Hva skjer på poliklinikken eller sykehuset?

Når du får diagnosen diabetes type 1, vil du raskt få en time på den poliklinikken som behandler diabetes. Dette er for å ta prøver og kartlegge diagnosen din, lage en behandlingsplan, og gi deg opplæring i hvordan du behandler diabetesen selv.

Barn blir umiddelbart innlagt på sykehuset i 7-14 dager. Foreldre får opplæringspenger fra Nav.

Hvis du har veldig høyt blodsukker og det er mistanke om syreforgiftning, så vil du få insulinbehandling intravenøst til du er bra.

Du vil bli tett fulgt opp av lege/diabetesteam, som hjelper deg med å utarbeide en behandlingsplan og svarer på spørsmål du har rundt sykdommen. De innkaller også til kontroller og videre oppfølging. Dette vil som regel være på samme sykehus/poliklinikk.

Her kan du lese mer om videre oppfølging

Hvem behandler deg?

Retningslinjene for diabetesbehandling anbefaler at diabetesomsorgen på sykehus består av et tverrfaglig diabetesteam for å kunne gi tilstrekkelig opplæring og støtte. Teamet bør bestå av:

  • overlege eller barnelege med spesiell diabeteskompetanse
  • diabetessykepleier
  • klinisk ernæringsfysiolog (ikke alle sykehus har dette)
  • psykolog (ikke alle sykehus har dette)

Er pasienten barn eller ungdom, vil familien få opplæring av både barneleger, sykepleiere og kliniske ernæringsfysiologer under oppholdet på sykehus.

Som voksen pasient vil du mest sannsynlig møte diabetessykepleieren først ved poliklinisk konsultasjon, og ikke alltid ved eventuell innleggelse når du får diabetes. De har tett dialog med legene, så selv om du kanskje ikke får hilse på legen den første tiden, er de informert om deg og din nye diagnose.

Det kan hende du ikke møter klinisk ernæringsfysiolog før du eventuelt deltar på et diabeteskurs en tid etter at diagnosen er stilt.

Hva skal du testes for?

Det kan og vil bli tatt en rekke prøver for å kartlegge sykdommen. Diabetes er helt individuelt, og behandlingen må tilpasses din situasjon.

  • Hvilken type diabetes du har (Anti-GAD).
  • Hvor mye insulin du produserer (C-peptid).
  • Hvordan nyrene og hjertet ditt har det.
  • Diverse blod og urinprøver: langtidsblodsukker (HbA1c), lipider og ketoner for å avdekke eventuell syreforgiftning.
  • Kartlegging av din helsetilstand, både fysisk og psykisk. Om du har andre sykdommer, hvordan det er med sykdommer i familien din og hvilke levevaner du har.
  • Det måles også høyde og vekt, og blodtrykk. Om du er over 50 år bør det også tas et EKG.
  • Har du diabetes type 1, er du noe mer utsatt for andre autoimmune sykdommer som cøliaki og lavt stoffskifte (hypothyreose). Det er anbefalt at du blir undersøkt for cøliaki når diabetesdiagnosen stilles, og deretter hvert femte år. Stoffskifteprøver bør tas hvert andre år.

Slik utarbeides behandlingsmålene/behandlingsplanen

Hovedmålene ved diabetes type 1 er å senke og stabilisere blodsukkeret, hindre utvikling av komplikasjoner og sikre god livskvalitet. Sammen med legen må du finne fram til hva som er realistiske og viktige mål for deg.

Mål for time-in-range

«Time in range» kan oversettes til «varighet i området». Dette er den prosentvise tiden du er i det optimale blodsukkerområdet mellom 4 og 10 mmol/l. Målet med å være mest mulig i dette området, er å ha minst mulig høye og lave blodsukker for å forebygge komplikasjoner på sikt.

Andre mål

Det kan i tillegg settes opp mål for levevaner som kost, fysisk aktivitet og vekt.

Hvilken opplæring skal du få på sykehuset?

Selv om du blir tett fulgt opp av et diabetesteam, er det du selv som må ta ansvar for den daglige behandlingen: sette insulin, måle blodsukker og behandle høyt og lavt blodsukker. Det er viktig med god opplæring for at du skal være trygg.

Dette skal du få vite om på sykehuset:

Det er ikke forventet at du lærer alt på én gang. Mye vil du finne ut av selv gjennom egne erfaringer. Din diabetessykepleier vil kunne gi råd når du trenger det, og det skal være lav terskel for å ta kontakt.

Hva er et diabeteskurs?

Diabeteskurs er et offentlig opplæringstilbud om egenbehandling som alle som får diabetes har krav på. Kunnskap om egenbehandling styrker din evne til mestring og minsker faren for komplikasjoner.

Slik er diabeteskurset:

  • Du får lære om diabetes, om behandling, mestring av hverdagen med sykdommen, rettighetene dine og videre oppfølging.
  • Programmet skal strekke seg over minimum syv timer, og du må være til stede minst 80 prosent av tiden.
  • Opplæringen skjer i små grupper.
  • En lege har ansvar for innholdet og gjennomføringen av kurset. Selve kurset kan bli holdt av helsepersonell som for eksempel diabetessykepleier, fotterapeut, ernæringsfysiolog og en brukerrepresentant.
  • Må du reise for å delta på kurset? Du kan få reisen dekket ved å henvende deg til Pasientreiser. Husk å ta vare på all dokumentasjon, både kvitteringer og opplysninger om kurset og hvor det foregår.
  • Du kan få sykmelding for å være med på kurset.
  • Legen din skal henvise deg til diabeteskurs på nærmeste sykehus eller i kommunen. Ta kontakt med ditt nærmeste Lærings- og mestringssenter for informasjon om når og hvor neste kurs avholdes.

Hva bør de rundt deg kunne om diabetes?

Det betyr mye at de du har rundt deg vet at du har diabetes type 1 og bruker insulin, siden du kan trenge hjelp dersom blodsukkeret blir veldig lavt eller veldig høyt.

Foresatte, partnere og familiemedlemmer kan ha nytte av å gå på kurs om diabetes i regi av Diabetesforbundet, eller i regi av lokale lærings- og mestringstjenester.

De nærmeste bør vite noe om:

  • hvordan de måler blodsukker
  • hva de skal gjøre hvis du blir bevisstløs på grunn av lavt blodsukker
  • hvordan glukagon brukes og hvor du har det tilgjengelig
  • hvordan kjenne igjen tegnene på syreforgiftning, og hva de bør gjøre

Hvor kan du få råd og hjelp til egenbehandling?

Etter den første opplæringen skal du fortsette den daglige behandlingen med insulin hjemme. Det er helt normalt å ha mange spørsmål om dette, ikke bare i starten, men også over tid. Diabetesen vil følge deg gjennom livet, og nye utfordringer kan stadig dukke opp.

Her kan du få svar når du lurer på noe:

  • Diabetessykepleier: Kan hjelpe deg å forstå sykdommen og hvordan du bedre kan få til behandlingen i hverdagen: Hvordan insulinet virker, veilede i utstyr, hvordan tenke i forhold til mat og insulin, aktivitet og andre ting.
  • På kontroll: Sykehuset skal innkalle deg til årlige kontroller, men du kan ha flere kontroller ved behov. Disse bør ikke bare handle om mål og blodsukkerverdier, men også gi deg mulighet til å lufte tanker og spørsmål. Les mer om oppfølging og kontroller.
  • Diabeteslinjen: På Diabeteslinjen kan du snakke med erfarne veiledere og helsepersonell om behandling og rettigheter. Ring 815 21 948 eller chat med oss, mandag-torsdag mellom 10 og 14. Du kan også stille spørsmål anonymt på nett. Tjenesten er gratis og er åpen for alle.
  • Diabetes.no: Her på nettsiden til Diabetesforbundet finner du mye informasjon om egenbehandling av diabetes. Du finner også våre webinarer og nettkurs.
  • Diabetesforbundets lokallag og likepersoner: Over hele landet jobber våre frivillige med å lage aktiviteter og treffpunkter for personer med diabetes. Våre likepersoner er mennesker som selv har diabetes eller har barn med diabetes, og som kan dele av sine erfaringer. De er sertifisert av Diabetesforbundet.
  • Nettfora og Facebook-grupper

Les om insulinbehandling og blodsukkermåling

Les mer om oppfølging og kontroller