Insulin

Hvordan virker insulin i kroppen?

Insulin er et hormon som dannes i betacellene i bukspyttkjertelen. Insulin sørger for at sukkeret fra maten vi spiser, blir omdannet til energi i kroppen.

Når blodsukkeret stiger, for eksempel etter et måltid, skiller bukspyttkjertelen ut mer insulin. Insulinet virker som en «nøkkel» som slipper sukker fra blodet inn i cellene. Dermed går blodsukkeret ned. Sukkeret blir også tatt opp i muskelvevet og leveren. Der blir det brukt som energi eller lagret som reserveenergi, noe som også fører til at blodsukkeret synker.

Alle må ha insulin for å leve. Men hvis du har diabetes, lager ikke kroppen din nok insulin, eller så virker ikke insulinet som det skal.

Har du diabetes type 1, har kroppen sluttet helt å lage insulin. Du må derfor selv tilføre insulin gjennom døgnet for å regulere blodsukkeret.

Har du diabetes type 2 lager kroppen fortsatt insulin, men det virker dårlig. Du kan behandle med kostendringer og blodsukkersenkende medisiner, men mange med diabetes type 2 vil også trenge insulin etter hvert.

Hvordan behandler du med insulin?

Insulinbehandling går ut på å etterligne funksjonen til bukspyttkjertelen, ved å tilføre insulin når blodsukkeret stiger.

Injisering og utstyr

Insulin kan ikke tas som tablett, fordi det brytes ned i fordøyelsen og blir ødelagt. Derfor må du injisere, eller sprøyte inn, insulinet under huden. Dette gjør du enten med insulinpenn (en type sprøyte) eller med en insulinpumpe som du fester til magen.

Moderne insulinpenner og pumper er enkle å håndtere, og de fleste opplever at behandlingen er smertefri. Hos voksne er penn mest vanlig, men pumpe brukes mer og mer, spesielt av barn.

Du kan lese mer om behandling med insulinpenn og pumpe her.

Lavt blodsukker og insulinsjokk

Når du setter insulin er det ikke alltid lett å beregne akkurat hvor stor dose du trenger. Setter du for mye kan du få for lavt blodsukker. Dette kan gi symptomer som kalles for føling.

Går blodsukkeret kraftig ned, kan du få insulinsjokk og bli bevisstløs eller falle i koma. Det er den mest alvorlige effekten av insulinbehandling, og det er viktig at både du og de rundt deg vet hva dere må gjøre hvis blodsukkeret blir for lavt.

På grunn av farene som kan oppstå når blodsukkeret blir for lavt, er det spesielle regler som gjelder hvis du skal ha førerkort når du bruker insulin.

Måle blodsukkeret og beregne insulindose

Hvor mye insulin du trenger og hvor ofte du må sette det, finner du blant annet ut av ved å måle blodsukkeret. Er blodsukkeret høyt, må du ta insulin. Er det synkende, må du ta mindre insulin, eventuelt spise noe for å få blodsukkeret opp igjen.

En spesiell utfordring med diabetes er at behovet for insulin varierer gjennom døgnet. Insulinbehovet avhenger også av hvor fysisk aktiv du er, hva du spiser, om du er syk eller stresset og mye annet. Du må derfor overvåke blodsukkeret ved å måle ofte, og justere insulindosene selv. Noen synes sensorbaserte glukosemålere (CGM) gjør det enklere å sjekke blodsukkeret. Andre foretrekker å stikke seg i fingeren og måle blodsukkeret med et blodsukkerapparat.

Her får du insulin og utstyr

Insulin og utstyret du trenger for å bruke insulinet, får du på apoteket. Du trenger kanyle, blodsukkerapparat og utstyr til bruk av blodsukkerapparat.

Utstyr som insulinpumpe og CGM/sensor med tilhørende utstyr får du gjennom Avdeling for behandlingshjelpemidler på sykehuset.

Dette får du på refusjon: Insulin, utstyr til bruk av insulin (kanyler) og utstyr til blodsukkermåling får du på blå resept.

Insulinpumper og sensor får du til utlån på Avdeling for behandlingshjelpemidler på sykehuset hvor du får oppfølging. Utstyr for å bruke disse hjelpemidlene får du gratis.

Dette må du kjøpe selv: Blodsukkerapparat må du kjøpe selv. Men du kan få det billig eller gratis i kampanjer på apotek, eller gratis fra leverandør.

Du må også selv betale for hette/lokk til insulinpenn for å huske når du satt insulin.

Typer insulin: Langtidsvirkende og hurtigvirkende

Vi skiller mellom to hovedtyper insulin: langtidsvirkende (basal) og hurtigvirkende (bolus).

• Basaldoser dekker kroppens grunnleggende behov for insulin gjennom døgnet, om natten og mellom måltider. Dersom du bruker penn, brukes langtidsvirkende insulin til dette.
• Bolusdoser er insulin du setter i forbindelse med måltider eller for å korrigere høyt blodsukker når insulinbehovet stiger. Virkningen kommer raskt. Til dette brukes hurtigvirkende insulin.
• Insulinpumper inneholder kun hurtigvirkende insulin, som tilføres kroppen gjennom hele døgnet (basaldose). Du setter bolusdoser med pumpen slik du ville dosert det med penn til måltider eller ved høyt blodsukker.

Hvilken type insulin du skal ha og hvordan du skal dosere det gjennom døgnet, avgjøres sammen med diabetessykepleieren og/eller legen din.

Les mer om de ulike typene insulin her

Har du diabetes type 2 blir du som regel behandlet hos fastlegen. Da er det viktig at du selv tar initiativ og ber om å få informasjon om hvilke alternativer som kan passe for deg.

Her er flere råd om diabetes type 2 og insulin

Bytte insulintype

Det er fullt mulig å bytte insulintype hvis du opplever at det du har fått ikke passer for deg. Snakk med legen eller diabetessykepleieren din om hvilke alternativer som finnes.

Når du starter på en ny type insulin, bør du være ekstra oppmerksom på virkningen. Kroppen kan reagere annerledes selv om det nye insulinet er ment å ha samme effekt som det gamle. I starten kan det derfor være lurt å sette litt mindre enn normalt og måle blodsukkeret ofte for å se hva som skjer. 

Oppbevaring av insulin

• Insulin tåler verken direkte sollys, for høye temperaturer eller for lave temperaturer.
• Har du med insulin ut i kulden? Oppbevar det nært kroppen så det ikke blir for kaldt. Insulinet mister sin virkning hvis det fryser. Bruk gjerne en thermopose.
• Er det varmt og over 30 grader? Oppbevar insulinet i en kjølemappe eller lignende (undersøk med dine lokale apotek eller søk/kjøp på nett).
• Insulin som er åpnet, holder i omtrent fire uker i romtemperatur (se pakningsvedlegg på insulinet du bruker).
• Uåpnet insulin oppbevarer du i kjøleskapet. Kjøleskapet skal holde mellom 2 og 8 grader. Temperaturene i kjøleskap kan variere. Ikke oppbevar insulinet i døren eller bakerst der det er kaldest.
• Har det kommet blod i ampullen? Da må du kaste insulinet.

Bruke insulinpenn og insulinpumpe

Penn eller pumpe – fordeler og ulemper

I dag bruker de fleste voksne insulinpenn, mens de fleste barn bruker insulinpumpe. Hvilken behandling som passer for deg, finner du ut av sammen med lege/diabetessykepleier.

Alle med behov for insulin kan bruke insulinpenn, men for å få pumpe må du bli henvist til spesialisthelsetjenesten for en vurdering. Bruk av insulinpumpe kan i teorien gi økt risiko for syreforgiftning. Derfor er det veldig viktig at du får god opplæring og kan ta ansvar for å bruke pumpen på forsvarlig måte.

Erfaringene de siste årene viser likevel at det ikke er flere innleggelser på sykehus på grunn av syreforgiftning i dag, selv om langt flere bruker insulinpumpe enn for 10 år siden. 

Du får ikke automatisk en bedre HbA1c-regulering når du bytter fra å sette insulin med penn til å bruke pumpe. Men dersom insulinpumpens funksjoner brukes riktig, viser forskning at det kan gir et mer stabilt blodsukker. Derfor er god opplæring i bruk av pumpens funksjoner viktig.

Bruke insulinpenn

Behandling med insulinpenn kalles for mangeinjeksjonsbehandling. Du setter en kombinasjon av langtidsvirkende insulin som basaldose og hurtigvirkende insulin som bolusdoser til måltider eller for å korrigere et høyt blodsukker.

En insulinpenn er veldig enkel å bruke. Det er en moderne type sprøyte som inneholder injeksjonsmekanismen og insulinampullen i ett. Du stiller inn dosen ved å dreie på enden, og trykker på en knapp for å «skyte ut» insulinet. 

Du kan velge mellom to typer:

• Ferdigfylt penn/engangspenn som du kaster når ampullen er tom. Du bør skifte nål for hver dose.
• Flergangspenn som du kan bruke om igjen ved å bytte ampulle. Du bør skifte nål for hver dose.

Det er viktig å bruke riktig stikketeknikk for å være sikker på at insulinet fungerer som det skal. Her følger noen tommelfingerregler. Sjekk også bruksanvisningen som følger med pennen din.

Trinn for trinn: å sette insulin med penn

• Sett på spissen/kanylen/nålen. Det er anbefalt kortest mulig nål, 4-5 mm. Denne bør du bytte hver gang du tar en dose. Dette er for å unngå smerter og infeksjon og for ikke å forurense insulinet i ampullen.
• Bland hvis nødvendig. Noen insulintyper, som Humulin, Insulatard og Insuman basal, må blandes før bruk. Dette gjør du ved å rulle ampullen i hendene eller vend den om 10-20 ganger til blandingen ser hvit og melkeaktig ut. Ikke rist! Dette skaper skum og bobler som gir dårligere virkning.
• Fjern beskyttelseshetten på nålen.
• Test pennen først. Dette er for å fjerne luftbobler og sjekke at pennen virker. Still inn en testdose på 2 enheter, trykk og sjekk at det kommer insulin ut av pennen.
• Still inn dosen ved å vri på enden av pennen.
• Løft en hudfold, pass på at ikke muskelen følger med.
• Stikk nålen inn under huden i 90 grader vinkel og trykk for å avgi insulinet.
• Tell sakte til ti før du trekker ut nålen. Da sørger du for at du får i deg hele dosen.
• Sett beskyttelseshetten på nålen igjen og kast nålen på en forsvarlig måte. Du kan for eksempel samle dem i en plastboks eller brusflaske som du kaster når den er full. Dette er for å unngå at de som håndterer avfallet blir stukket av nålene.

Flere råd om injisering

• Hvor på kroppen bør du stikke?
  Mange velger å sette langtidsvirkende insulin i låret og hurtigvirkende insulin i magen. Insulatard, Humulin NPH og Insuman bør settes i låret, men annet langtidsvirkende insulin kan settes der du foretrekker. Det anbefales å sette insulinet på samme område hver gang (husk å variere stikkested innenfor området) for å sikre at virkningstiden til insulinet starter likt hver gang du setter en dose.
• Det er viktig å bytte nål og variere stikkstedet. Da unngår du sår og infeksjoner. Det bør være omtrent en fingerbredde avstand mellom stikkstedene. Lag et system. Du kan for eksempel tenke deg at huden er et nett med ruter der hver rute er 1 x 1 centimeter. Du kan også bruke et rotasjonsskjema som du legger på huden. Spør etter det hos legen eller last ned her.
• Se opp for fettputer/arrvev. En slitt nål kan gi deg fettputer eller arrvev i huden. De kalles infiltrater på fagspråket. Dette kan også oppstå dersom du setter insulinet for ofte på samme sted. Injiserer du i disse, kan virkningen av insulinet bli påvirket og gi store svingninger i blodsukkeret.
• Sikre at du stikker i underhuden og ikke muskelen. Insulinet skal suges opp i underhudsvevet/fettet. Ved å bruke kort nål minsker du risikoen for å treffe i muskelen. Bruk tommel og pekefinger når du løfter hudfolden, og grav ikke fingrene for dypt ned. Treffer du en muskel, kan insulinet bli tatt opp for raskt.
• Oppbevar utstyret riktig. Pennen bør oppbevares i romtemperatur og ikke utsettes for frost eller direkte sollys. Uåpnet insulin og reservepenn oppbevares i kjøleskap.

Hva hvis du sliter med å stikke deg?

• Kanskje bruker du en nål som er for lang? Det anbefales å kun bruke nåler på 4-5mm.
• Det er viktig at du bytter nål fra gang til gang, ellers kan spissen bli bøyd og gjøre stikkene vondere.
• Barn som er redde for å stikke seg, kan ha nytte av å bruke penner som skjuler nålen.
• Det finnes utstyr for å injisere uten nål. Spør legen din om dette. Insulinpumper er et alternativ for dem som ønsker færre stikk.
• Snakk med en lege eller diabetessykepleier for opplæring og flere råd.

Slik bruker du insulinpumpe

Les mer her.

Hvor mye insulin trenger du?

Når du nettopp har fått diagnosen diabetes type 1, er det vanlig å starte med 0,2 - 0,4 E/kg/døgn. Mange har fortsatt litt insulinproduksjon igjen når de først får diagnosen, og dette kan ta seg opp når du begynner å tilføre insulin. Dette kalles for «honeymoon»-fasen, og kan vare i alt fra måneder eller år. Du kan derfor kanskje klare deg med lavere doser insulin i starten.

Etter hvert vil de fleste få økt behov for insulin og ofte ende opp med et behov på 0,5 - 1 E/kg/døgn. Ved et mangeinjeksjonsregime gis ofte en tredjedel til halvparten av døgnbehovet som basalinsulin og resten som måltidsinsulin.

Størstedelen av dosen med basalinsulin gis vanligvis om kvelden, men for å sikre at du får insulin hele dagen (mellom måltidene) anbefales ofte en liten morgendose insulin (human); ofte omkring halvparten av kveldsdosen. Måltidsinsulinet fordeles etter måltidenes innhold av karbohydrater.

Hvor mye insulin trenger du for å korrigere høyt blodsukker (insulinfølsomhetsfaktor)?

Er blodsukkeret ditt for høyt? For å finne ut hvor mye hurtigvirkende insulin du trenger for å få blodsukkeret ned til ønsket nivå, kan du bruke denne formelen for å regne ut insulinfølsomhetsfaktoren:

• 100 / total mengde insulinenheter du bruker i løpet av dagen = hvor mye 1 E vil senke blodsukkeret (i mmol/l)

Forklaring:

• Ta total mengde insulin (både langsomt- og hurtigvirkende) du bruker i løpet av dagen, f.eks. 50 E. Så tar du 100 og deler på dette tallet: 100:50 = 2. Dette tallet betyr 2 mmol/l.
• 1 enhet insulin vil da senke blodsukkeret ditt med 2 mmol/l. Det betyr at hvis du har et blodsukker på 10 og ønsker det ned til 6, trenger du 2 E insulin (10 – 6 = 4 mmol/l, 4 mmol/l: 2 mmol/l = 2 E.

Insulinfølsomhetsfaktoren vil variere gjennom døgnet, så dette tallet er bare en start og må justeres etter hvert. De fleste erfarer også at de trenger å legge til litt ekstra insulin for å få ned et høyt blodsukker (over 20 mmol/L) enn et som er litt lavere.

Hvor mye insulin trenger du til et måltid (karbohydratfaktor)

Vil du vite hvor mye insulin som bør settes til et måltid? Det avhenger av hvordan blodsukkeret ditt er akkurat da og hva maten du skal spise inneholder. I tillegg må du ta hensyn til hvor fysisk aktiv du har vært i forkant av måltidet og hvor fysisk aktiv du skal være senere samme dag.

Tabellen under gir deg en grov pekepinn på hvordan du kan dosere hurtigvirkende insulin før et måltid:

Husk å ta hensyn til mengden karbohydrater i maten og drikken du får i deg. 

Men det kan også være nyttig å regne ut karbohydratfaktoren. Det gjør du på følgende måte:

• 500 / total mengde insulinenheter du bruker i løpet av dagen = Antall gram karbohydrater per 1 E måltidsinsulin.

Forklaring

• Ta den totale mengden insulin (både langsomt- og hurtigvirkende) du bruker i løpet av dagen, f.eks. 50 E. Så tar du 500 og deler på dette tallet: 500:50 = 10. Dette tallet betyr 10 gram.
• En karbohydratfaktor på 10 g/E betyr da at du trenger 1 E måltidsinsulin (hurtigvirkende) til 10 gram karbohydrater. Skal du for eksempel spise et måltid med 50 gram karbohydrater, vil din faktor innebære at du trenger 5 E hurtigvirkende til dette måltidet.

Dette tallet er en start, og du vil oppleve at det ikke alltid nødvendigvis stemmer. Det vil gjerne være forskjeller i løpet at dagen, og også andre faktorer som spiller inn. Dette er erfaringer du gjør deg underveis.

Har du satt for stor eller for liten dose insulin? Dette gjør du

Hvis du har satt for mye insulin

Det kan være lett å glemme seg og sette for stor dose eller to doser tett etter hverandre. For mye insulin kan gi deg lavt blodsukker. Det skjer når det blir så mye insulin i blodet at blodsukkeret blir under 3,9 mmol/l.

Du bør straks få i deg sukkerholdig drikke eller mat. Fortsetter blodsukkeret ditt å synke kan du få insulinsjokk. Da må andre hjelpe deg og ringe 113.

Hvis du har glemt å sette insulin

Selv den mest erfarne kan glemme å ta insulinet sitt. Du kan også oppleve feil på insulinpumpen, eller bli forhindret fra å ta insulin av andre årsaker.

Hvis dette skjer med deg, er det viktigste at du vet hva du skal gjøre når du oppdager det.

Dette gjelder spesielt hvis du bruker insulinpumpe som kun har hurtigvirkende insulin, fordi da kan kroppen raskt gå tom for insulin slik at du utvikler syreforgiftning. 

Hvis du har glemt å ta langtidsvirkende insulin, er tiden avgjørende for hvordan du skal håndtere situasjonen:

• Hvis mindre enn 5-6 timer har gått, kan du ta den manglende dosen.
• Hvis det har gått mer enn 5-6 timer, vurder å droppe dosen helt eller ta en mindre dose, selv om det betyr at blodsukkernivået blir høyt. Mål deg ofte og korriger eventuelt med hurtigvirkende insulin fram til det er tid for å sette basaldosen igjen.

Hvis du har glemt å ta hurtigvirkende insulin til et måltid, gjør følgende:

• Oppdager du at du har glemt insulinet innen 30 minutter, kan du sette dosen du vanligvis ville ha satt til måltidet.
• Har det gått mer enn 30 minutter, ta insulin basert på insulinfølsomhetsfaktoren og ikke i forhold til mengden karbohydrater i måltidet, selv om du vet hvor mye du burde ha tatt. 

Tips for å huske å ta insulinet

Finn et system som virker for deg. Her er noen forslag:

• Kryss av på et lite kort hver gang du tar insulin.
• Still inn en alarm på mobiltelefonen din.
• Bruk insulinpenn med minne. De viser når du sist tok insulin og hvor mye
• Hvis du bruker insulinpumpe, kan du se i pumpens historie hvor mye og når du tok insulin.

Unngå å gå tom for insulin

• Pass på å alltid ha oppdaterte resepter. Det kan du sjekke på helsenorge.no 
• Noen apotek tilbyr å sende ut melding når det nærmer seg tid for at du bør hente ut mer.
• En hovedregel når du skal ut og reise, er å alltid ha med seg dobbelt så mye insulin som det du vanligvis bruker. Skulle du likevel havne i en situasjon der du står uten insulin må du raskest mulig henvende deg til legevakt eller sykehus for å få hjelp.

Hvorfor går ikke blodsukkeret ned?

Hvis du merker endring i effekten av insulinet, bør du vurdere om det har noe med oppbevaring, bruk eller dosering å gjøre. Er det problemer med selve insulinet eller insulintilførselen/utstyret? Eller er det endringer i kroppen eller i måten du lever på som kan ha senket insulinfølsomheten?

Dette kan du sjekke dersom insulinet ikke virker som tidligere:

• Har insulinet blitt oppbevart som anbefalt?
• Blandet du insulinet godt nok før bruk?
• Har du brukt insulinpennen på riktig måte? Kan du ha truffet en muskel eller blodåre?
• Husket du å bytte spiss? Gamle spisser kan tette seg og slik at du får feil dose.
• Var det luftbobler i ampullen? Små bobler har lite å si, men store bobler kan fortrenge insulinet i ampullen og gi deg unøyaktig dosering.
• Satte du insulinet på det mest effektive stedet for dosen – i magen eller låret/baken?
• Kan du ha satt insulin i en fettpute/infiltrat? Et tegn kan være at du kjente stikket dårligere. Infiltrater synes ikke alltid utenpå, så du må kjenne etter på huden om du har de ved å stryke fingrene ganske hardt over området du setter insulin og kjenn om det er noen kuler under huden. Det kan være lettere å kjenne etter om du er avkledd, avslappet og gjerne stående.

Andre årsaker til at insulin ikke virker:

Når kroppen ikke reagerer nok på insulin, kalles det for insulinresistens, eller nedsatt insulinfølsomhet. Insulinresistens kan oppstå både ved diabetes type 1 og type 2.

Dette kan svekke insulinfølsomheten og øker insulinbehovet:

• røyking
• medisiner som kortison og prednisolon
• hormonendringer som ved pubertet, menstruasjon, overgangsalder og svangerskap
• overvekt
• feber eller infeksjon

Hva skjer hvis du setter mindre insulin enn du trenger?

Hvis du tilfører kroppen mindre insulin enn det den har behov for, vil du få høyt blodsukker. Høyt blodsukker over lengre tid kan skade kroppen. Mange av de komplikasjonene som ofte følger med diabetes, som hjerte-kar problemer, nevropati, fotsår og nyreskader skyldes at blodsukkeret har vært for høyt over tid.

For lite insulin øker også risikoen for å få syreforgiftning, som er en alvorlig akutt tilstand som ofte må behandles på sykehus.

Skal du ta insulin når du ikke spiser?

Kroppen trenger insulin hele døgnet, og det er viktig å tilføre insulin selv om du ikke spiser, for eksempel hvis du må faste før en operasjon. Spesielt personer med diabetes type 1 som ikke produserer insulin selv, må sette litt insulin slik at det er insulin i blodet hele døgnet.

Hvis du ikke spiser kan du enten sette små doser hurtigvirkende insulin med 2-4 timers mellomrom og måle blodsukkeret ofte for å følge med, eller sette en liten dose middels langtidsvirkende insulin 2 ganger i døgnet.

Bruker du mangeinjeksjonsregime (både langsomt- og hurtigvirkende insulin) og hopper over enkeltmåltider kan du sette halvparten til en tredjedel av vanlig måltidsdose. Dette er veldig individuelt, så det er viktig at du prøver deg fram og justerer insulindosene dine.

Det er spesielt viktig å ikke slutte å ta insulin når du er syk, selv om du ikke spiser.

Her kan du lese mer om hvordan du skal tar hånd om diabetesen din når du er syk.

Kan du drikke alkohol når du bruker insulin?

Ja, det kan du, men hvis du får lavt blodsukker, vil leverens evne til å øke blodsukkeret igjen være redusert. Dette er fordi leveren er opptatt med å bryte ned alkoholen og «glemmer»  blodsukkeret. Lavt blodsukker i alkoholpåvirket tilstand kan derfor være mer alvorlig.

Når du er påvirket av alkohol kan symptomene på føling være vanskeligere å oppdage både for deg selv og de rundt deg.

Du bør lære deg hvordan blodsukkeret ditt påvirkes av alkohol. Drikk alkohol de første gangene i trygge omgivelser og sammen med folk som kjenner deg. Dette vil hjelpe deg å finne ut hvilke justeringer av insulinet og andre tiltak som fungerer for deg når du drikker alkohol.

Hvis du har drukket alkohol er det fornuftig å måle blodsukkeret før du legger deg. Er blodsukkeret lavt, bør du spise noe og redusere insulindosen til natten.

Dersom du tar hensyn til disse forholdene vil insulinbruk ikke være til hinder for en forsiktig og fornuftig bruk av alkohol.

Les mer om alkohol og diabetes her

Er insulin trygt for gravide og ammende?

Ja, ingen forskning tyder på at insulin påvirker fosteret når du er gravid eller babyen når du ammer. Det er likevel verdt å merke seg at nyere insulintyper ikke blir godkjent for bruk av gravide med en gang de kommer på markedet, så det er lurt å sjekke før du planlegger å bli gravid. Spør legen eller diabetessykepleieren din.

• God blodsukkerkontroll er viktig i graviditeten, fordi høyt blodsukker kan være skadelig for både mor og barn.
• Det er ingenting som tyder på at lavt blodsukker hos mor skader barnet.

Her kan du lese mer om graviditet og diabetes

Kan du gå opp i vekt av å bruke insulin?

Når du først starter med insulin, kan du gå opp noen kilo i vekt. Det skjer med noen som har diabetes type 1 og mange med diabetes type 2. Over tid og med riktig kosthold, aktivitetsnivå og dosering, vil vekten stabilisere seg for de fleste.

Du kan også gå opp i vekt dersom måltidsdosene og basaldosene er for dårlig tilpasset. Det kan gi svingninger i blodsukkeret, lavt blodsukker og «stram» regulering som må kompenseres med noe søtt.

Det er viktig at du ikke kutter ned på insulindosen for å unngå å gå opp i vekt. For lite insulin kan føre til farlig høyt blodsukker.

Kan insulin gi allergisk reaksjon?

Noen få får allergiske reaksjoner på insulin. De reagerer som oftest på tilsetningsstoffer og ikke selve insulinet. Det kan hjelpe å bytte til en annen insulintype.