«Er det min skyld?»
Diabetes type 2 omtales gjerne som en «livsstilssykdom». Det er lett å kjenne på skyld og skam hvis du tenker at levevanene dine har vært en utløsende faktor for at du er blitt syk.
Men skyldfølelse er et dårlig utgangspunkt for endring. En positiv innstilling kan derimot skape en god indre motivasjon som hjelper deg å mestre hverdagen, og gjøre de endringene som trengs.
Sterke følelser er normalt
Mange opplever sterke følelsesmessige reaksjoner når de får diabetes. Ofte føles det tyngst den første tiden etter diagnosen. Noen blir deprimerte og holder de tunge tankene for seg selv, mens andre fortsetter å leve som før og vil ikke ta innover seg at de har en kronisk sykdom.
Når du får diabetes, er det gjerne mye fokus på faglig informasjon, opplæring om sykdommen og konsekvensene av den. Men det er viktig å bruke tid på å bearbeide tanker og følelser – både for deg som har diabetes, og dine pårørende.
Kanskje føler du deg alene med sykdommen, og det er lett å gå seg vill i negative tankemønstre. Å vite at det er helt normalt med vonde følelser når man får en diagnose, kan kanskje gjøre det lettere å snakke med andre om hvordan du har det.
Tips til leve bedre med sykdommen
Ikke forvent endring med én gang
Det er ikke sånn at du går ut av legekontoret med beskjed om å endre levevaner, og så tar det to minutter. Forvent at det kan ta tid både å omstille deg fysisk og psykisk, og å merke at endring av levevanene faktisk hjelper.
Ett tips er å ta små endringer av gangen og se hva disse gjør med blodsukkeret ditt. Ser du bedring, vil det kunne gi motivasjon til å gjøre flere små endringer etter hvert. Ved å gjøre små endringer om gangen, øker sjansen for at du klarer å opprettholde endringene over tid. Husk at du ikke skal gjennom noen kur, men at endringene du gjør bør vare livet ut.
Tenk løsninger
Folk endrer ikke levevaner basert på hva de vet, men på hva de føler, og følelser er nært knyttet til tanker. Negative og positive tankesirkler påvirker oss forskjellig. Automatiske tanker når du får diagnosen kan være at dette er urettferdig, at du ikke klarer det, at det er typisk deg å feile, at dette blir mye stress. Alternativt kan du tenke: Jeg har hatt uflaks, jeg skal gjøre så godt jeg kan, jeg er spesiell, jeg må bare planlegge litt, nå kan det bare gå bedre …
Husk at i bunnen for et godt liv med diabetes type 2 ligger dette:
- aksept/forsoning
- god selvomsorg
- forståelse og kunnskap
- støtte fra andre
- å ta ansvar selv
Finn ditt eget påfyll
Ansvar og egenomsorg ligger i bunn for god egenbehandling. Vi må alle ta ansvar for egen helse, men også fylle på med det som gjør livet vårt bra. Det kan gjerne være noe helt annet enn å løpe 30 minutter hver dag. Påfyllet ditt skal roe deg ned og ha en positiv effekt på deg. Finn det som fungerer for deg – det er du som kjenner deg selv!
Husk at det er lov å kose seg en gang iblant.
Sett gode mål
For å finne din indre motivasjon, er det viktig at du setter deg konkrete mål, både kortsiktige og langsiktige.
Skriv ned tanker og ønsker du har, og prøv å finne fram til hva som er ditt viktigste mål i egenbehandlingen. For at du skal holde deg motivert over tid, må målet bety noe for deg.
Disse spørsmålene kan hjelpe deg finne gode mål:
- Hva er det viktigste i din behandlingsplan?
- Hva er realistiske mål for deg i din hverdag?
- Hva kan være hindringer for å nå målene?
Målene skal være mulig å håndtere. Da kan det være nyttig å dele dem inn i hverdagsmål og langsiktige mål.
Eksempler på mål kan være:
- Hverdagsmål: at hverdagen din blir minst mulig påvirket av sykdommen.
- Langsiktig mål: at du ikke får alvorlige komplikasjoner.
- Hverdagsmål: at du tar en sykkeltur hver dag.
- Langsiktig mål: at du går ned 5 kg i vekt innen seks måneder.
Disse målene henger naturligvis sammen. Men det kan være overveldende å tenke på alt du må gjøre for å unngå komplikasjoner. Det er derimot håndterbart å tenke: «Dette gjør jeg for at denne mandagen skal bli en god dag.»
Det kan være enklere å nå målene dine om de er:
- spesifikke
- målbare
- attraktive
- realistiske
- tidsbestemte
Husk at både behandlingsplanen og målene ikke er fastsatt for alltid. De kan endres hvis du eller legen ser behov for det. Er det noen mål som ikke er oppnåelige for deg i dag, kan du tilpasse dem. Du må oppleve at dette er noe du kan få til.