Hvorfor bør du bli behandlet i spesialisthelsetjenesten?

Alle med diabetes type 1 starter behandlingen på sykehus, og det er anbefalt at du fortsetter oppfølgingen der.

Her får du tilgang til diabetessykepleier og leger med spesialkompetanse på diabetes (indremedisiner/endokrinolog). De største sykehusene har egne diabetesteam, der det også er tilgang til klinisk ernæringsfysiolog og psykolog.

Alle disse har som oppgave å legge til rette for at egenbehandlingen din blir best mulig. Du får jevnlige kontroller, tilgang til det nyeste innen medisinering og utstyr, og råd og støtte på veien.

Barn og unge opptil 18 år (enkelte steder 16 år) får behandling på barnepoliklinikk. Oppfølgingen her skjer av barnelege og diabetessykepleier.

Alle over 18 år behandles på ordinær diabetespoliklinikk. Overgangen fra barne- til voksenpoliklinikk kan være utfordrende. Kontrollene blir normalt færre og tilpasset mer etter behov, og det stilles flere krav til ungdommen. Det har blitt større bevissthet rundt dette, og noen sykehus har gode rutiner for denne overgangen.

Når skal du kontakte diabetessykepleier eller sykehuset?

Hvis du sliter med å kontrollere blodsukkeret ditt – med store svingninger, mye følinger eller høyt blodsukker – kan det være lurt å ta kontakt med din diabetessykepleier for å få en time. Det kan være nyttig å se gjennom behandlingen din sammen med noen for å se på mulige løsninger. Du kan også ta kontakt om det er andre ting i diabetesbehandlingen som du opplever som vanskelig.

Hvor ofte skal du på kontroll?

Ved godt regulert diabetes, anbefales det minst én rutinekontroll mellom årskontrollene. Men mange vil ha behov for flere kontroller enn dette. Hvor mange kontroller du går på, avhenger av dine behov. 

Årskontroll

Du skal ha én utvidet årlig kontroll hos legen for å:

  • vurdere behandlingsplanen din og behandlingsmålene
  • snakke om hvordan det går med egenbehandlingen
  • kartlegge symptomer på eller risiko for komplikasjoner

Hva bør sjekkes på en kontroll?

Dette skal legen sjekke på alle kontroller:

  • Blodtrykk (voksne)
  • Langtidsblodsukker (HbA1c)
  • Vekt
  • Føttene dine – dersom du har sår eller nedsatt følsomhet

Dette bør du snakke med legen om på alle kontroller:

  • Din livssituasjon – hvordan du har det
  • Psykisk helse – har du noen spesielle bekymringer eller andre følelsesmessige problemer?
  • Hvordan opplever du at det går å stabilisere blodsukkeret?
  • Har du ofte følinger – eller er du redd for å få det?
  • Behandlingsmålene dine – er det noe som bør endres for å kunne nå dem?

Dette skal legen registrere på årskontrollen:

Video: Sykepleier ved Diabeteslinjen, Magnus Heum Karlsen forklarer hva som bør sjekkes på en årskontroll.

Om du har symptomer på:

  • Hjerte- og karsykdom
  • Nedsatt sirkulasjon i føttene
  • Nerveskader
  • Potensproblemer
  • Psykiske plager som angst eller depresjon

Din risiko for komplikasjoner bør vurderes ved å sjekke:

  • Vekt (BMI og midjemål)
  • Blodtrykk
  • Fettstoffer i blodet
  • Protein i urinen
  • HbA1c («langtidsblodsukker») og vurdering av egenmålinger
  • Røykevaner / annen tobakksbruk
  • Føtter og sko
  • Behov for å gå til øyelege
  • Injeksjonssteder

Derfor bør du komme forberedt

For at du skal få mest mulig ut av den knappe tiden legen eller sykepleieren din har til deg, er det lurt å følge disse rådene:

  • Forbered deg: Hva er det viktigst å få svar på? Er det noen bekymringer du vil lufte? Skriv gjerne en huskelapp.
  • Still spørsmål underveis: Dette var nytt for meg, kan du gjenta? Har jeg forstått deg rett? Ikke vær redd for å stille «dumme» spørsmål!
  • Skriv referat: Hva var det viktigste som kom ut av timen? Hva må du huske å gjøre? 

Hvorfor er det viktig at du har god kommunikasjon med helsepersonell?

Når du har diabetes vil helsepersonell fungere mer som veiledere enn behandlere. Dette krever tillit og individuell tilpasning til dine behov.

Helsepersonell som er lyttende og oppriktig interessert i deg, kan bedre oppfatte behovene dine og ta nødvendige hensyn i behandlingen.

Helsepersonell må også ta hensyn til din helsekompetanse og kulturelle forståelse. Språk og kulturelle barrierer kan føre til uriktig medisinbruk og redusert mestringsfølelse. Det gir også større sjanse for komplikasjoner. Det er viktig å tilby god kommunikasjon på foretrukket språk, og bruk av kvalifisert tolk er sterkt anbefalt.

God kommunikasjon, nok tid og evne til å vise interesse for hele deg er sentrale faktorer i god behandling. Vi anbefaler at du og legen gjennomgår spørsmålene nedenfor på kontrollene. De kan hjelpe dere med å få fram viktig informasjon, sette realistiske behandlingsmål og øke sjansen for å nå målene.

Spørsmål du kan få:

Når du er nydiagnostisert:

  • Hvilke tanker har du rundt det at du har fått diabetes?
  • Opplever du at du vanligvis mestrer situasjoner?
  • Har du noen du kan snakke med når du har behov for det (om tanker og følelser)?
  • Hva ser du for deg at du kan gjøre til neste gang?
  • Er det noe mer jeg kan hjelpe deg med, som vi ikke har snakket om i dag?

På kontroll:

  • Hvordan har det gått siden sist?
  • Hvordan synes du det er å ha diabetes?
  • Hva tynger deg, hva gir deg glede, hva mestrer du, og hva opplever du som vanskelig?
  • Hvilke tanker har du om behandlingsmålene, hvilke mål synes du er vanskeligst å nå, hva kan jeg gjøre for at det skal bli enklere for deg?