Mulige komplikasjoner – eller senskader – av diabetes er godt kjent. Men det er ikke bare nyrene, beina, øynene, tannkjøttet og hjerte-kar-systemet som er spesielt utsatt. En lang rekke sykdommer og tilstander har økt hyppighet, av ulike og til dels ukjente årsaker
Komplikasjoner av diabetes er knyttet først og fremst til høyt blodsukker over tid, eventuelt med høyt blodtrykk og høye kolesterolverdier i tillegg. Men mange følgetilstander eller -sykdommer som oppstår hyppigere hos personer med diabetes type 1 enn i befolkningen ellers, har ikke direkte sammenheng med dette. Noen av dem er ganske utbredt.
Autoimmune sykdommer
Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom, der kroppens immunsystem feilaktig angriper friske celler, og én autoimmun sykdom kommer ikke alltid alene. Vanligst sammen med diabetes type 1 er cøliaki, men det finnes flere:
Cøliaki
Har du cøliaki, tåler du ikke gluten i hvete (inkludert spelt), rug og bygg. Tarmtottene i tynntarmen blir ødelagt på grunn av betennelse (inflammasjon), og «behandlingen» er å droppe korn og mel som inneholder gluten. Så mange som én av ti med diabetes type 1 har cøliaki, og for mange er dette en kombinasjon som gjør blodsukkerreguleringen vanskeligere. De tydeligste symptomene er naturlig nok knyttet til mage-tarmsystemet, men også vekttap, redusert energi og manglende appetitt er tegn på sykdommen. Ubehandlet cøliaki kan føre til komplikasjoner – for barn blant annet i vekst og utvikling.
Hypotyreose
Hypotyreose (lavt stoffskifte) kan sies å ha et klart fellestrekk med diabetes type 1: Kroppens stoffskifte forrykkes ved at det produseres for lite av et viktig hormon. Lavt stoffskifte oppstår når skjoldbruskkjertelen (som ligger nedenfor strupehodet) ikke lager nok tyroksin. Dette kan gi en lang rekke symptomer, som utvikler seg langsomt: Du mister energi og kan bli deprimert, du fryser lett og kan også få økt søvnbehov, svekket hukommelse og konsentrasjonsevne. Tørr hud og flisete hår er også klare tegn. Behandlingen skjer ved å tilføre tyroksin i tablettform.
Addisons sykdom
Addisons sykdom er sjelden, men diabetes type 1 gir økt risiko, mest hos kvinner. Som oftest er årsaken en autoimmun reaksjon mot binyrebarken, som blant annet produserer hormonene kortisol og aldosteron. Disse er med på å opprettholde kroppens vann- og saltbalanse, og når de reduseres eller forsvinner, er symptomene ofte slapphet, kvalme, oppkast, diaré, nedsatt matlyst og vektnedgang. Typisk er også at man blir unormalt brun i huden. Addisons sykdom behandles med kortison i tablettform.
Pernisiøs anemi
En autoimmun betennelse i mageslimhinnen som kan føre til nedsatt opptak av vitamin B12 fra tarmen. På sikt kan dette gi lav blodprosent, såkalt pernisiøs anemi. Langvarig B12-mangel kan også føre til skader på nervesystemet og psykiske endringer. Redusert B12-nivå er for øvrig en mulig bivirkning av det mest brukte medikamentet ved diabetes type 2, metformin.
Betennelser
Flere av følgesykdommene til diabetes type 1 berører ledd og muskler. Noen av dem utløses direkte av en betennelse (inflammasjon), der årsaken også kan være en autoimmun reaksjon.
Frozen shoulder
Frozen shoulder (frossen skulder) er en betennelse i leddkapselen rundt skulderleddet. Leddhinnen klistrer seg etter hvert sammen med leddhodet, og kapselen stivner og krymper. Dette kan resultere i langvarige smerter og betydelig nedsatt bevegelighet i skulderen. Hos de fleste kommer plagene uten at det har vært skader eller spesielle påkjenninger på forhånd, og det kan ta inntil tre år før de blir bra igjen – for de mest uheldige så mye som ti år. Frozen shoulder er vanligere hos personer med diabetes type 1 enn ellers i befolkningen, der det anslås at rundt to prosent får tilstanden i løpet av livet. En teori er at frozen shoulder skyldes en autoimmun reaksjon, altså at det er kroppens eget immunforsvar som skaper betennelsen.
Karpaltunnelsyndrom
Karpaltunnelsyndrom forekommer hos tre–fire prosent av den voksne befolkningen, men er vanligere hos personer med diabetes type 1 og/eller hypotyreose, oftere hos kvinner enn hos menn. Her er det hånden det går ut over: På håndflatesiden av håndleddet finnes en bred seneskjede som holder senene i underarmen på plass. Sammen med underarmsbenene danner denne karpaltunnelen, og når det oppstår en betennelse med hevelse her, blir det trangt, ikke minst for hovednerven som går der. Resultatet er gjerne smerter, prikking, nummenhet og følelsestap i hånd og fingre. Tilstanden går over av seg selv for noen, men mange må gjennom et enkelt kirurgisk inngrep – som oftest med godt resultat.
Kompartmentsyndrom
Spesielt kvinner som har hatt diabetes type 1 i mange år, ser ut til å ha økt risiko for å få kompartment syndrom. Denne smertefulle tilstanden oppstår når den fremre eller bakre muskelen – vanligvis i leggen – ikke får plass nok i muskellommen (kompartment) ved anstrengelse. Når muskelen sveller, gir ikke muskelhinnen etter som den skal. Smerten forsvinner ved hvile, men den kommer tilbake, og den eneste løsningen er et lite inngrep, der muskelhinnen spaltes. Under slike operasjoner er det oppdaget at personer med diabetes har en tykkere muskelhinne enn normalt.
Dupuytrens kontraktur
Tilstanden med det vanskelige navnet er verken særlig utbredt eller smertefull. Ved Dupuytrens kontraktur blir hinnen som omgir musklene i håndflaten kortere og tykkere. Dette utvikler seg over lang tid. De fleste har få plager, men noen kan få en eller flere fingre bøyd permanent, som oftest ring- og lillefingeren. Tilstanden starter gjerne med en knute i håndflaten som oftest er hard og øm.
Triggerfinger
Triggerfinger er som navnet tilsier: fingre i avtrekkerposisjon. Tilstanden er ganske vanlig, men skjer hyppigere hos personer med diabetes type 1 og hos eldre. Triggerfinger skyldes en irritasjon eller betennelse i bøyesenen til én av fingrene, vanligst i peke- og langfingeren. Senen hovner opp og blir værende i bøyd stilling. Fingeren lar seg ikke rette opp av seg selv, men den kan brått «løsne» med press fra den andre hånden.
Slitenhet og leddplager
Psykolog Jon Haug har definert diabetisk slitenhet som en komplikasjon ved diabetes – spesielt diabetes type 1 over lang tid. Denne spesielle formen for slitenhet sitter «dypt» i kroppen som en energitappende og tung følelse, og den kan sette seg i bindevevet og gi stive og smertefulle ledd – gjerne i hender, skuldre, nakke og hofter.
En rent medisinsk forklaring er at høyt blodsukker over lang tid får leddkapsler og sener til å skrumpe litt inn.
Hudforandringer
Så mange som innpå 70 prosent av personer med diabetes opplever ubehagelige hudforandringer i større eller mindre grad – langt flere enn i befolkningen ellers. Dette kan være ekstremt tørr hud, infeksjoner og eksem, dessuten «uforklarlige» sår på beina. Noen får økt pigmentering, og noen sliter med kraftige svetteutbrudd – spesielt i ansiktet etter måltider. Andre får tette svettekjertler og svetter så lite at de får problemer med tørr og sart hud.
- Necrobiosis lipoidica diabeticorum finnes hos rundt én prosent av alle med diabetes. Hudforandringen består gjerne av runde eller uregelmessige rødbrune områder med veldig tynn hud, og noen ganger sår som gror dårlig – som oftest på forsiden av leggene. Årsaken kan være autoimmun, men det er ikke fastslått.
- Granuloma anulare er litt vanligere hos personer med diabetes enn ellers i befolkningen. Disse ringformete ansamlingene av lyserødt betennelsesceller og bindevev – som oftest på hender og armer – er ufarlige.
- Vitiligo, som er pigmentfrie flekker i huden, er også mer vanlig hos personer med diabetes.