Symptomene er tegn på høyt blodsukker

Når du får diabetes, blir blodsukkeret ditt for høyt fordi kroppen din mangler insulin, og klarer ikke å omdanne sukker til energi. Så symptomene på diabetes er egentlig symptomer på høyt blodsukker.

Disse kan være kraftige eller utydelige, avhengig av hvor høyt blodsukkeret er, og hvilken type diabetes du har. Diabetes type 1 oppstår gjerne akutt, men diabetes type 2 kan være vanskelig å påvise.

Det er uansett viktig å få stilt diagnosen raskt for å unngå syreforgiftning og alvorlige komplikasjoner senere i livet.  

Typiske tegn på diabetes

Akutte symptomer:

Disse utvikler seg over noen uker eller måneder, og er mer typisk for diabetes type 1.

  • Du tisser mer enn vanlig. Det er fordi kroppen prøver å kvitte seg med det ekstra sukkeret ved at du tisser det ut.
  • Du er stadig tørst og drikker mer enn vanlig. Fordi du tisser mer, blir kroppen uttørret og du må drikke mer.
  • Du føler deg trøtt, sløv og sulten. Cellene dine får ikke næring fra blodsukkeret, og muskler og organer blir tappet for energi.
  • Du går ned i vekt. Selv om du kan føle deg sulten, vil du miste kalorier hvis du tisser mye, spesielt ved diabetes type 1.

Symptomer over lang tid:

Disse gjelder særlig ved diabetes type 2, LADA og nedsatt glukosetoleranse. Symptomene utvikler seg langsomt og mange går i flere år uten å merke at de er syke.

  • Du er stadig trøtt, slapp og sliten. Dette er det vanligste tegnet på diabetes type 2. Kroppen får ikke nok energi fra maten du spiser.
  • Du får ofte soppinfeksjon, særlig i skrittet. Sukker i urinen forstyrrer den normale bakteriefloraen.
  • Du ser uklart. Høyt blodsukker påvirker øynene og gjør deg midlertidig nærsynt. Dette går over når blodsukkeret blir normalt igjen, men det kan ta lang tid hvis du har hatt høyt blodsukker lenge.
  • Du har sår som gror sakte, eller hyppige infeksjoner. Høyt blodsukker gjør at sår ikke gror og du får lettere infeksjoner.

Sjekk din risiko for å utvikle diabetes type 2.

 

Vær obs på fare for syreforgiftning

Når kroppen ikke har nok insulin, kan du utvikle syreforgiftning (også kalt ketoacidose). Dette er en veldig alvorlig tilstand som krever øyeblikkelig hjelp.

Ring 113 hvis du tror du kan ha diabetes og i tillegg opplever disse symptomene: 

  • Magesmerter
  • Kvalme
  • Brekninger
  • Tung pust som lukter aceton (som neglelakkfjerner)
  • Sløvhet
  • Koma/bevisstløshet

 

Sjekk din risiko for diabetes type 2

Diabetes type 2 er arvelig. Har du noen i nær familie som har diabetes type 2? Da kan det hende at du har økt risiko, altså at du er genetisk disponert. 

Les mer om årsaker og risiko for type 2 her

Obs! Kommer du opprinnelig fra et land utenfor Europa? Da kan du ha høyere risiko for å utvikle diabetes type 2 enn personer med europeisk bakgrunn. Snakk med legen din om å få testet blodsukkeret.

 

Hvordan stiller legen diagnosen?

Fastlegen sjekker om du har diabetes ved å måle blodsukkeret ditt, vanligvis langtidsblodsukkeret (også kalt HbA1c).

Langtidsblodsukkeret viser hvor mye sukker som har vært bundet til de røde blodlegemene de siste to-tre månedene. Ut fra denne verdien kan man gjøre en gjennomsnittsberegning av hva ditt blodsukker har vært i denne perioden.

  • Du har diabetes hvis langtidsblodsukkeret er over eller lik 48 mmol/mol (6,5 %) på to blodprøver tatt på forskjellige dager. 

  • Du har forhøyet risiko for diabetes type 2 (også kalt prediabetes) hvis langtidsblodsukkeret er mellom 42 og 46 mmol/mol (6,0–6,4 %). Da må du sjekke langtidsblodsukkeret årlig og ta grep for å forebygge utviklingen av diabetes type 2.  

Andre måter å påvise diabetes:

  • Fastende blodsukker. Dette er blodsukkeret etter at du ikke har spist på 8-12 timer. Du har diabetes hvis du får målt fastende blodsukker på 7 mmol/l eller mer.

  • Glukosebelastningstest. I denne testen må du først måle blodsukkeret én gang, deretter drikke en sukkerblanding og så måle blodsukkeret igjen etter to timer. Har du blodsukker på 11,1 mmol/l eller mer, og i tillegg har noen av symptomene over? Da kan du fastslå diagnosen diabetes uten å teste to ganger.

  • Ofte starter legen med et enkelt stikk i fingeren som sier noe om blodsukkeret ditt her og nå. En urinprøve vil også vise om du har sukker i urinen, som er et tegn på høyt blodsukker. Du får ikke diagnosen av det, men det sier noe om muligheten for at det er diabetes.

Hvordan vet du hvilken type diabetes du har?

Blodsukkerverdiene alene sier ikke noe om hvilken type diabetes du har. Dette vurderer legen basert på hva slags symptomer du har, alderen din og helsetilstanden din.

Mer typisk for diabetes type 1:

  • Oppstår ofte i ung alder (men kan oppstå i alle aldre).
  • Gir høye blodsukkerverdier.
  • Gir tydelige symptomer som oppstår over kort tid.
  • Allmenntilstanden er dårlig, med mulig syreforgiftning.

Mer typisk for diabetes type 2:

  • Oppstår oftest hos voksne over 40 år (men også hos yngre og iblant barn).
  • Gir få eller vage symptomer.
  • Er forbundet med overvekt og mangel på aktivitet.
  • Er arvelig - diabetes type 2 i familien øker risikoen.
  • Mer vanlig hvis du har etnisk opprinnelse fra land utenfor Europa.

LADA, MODY, nyfødtdiabetes:

  • LADA og MODY er typer diabetes som har atypiske symptomer som kan forveksles med diabetes type 1 eller type 2.

Anti-GAD og C-peptid

For å være sikker på diagnosen blir det som regel tatt flere blodprøver. 

Teste for antistoffer (anti-GAD): En blodprøve viser om du har antistoffene som ødelegger cellene i bukspyttkjertelen som lager insulin.

  • Positiv test: Du har sannsynligvis diabetes type 1 eller LADA.
  • Negativ test: Du har mest sannsynlig diabetes type 2, eller i sjeldne tilfeller MODY. 

Teste for C-peptid: En blodprøve viser verdien av C-peptid, som er et protein som produseres sammen med insulin.

  • Lav verdi: Du produserer lite insulin. Dette kan være tegn på diabetes type 1.
  • Høy verdi: Du lager nok insulin, men det virker for dårlig. Dette er tegn på at du har diabetes type 2. 

Det kan ta et par uker før du får svar på en slik prøve. Du bør være oppmerksom på symptomene på syreforgiftning mens du venter på svaret.

Har du fått riktig diagnose?

Det er ofte vanskelig å skille diabetestypene fra hverandre. De kan ha like symptomer, selv om årsakene er forskjellige. dette gjelder spesielt ved diabetes type 2, LADA og MODY, som har diffuse symptomer.

Derfor et det ikke uvanlig å ha feil diagnose. Dette kan bety at du ikke får riktig behandling for din diabetes, og dermed ikke får god nok kontroll på blodsukkeret.

Her er noen vanlige feildiagnoser:

LADA og diabetes type 2

LADA er en form for diabetes type 1 som utvikler seg langsomt, over flere måneder eller år. De som får LADA er alltid voksne, og kan ha milde symptomer i starten, som kan forveksles med diabetes type 2. Men vanlig behandling for type 2 (endre levevaner, tabletter) vil slutte å virke etter hvert som insulinproduksjonen tar slutt, og da blir blodsukkeret ukontrollert høyt.

Til forskjell fra diabetes type 2, er ikke LADA arvelig eller forbundet med levevaner og overvekt.

Hvis du har fått diagnosen type 2 men er slank og fysisk aktiv og ikke har familiemedlemmer med diabetes type 2, eller hvis behandlingen ikke får blodsukkeret til å gå ned, bør du be legen sjekke for LADA. Dette gjøres med en antistofftest.

MODY og type 1 eller type 2

MODY er en sjelden type diabetes forårsaket av medfødt genfeil. Avhengig av hvilket gen som er påvirket, kan MODY ligne på enten diabetes type 1 eller type 2.

MODY blir ofte feildiagnostisert som type 1 fordi symptomene oppstår i ung alder. Men der type 1 alltid må behandles med daglige insulininjeksjoner, kan mange med MODY klare seg med sulfonylureatabletter. Det er derfor en fordel å få riktig diagnose.

MODY kan også bli feildiagnostisert som type 2 hos unge mennesker

MODY er svært arvelig (50 prosent). Det anbefales at du tar en gentest for å sjekke for MODY hvis:

  • Familien din har tre påfølgende generasjoner der noen har diabetes (besteforeldre, foreldre, barn, barnebarn)
  • Du har fått påvist diabetes før du fylte 35 år
  • Du får behandling for nedsatt insulinutskilllelse (insulin, tabletter, endring av levevaner)