Hvorfor er sunne levevaner bra hvis du har diabetes type 1?
Forskning har vist at fysisk aktivitet ikke bedrer diabetesreguleringen. Derfor er ikke fysisk aktivitet regnet som behandling ved diabetes type 1.
Men både aktivitet og kosthold har stor påvirkning på blodsukkeret. Alle burde holde på med en eller annen form for fysisk aktivitet for å holde seg frisk. Vi tåler bedre motgang hvis vi har en sunn kropp.
Aktivitet motvirker også overvekt, høyt blodtrykk og høye verdier av fettstoffer i blodet. Slik reduserer du risikoen for hjerte- og karsykdommer.
Forskning viser også at regelmessig aktivitet er bra for psyken.
Hvor aktiv bør du være?
Voksne bør være aktive i minst 30 minutter hver dag, råder helsemyndighetene. Barn og unge bør være aktive i 60 minutter hver dag.
Du kan godt dele opp aktiviteten i for eksempel 10 minutters bolker. Det beste effekten får du hvis du blir litt svett i panna og kjenner at hjertet slår litt mer enn vanlig.
Men du skal synes at aktiviteten er gøy å holde på med og ikke føle at det er tvang. Finn derfor en aktivitet du synes er morsom.
Hva kan du spise?
Det enkle svaret er: Du kan spise hva som helst. Insulinet har endret seg fra tidligere. Før satte du en fast dose insulin og måtte tilpasse hva du spiste. Nå er det heldigvis motsatt. Du finner ut hva du skal spise, for så å sette riktig dose hurtigvirkende insulin til maten du har framfor deg.
Jobben er å tilpasse diabetes og insulin rundt det samme sunne, balanserte kostholdet som er anbefalt for alle, med mye frukt og grønt og litt mat fra alle matvaregruppene.
Et sunt, balansert kosthold er altså viktig også for personer med diabetes type 1. Bortsett fra å regulere blodsukkeret med insulin og karbohydrater, oppfordres personer med diabetes type 1 også til å ta sunnere valg ved å velge mat som inneholder lite mettet fett, sukker og salt. Hvis du gjør det, bidrar dette til å unngå høyt nivå av blodfett (kolesterol og lipider), unngå høyt blodtrykk og opprettholde en sunn vekt.
Dette kan gjøre at du reduserer risikoen for komplikasjoner, inkludert hjertesykdommer og hjerneslag. Du kan gjerne spørre om det er klinisk ernæringsfysiolog ved sykehuset hvor du går til kontroller, og mulighet for å få time. Da vil du få konkrete råd som er tilpasset dine behov.
Lær deg karbohydratvurdering
Når du bruker måltidsinsulin, er det nyttig for deg å vite karbohydratinnholdet i måltidet, populært kalt karbohydratvurdering.
Prinsippet går ut på at du finner innholdet av karbohydrater i det måltidet du ønsker å spise og doserer måltidsinsulin ut fra dette. Karbohydrater i et måltid er det som øker blodsukkeret og dermed behovet for insulin. I tillegg tas det høyde for blodsukkernivået ditt før måltidet og eventuell fysisk aktivitet før og etter måltidet. Hensynet til glykemisk indeks og mengden av fett/proteiner gir deg mulighet til å få en mer nøyaktig måltidsdose og mer forutsigbarhet med tanke på blodsukkeret etter måltid.
Bruker du insulinpumpe, kan du være mer fleksibel i forhold til måltider. Pumpen kan gi deg forslag til mengde insulin til maten ut fra blodsukkeret ditt og hvor mye aktivt insulin du har i kroppen fra før.
Hvorfor er det så mye snakk om mat og diabetes type 1?
Det er fordi vi vet at såkalte «raske» karbohydrater ikke passer så godt sammen med hurtigvirkende insulin. Eksempler på raske karbohydrater er sukker, hvitt mel og ris. Disse karbohydratene gir en rask og høy blodsukkerstigning. Kanskje er den på topp etter en time og ute av kroppen to til tre timer etter at du spiste.
Hurtigvirkende insulin virker maksimalt etter cirka halvannen time til to timer og er ute av kroppen etter tre-fire timer. Ut fra dette forstår du at når du har satt insulin til et måltid som inneholder raske karbohydrater, så vil insulinet fortsette å virke etter at karbohydratene er brukt opp. Derfor er det mange som får lavt blodsukker i etterkant av et måltid med mye raske karbohydrater.
Får du til å sette insulin til et slikt måltid, går det helt greit å spise raske karbohydrater. Men uansett sier de generelle kostrådene at vi bør begrense de raske karbohydratene, fordi disse inneholder lite næring og derfor ikke er spesielt sunne.
Langsomme karbohydrater derimot, vil som navnet tilsier gi en langsommere og mindre blodsukkerstigning enn de raske, og passer derfor bedre sammen med hurtigvirkende insulin i hvordan både insulinet og karbohydratene virker.
Men så er det jo ikke slik at det er kun karbohydratene som påvirker blodsukkeret ditt. Det er mange hensyn å ta; fettinnholdet i måltidet har noe å si, fordi fett gjør at maten fordøyes langsommere og tas opp saktere i tarmen, i tillegg har protein også påvirkning.