon
• du har fotsår i kombinasjon med nedsatt blodsirkulasjon og følsomhet
• du har nyoppstått fotsår, men har hatt fotsår tidligere
• du har sår under ankelleddet, uten andre risikofaktorer, men som ikke har grodd av seg selv etter tre uker

Det er anbefalt at behandlingen er organisert i multidisiplinært fotsårteam.

Slik kan du passe på føttene selv

• Sjekk føttene dine selv hver dag.
• Plei føttene dine hver dag.
• Bruk riktig skotøy.
• Pass på blodsukkeret.
• Spis sunt, hold deg aktiv, og stump røyken.
• Vurder behandling hos fotterapeut.
• Sørg for at du får føttene sjekket av legen eller diabetespoliklinikken minst én gang i året.
• Søk hjelp med én gang hvis du oppdager sår!

Les mer om føtter her

Øyne

Hvorfor er netthinneundersøkelse så viktig?

Forandringer på øyets netthinne er vanlig ved diabetes, og ofte vil du ikke merke noe selv før skaden er alvorlig. Derfor er regelmessig øyeundersøkelse svært viktig.

De fleste som har hatt diabetes i mer enn 15 år, har en eller annen form for netthinneforandring, også kalt diabetisk retinopati. Det oppstår fordi høyt blodsukker over tid skader de små blodårene i øyet. Dette fører til at det dannes nye kar i netthinnen som blør lett. Ukontrollert vekst av nye blodkar kan gi større blødninger og innskrumping av vev.

Ubehandlet kan retinopati føre til permanent svekket syn eller eller i verste fall blindhet. Derfor er forebygging gjennom regelmessig netthinnesjekk et viktig tiltak. 

Slik skal legen sjekke øynene

Legen sjekker ikke synet ditt selv, men skal sørge for at du blir henvist til øyescreening med netthinnefotografering hos øyelege. 

• Diabetes type 2: Du skal henvises når du får diagnosen
• Diabetes type 1: Du skal henvises fem år etter at du har fått diagnosen

Når du er registrert i øyescreeningprogrammet skal du få innkalling når det er behov for ny fotografering, og eventuell oppfølging hos øyelegen. Resultatet av undersøkelsen avgjør videre oppfølging.

Slik kan du ta vare på øynene selv

• Be legen henvise deg til øyescreening.
• Slutte å røyke om du gjør det, siden røyking øker risikoen.
• Ha best mulig blodsukkerkontroll. De tidlige skadene kan reverseres dersom blodsukkerkontrollen forbedres, men det kan ta et par år før de forsvinner. Fortsetter du å ha høyt blodsukker og høyt langtidsblodsukker, vil prosessen med øyeforandringer fortsette, og det kan føre til en ytterligere skade på netthinnen.

Les mer om retinopati her

Nyrer

Hvorfor er nyreundersøkelse så viktig?

20-40 prosent av personer med diabetes får diabetisk nyreskade. De små blodårene i nyrene kan få skader av høyt blodsukker over tid slik at nyrefunksjonen svekkes. Begynnende nyreskade viser seg ved økt mengde eggehvite (protein/albumin) i urinen. Høyt blodtrykk virker også negativt på nyrene. Derfor må du få sjekket blodtrykket ditt regelmessig og ta urinprøve og blodprøve hos legen hvert år. 

Hvis legen oppdager nedsatt nyrefunksjon, blir du oftest henvist til en spesialist (nefrolog/nyrelege) for videre utredning og behandling.

Slik skal legen sjekke nyrene

• eGFR er en blodprøve som måler nyrefunksjonen. Prøven skal tas årlig, eventuelt oftere hvis legen ser at skadene utvikler seg.
  • Er eGFR under 29, skal du henvises til nefrolog.
• AKR eller U-AKR, urinprøve som måler albumin (proteiner) i urinen. Prøven skal tas årlig, eventuelt oftere hvis legen ser at skadene utvikler seg.
  • To positive analyseresultater er nødvendig for å bekrefte diagnosen.
  • Dersom AKR overstiger 30 mg/mmol eller er over grenseverdien i flere år, skal du henvises til nefrolog.

Det er viktig å få målt blodtrykket. Ved tegn på begynnende nyreskade skal legen vurdere blodtrykksenkende behandling.

Obs! Tall fra Diabetesbarometeret viser at mange med diabetes ikke får sjekket urinen årlig. Minn legen på det!

Kolesterol

Hvorfor er det viktig å sjekke kolesterolet?

Kolesterol er fettstoffer. For mye fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte- og karsykdom. Særlig det vi kaller LDL-kolesterol er skadelig og øker risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag. Personer med diabetes har allerede økt risiko for hjerte-kar-­sykdom, og bør derfor være spesielt oppmerksom på kolesterolverdiene.

Slik skal legen sjekke kolesterolet

Legen sjekker kolesterolet ditt med en blodprøve, vurderer din risiko og starter behandling ved behov.

• For personer i alderen 40–80 år uten kjent hjerte-kar-sykdom, skal legen vurdere behandling med statiner hvis LDL-kolesterolet er over 2,5 mmol/l - samlet risiko er høy
• Ved ekstra høy risiko bør også personer under 40 år vurderes for statinbehandlin.
• Ved kjent hjerte-kar-sykdom bør legen igangsette intensiv statinbehandling

Slik kan du bedre kolesterolet selv

• ha et sunt kosthold
• ha minst 30 minutter fysisk aktivitet hver dag
• reduser stillesitting
• vektreduksjon ved overvekt
• røykeslutt
• drikk mindre alkohol
• unngå for mye stress over tid, sørg for hvile
• kontroller blodtrykket hos fastlegen
• snakk med legen om legemidler til behandling av kolesterol
  
  

Røyking

Hvorfor er det viktig å være røykfri?

Med diabetes har du allerede større risiko for hjerte-kar-sykdom. Da er det ekstra viktig å ikke legge til en ekstra risikofaktor ved å røyke.

Nikotin gir også økt insulinresistens. Det betyr at kroppen trenger mer insulin for å holde blodsukkeret normalt.

Røyking kan hemme blodsirkulasjon til føttene og øker faren for diabetisk fotsår.

Slik skal legen gi råd om røyking

• Helsepersonell bør kartlegge røykevaner hos alle diabetespasienter som røyker. De bør se an motivasjonen din, og gi deg råd deretter.
• Alle som ønsker å slutte å røyke, bør få tilbud om strukturert hjelp til avvenning, for eksempel røykesluttkurs gjennom Frisklivssentralen.
• Alle som ønsker å slutte å røyke, bør vurderes for tilbud om legemidler til røykeslutt.

Dette kan du gjøre selv for å slutte å røyke

• Du kan kjøpe nikotin-erstatning i apotek, som tyggegummi og munnspray. Spør på apoteket hvordan du bør dosere, så du får høye nok doser.
• Reseptbelagte legemidler, enten med eller uten nikotin. Champix er et legemiddel som har vist seg effektivt. Spør fastlegen din.
• Røykesluttkurs på Frisklivsentralen i kommunen din. Se etter et slikt tilbud i din kommune.
• Slutta-appen fra Helsedirektoratet – last ned for Apple eller Android.
  
  

Finn flere gode råd om røykeslutt på Helse Norge

Levevaner

Hvorfor skal vekta sjekkes på årskontroll?

Overvekt og fedme øker risikoen for diabeteskomplikasjoner. Derfor er det viktig at årskontrollen inneholder sjekk av vekt og KMI. Har du diabetes type 2, vil en vektnedgang på 5 til 10 prosent kunne gi deg god effekt på blodsukkeret. Det er fordi insulinet virker bedre dersom du er normalvektig. Også du som har diabetes type 1, reduserer risikofaktorer ved å leve sunnest mulig.

• Nærmere 40 prosent av de med diabetes type 2 har fedme.

KMI-skalaen

KMI (kroppsmasseindeks) er et mål som brukes for å vurdere helsen din. KMI regner ut forholdet mellom høyde og kroppsvekt, det vil si hvor mye kroppsmasse du har i forhold til høyden din.

Du finner en KMI-kalkulator her.

Ifølge FHI har Verdens helseorganisasjon vurdert sammenhengen mellom KMI (kg/m2) og helse for voksne over 20 år slik, uavhengig av alder/kjønn, slik:

Slik skal legen sjekke for levevaner

• Måle vekt, sjekke KMI og midjemål
• Har du diabetes type 2 og overvekt eller fedme bør du få tilbud om et strukturert livsstilsbehandlingsprogram som varer i minst seks måneder. Fokus bør være på kalorirestriksjon, fysisk aktivitet og hjelp til varig atferdsendring. Målet er 5-10 prosent varig vektreduksjon, men større vektreduksjon gir større effekt på blodsukkeret og den generelle formen.

Dette kan du gjøre selv

• Snakk med fastlegen din om vektnedgang og bli enige om en realistisk plan.
• Be om henvisning til Frisklivssentral.
• Vær kjent med vekta di og vei deg regelmessig (én gang i uka).
• Spis sunt i henhold til kostholdsrådene, med mye grønnsaker og annen fiberrik mat. Moderat lavkarbo kan hjelpe deg ned i vekt.
• Finn en fysisk aktivitet som du synes er gøy.
• Vær regelmessig i fysisk aktivitet minst 30 minutter moderat intensitet per dag – slik at du blir litt svett i panna og kjenner at hjertet slår litt mer enn vanlig.
• Forskning viser at støtte motiverer. Hent støtte fra venner, familie eller andre i samme situasjon.

Andre komplikasjoner

Les mer om andre komplikasjoner her