Syreforgiftning (diabetisk ketoacidose)

Hva er syreforgiftning?

Syreforgiftning, eller diabetisk ketoacidose, er en akutt tilstand som utvikler seg hvis kroppen din er helt eller nesten helt tom for insulin.

Uten nok insulin får ikke cellene energi fra blodsukkeret, og kroppen begynner å forbrenne fett i stedet. I den prosessen frigjøres fettsyrer, som omdannes til avfallsstoffet ketoner. Disse ketonene kan hope seg opp i blodet slik at det blir «surt» – derav navnet ketoacidose.

Du er mest utsatt hvis du har diabetes type 1, men også de med diabetes type 2 kan i sjeldne tilfeller få syreforgiftning (dette gjelder spesielt hvis du bruker et blodsukkersenkende medikament kalt SGLT-2 hemmer).

Symptomene kan utvikle seg over et døgn eller to, men de kan også oppstå raskere, spesielt hos barn eller hvis du bruker insulinpumpe og insulintilførselen svikter.

Du kan sjekke for syreforgiftning ved å måle ketoner i urinen eller blodet.

Syreforgiftning må alltid behandles på sykehus. Ved rask behandling blir du som regel frisk etter få dager. Venter du for lenge, risikerer du koma og i svært sjeldne tilfeller død.

Del denne informasjonen med de rundt deg, så de vet hva de skal gjøre hvis du blir syk.

Symptomer på syreforgiftning

Symptomene på syreforgiftning kan forveksles med andre sykdommer – hvis du eller barnet ditt har diabetes, bør du alltid be legen utelukke syreforgiftning først.

Akutte symptomer på syreforgiftning:

• høyt blodsukker (vanligvis over 11 mmol/l)
• magesmerter
• kvalme
• oppkast
• tung, rask pust som lukter aceton (søtlig, som neglelakkfjerner)
• forvirring
• bevisstløshet

Symptomer på høyt blodsukker:

Før du utvikler syreforgiftning, vil du som regel ha symptomer på høyt blodsukker: 

• tisser mye og ofte
• veldig tørst og tørr i munnen
• sukker i urinen
• uklart syn
• trett, sløv og irritabel

Men du kan også ha syreforgiftning selv om blodsukkerverdiene ikke er høye:

Har du diabetes type 1 er det større fare for å utvikle syreforgiftning når du er syk, for eksempel ved tarminfeksjoner, oppkast eller feber. Da kan du kan ha syreforgiftning selv om blodsukkerverdiene ikke er høye. Derfor er det viktig å sjekke for ketoner i urin eller blodet hvis du føler deg uvel.

Symptomer hos barn:

Syreforgiftning kan utvikle seg raskt hos barn med diabetes og det er ikke alltid lett for barnet å forklare hva som er galt.

Derfor bør du alltid måle ketoner for å se om en syreforgiftning er på gang når et barn med diabetes er i dårlig form.

Kan være tegn på uoppdaget diabetes type 1:

Symptomene på høyt blodsukker, som å være tørst, tisse mye og gå ned i vekt, er også de første tegnene på nyoppstått diabetes type 1. 

Ved diabetes type 1 slutter kroppen å produsere insulin, og sykdommen kan utvikle seg over noen uker eller måneder hos både barn og voksne.

Har du symptomer på høyt blodsukker, bør du kontakte lege med én gang for å sjekke om det kan være diabetes. Uten rask behandling med insulin risikerer du å få syreforgiftning.

→ Les mer om symptomene på diabetes type 1 her

Hva gjør du hvis du mistenker syreforgiftning?

1. Sjekk for ketoner

Det er enkelt å sjekke for ketoner i urinen eller blodet, og det bør være lav terskel for å sjekke hvis du føler deg uvel.

Slik måler du: Ketoner i urinen måles ved stix / strimler. Ketostix kan fås på blå resept eller kjøpes på apotek.

Du tester ved å tisse på en strimmel og leser av verdien på en +-skala på boksen. Er resultatet +++ på ketoner kan det være tegn på en begynnende syreforgiftning.

Du kan også sjekke for ketoner i blodet, ved å bruke blodstix. Det finnes kombinert blodsukker- og ketonmåler.

Sjekk alltid for ketoner hvis:

• blodsukkeret er 11-12 mmol/l eller mer
• et barn med diabetes er syk
• du har magesmerter, er kvalm eller kaster opp (selv om blodsukkeret ikke er høyt)
• du bruker medikament av typen SGLT-2 hemmer og føler deg syk (selv om blodsukkeret ikke er høyt). Dette er fordi SGLT-2 hemmere gir større risiko for å utvikle syreforgiftning uten at blodsukkeret er høyt, særlig ved diabetes type 1. Du bør også slutte å ta SGLT-2 hemmere hvis du er syk. Dette skal du ha blitt informert om av legen din.

Obs: Eldre med diabetes type 2 kan i sjeldne tilfeller få tilstanden hyperosmolært hyperglykemisk syndrom. Det har samme symptomer som ketoacidose og er like akutt, men her vil det ikke forekomme ketoner / acidose.

2. Få hjelp – ring 113

Ikke nøl med å oppsøke hjelp hvis du mistenker syreforgiftning, fordi tilstanden kan forverre seg på få timer. Syreforgiftning må behandles på sykehus, med intravenøs væske-, insulin- og salttilførsel under nøye oppsyn.

Ved rask behandling på sykehus blir du som regel frisk etter få dager. Venter du for lenge, risikerer du koma og i sjeldne tilfeller død.

3. Er personen bevisstløs? Ring 113

→ Sjekk flere råd om førstehjelp ved diabetes her 

Hvorfor får du syreforgiftning?

Syreforgiftning kan skje hvis

• du har uoppdaget diabetes type 1 og ikke får insulinbehandling
• du bruker insulinpumpe og insulintilførselen stopper, for eksempel hvis nålen glir ut eller den eller slangen blir tett
• du er syk med feber eller infeksjon, eller bruker medisiner som kortison som kan øke insulinbehovet
• opplever hormonendringer, for eksempel ved menstruasjon, i puberteten og i overgangsalderen
• du tar for lite insulin eller hopper over doser
• du bruker medikamentet SGLT-2 hemmer, som gir økt risiko for syreforgiftning
  
  

Hva kan du gjøre for å unngå syreforgiftning?

Lær å kjenne kroppens signaler: Alle har «sin» diabetes. Å vite hva som kan utløse høyt blodsukker hos deg og hvilke tegn du skal se etter kan hjelpe deg å unngå syreforgiftning eller fange det opp før det blir alvorlig.

Pass på pumpa: Bruker du insulinpumpe, er du spesielt utsatt for syreforgiftning fordi den gir bare hurtigvirkende insulin, slik at du raskt går «tom» hvis tilførselen svikter. Sjekk pumpen regelmessig, og være vàr for symptomer på høyt blodsukker som kan være tegn på at noe er galt.

Vær forberedt hvis du blir syk: Sykdom, medisinbruk og andre helsefaktorer kan påvirke insulinbehovet ditt. Snakk med legen eller diabetessykepleieren din om hvordan du håndterer diabetesen din når du er syk. Du kan også lese om diabetes og sykdom her.

Få hjelp hvis blodsukkeret er vanskelig: Snakk med legen eller diabetessykepleieren din hvis du opplever at blodsukkeret svinger mye og du ofte får for lavt eller for høyt blodsukker.

Ikke bruk for lite insulin: Det er viktig å sette riktig dose insulin i forhold til behovet ditt. Hvis du bruker mindre insulin enn du bør, eller dropper doser – særlig langsomtvirkende insulin – er du mer utsatt for både syreforgiftning og komplikasjoner senere i livet.