Hverdagsmestring

Sterke følelser er normalt

Mange opplever sterke følelsesmessige reaksjoner når de får diabetes. Ofte føles det tyngst den første tiden etter diagnosen.

Noen blir deprimerte og holder de tunge tankene for seg selv, mens andre sliter med å ta innover seg at de har en kronisk sykdom.

Når du får diabetes, er det gjerne mye fokus på faglig informasjon, opplæring om sykdommen og konsekvensene av den. Dette er vel og bra, men i starten kan det bli litt for mye oppmerksomhet på kropp, og ikke fullt så mye på sinn. For noen kan det føles overveldende å få diabetes. Det er viktig å bruke tid på å bearbeide tanker og følelser – både for deg som har diabetes, og dine pårørende.

Kanskje føler du deg alene med sykdommen, og det er lett å gå seg vill i negative tankemønstre. Det er viktig å få hjelp til å snu disse. Mange tror at det de opplever, er unormalt – eller at de er alene om å ha det sånn. Å vite at det er helt normalt med vonde følelser når man får en diagnose, kan kanskje gjøre det lettere å snakke med andre om hvordan du har det.

• bekymring
• engstelse
• kontrollbehov
• sorg
• frustrasjon
• avmakt
• sjokk
• sinne
• urettferdighet
• protest
• opprør
• frihetstap
• behov for støtte
• redsel

= helt normale reaksjoner på å få diabetes

Det vanskelige blodsukkeret

Målet for den medisinske behandlingen av diabetes er å holde langtidsblodsukkeret innenfor visse mål, og å unngå komplikasjoner. Målet for egenbehandlingen er at du skal trives og ha det bra. Disse to målene er gjensidig avhengig av hverandre; du har det ikke bra hvis blodsukkeret svinger for mye, men du får heller ikke stabilisert blodsukkeret hvis du ikke har det bra med deg selv.

For noen kan det være veldig vanskelig å holde blodsukkeret stabilt over tid. Selv om du vet mye om hva som må til for å stabilisere det, er det likevel nesten sikkert at du ikke får det til hele tiden. Det er viktig ikke å være for selvkritisk, men tenke at dette er helt normalt og at det går bra.

Behandlingsplan og behandlingsmål

For å få det til best mulig, må du tilegne deg den kunnskapen du trenger, og ha overskudd og motivasjon til å gjennomføre egenbehandlingen hver dag. Når du har fått diagnosen, skal du og legen din lage en behandlingsplan.

Innholdet i denne planen er det i stor grad du selv som er ansvarlig for. Derfor er det vesentlig at den oppleves som oppnåelig og realistisk.

Det er viktig å være ærlig med legen om hva du ser på som realistisk, og samtidig våge å utfordre deg selv.

I diabetesbehandlingen er det helt sentralt hva du selv gjør – enten det handler om å sette insulin, om kosthold eller fysisk aktivitet.

Disse spørsmålene kan hjelpe deg:

• Hva er det viktigste i din behandlingsplan?
• Hva er realistiske mål for deg i din hverdag?
• Hva kan være hindringer for å nå målene?

For å gjøre målene mer håndterbare, kan det være nyttig å dele dem inn i hverdagsmål og langsiktige mål.

Eksempler på mål kan være:

• Hverdagsmål: at hverdagen påvirkes minst mulig av sykdommen.
• Langsiktige mål: at du ikke får alvorlige komplikasjoner.

Disse målene henger naturligvis sammen. Men det kan være overveldende å måtte tenke på alt du skal gjøre for å unngå komplikasjoner. Det er derimot håndterbart å tenke at du gjør det for at denne dagen skal bli en god dag.

Husk at både behandlingsplanen og målene ikke er fastsatt for alltid. De kan endres hvis du eller legen ser behov for det. Er det noen mål som ikke er oppnåelige for deg i dag, kan du tilpasse dem. Du må oppleve at dette er noe du kan få til.

Motivasjon

Motivasjon er drivkraften som får oss til å utføre bestemte handlinger og aktiviteter. Motivasjon styres av følelser, tanker, ønsker og behov.

Det er vanlig å skille mellom indre og ytre motivasjon.

Adferd som styres av indre motivasjon, vil som oftest ha sterkere effekt og vare lenger enn motivasjon som kommer fra ytre faktorer.

Ytre motivasjon

Ytre motivasjon kan komme av faktorer som ros, belønning eller frykt for kritikk. For eksempel kan du få ros av helsepersonell for et godt behandlingsresultat, men du kan også være redd for å få kjeft hvis du ikke «har fått det til». Denne typen motivasjon er for de fleste ikke nok til å holde seg motivert over lang tid.

Indre motivasjon

Indre motivasjon er viktig for trivsel og mestring. For eksempel kan et stabilt blodsukker bidra til at du kan drive med aktiviteter som betyr mye for deg. Dette kan igjen styrke din indre motivasjon for å holde blodsukkeret stabilt.

For å finne din indre motivasjon, er det viktig at du setter deg konkrete mål, både kortsiktige og langsiktige.

Skriv ned tanker og ønsker du har, og prøv å finne fram til hva som er ditt viktigste mål i egenbehandlingen. For at du skal holde deg motivert over tid, må målet bety noe for deg. Det er større sjanse for å nå et mål som trigger følelsene dine og som du er motivert for å nå.

Mestring

Mestring handler om å kjenne at du har krefter til å møte utfordringer i livet og følelsen av å ha kontroll over eget liv.

Et godt utgangspunkt for å mestre livet med diabetes, er å forsone seg med sykdommen og samtidig skille mellom diabetesen og seg selv. Du har diabetes, men det er ikke alt du er.

For mange er det både praktisk, mentalt og følelsesmessig hardt arbeid å mestre et liv med diabetes. Dette trenger du hjelp og støtte til.

Hvordan du lever med og mestrer diabetesen din, avhenger av dine personlige egenskaper, men også ytre faktorer som sosialt nettverk og hvordan du blir møtt av helsepersonell og andre rundt deg.

Målet for mestringen må være at du skal leve godt med sykdommen og ikke la den styre hele livet ditt. For å klare dette trenger du ulike strategier:

• Problemfokusert mestring er handlinger og aktiviteter som gjør noe med situasjonen. Dette er mest effektivt i situasjoner du kan kontrollere.
• Følelsesmessig mestring handler om å tilpasse seg ved å tenke annerledes.

Det siste er mest aktuelt i situasjoner du ikke kan kontrollere. Det kan være å fokusere på tanker som er støttende, overse negative tanker, finne kilder til positive følelser, fokusere på noe som går bra.

De fleste har allerede ulike strategier for å takle motgang og få tankene bort fra vonde ting. Vi dagdrømmer om bedre tider, oppsøker naturen, fordyper oss i musikk eller leser gode bøker.

Det finnes ingen fasit på hva som er den rette strategien. Det som fungerer for deg, vil kanskje ikke være det rette for en annen. Å finne mestringsstrategier som passer for deg og aktivt bruke disse, kan bidra til mer kontroll over egen tilværelse og gi deg motivasjon til videre mestring.

Sosial støtte

Sosial støtte er å oppleve at du blir tatt vare på, og at du er en del av et sosialt nettverk. Støtten kan komme fra mange hold – som familie, venner, kolleger, helsepersonell eller organisasjoner. Det er godt å føle at du har noen som heier på deg, støtter deg og gir deg råd og omsorg. Det finnes flere studier som viser at sosiale nettverk er viktig for helsa.