Hva er egentlig komplikasjoner?

Komplikasjoner er skader som kommer av høyt blodsukker over tid. Du kan få skader på blodårer og nerver hvis langtidsblodsukkeret (HbA1c) er for høyt over tid.

De mest vanlige følgene er hjerte- og karsykdommer og skader på føtter, øyne og nyrer. 

Hvorfor får du komplikasjoner?

Risikoen for komplikasjoner øker hvis blodsukkeret er vanskelig å kontrollere. Det vil si at du går i lengre perioder med forhøyet langtidsblodsukker (HbA1c).

Høyt blodtrykk øker også risikoen for komplikasjoner. Det gjør også høyt kolesterol – altså at du har høyt innhold av fettstoffer (lipider) i blodet. Derfor skal dette sjekkes på årskontrollen.

God kontroll på blodsukkeret er ikke alltid nok. Jo lenger du lever med diabetes, desto større risiko har du for at skader kan oppstå. De fleste går dessuten gjennom ulike livsfaser der helsetilstanden endrer seg. Det er også individuelle forskjeller. Derfor er det viktig at du ikke klandrer deg selv dersom du får komplikasjoner. 

Engster du deg så mye over komplikasjoner at du sliter i hverdagen? Snakk med legen og be eventuelt om henvisning til en psykolog. 

Hvordan unngår du komplikasjoner?

  • Ha best mulig kontroll på blodsukkeret.
  • Unngå høyt blodtrykk og høyt kolesterol. Et sunt kosthold kan hjelpe. Du kan også få medisiner mot høyt blodtrykk og kolesterol.
  • Pass godt på tenner og tannkjøtt.
  • Møt opp til jevnlige kontroller hos legen, som blant annet sjekker urinen for nyreskade.
  • Få øynene sjekket hos en øyelege én gang i året.
  • Ha god egenpleie av føttene.

Les mer om pleie av føttene her

Les mer om pleie av øyne og munn her

 

Hvilke komplikasjoner kan du få?

Hjerte- og karsykdommer

Hvor oppstår skaden?

Du kan få skader i pulsårene (arteriene) i hjertet og hjernen. Det kan føre til akutt hjertesykdom eller hjerneslag. Men det kan også få følger om pulsårene har skader andre steder i kroppen. Både høyt kolesterol, høyt blodtrykk og høyt blodsukker kan gi deg åreforkalkning (arteriosklerose). Det innebærer at blodårene tetter seg og stenger for oksygen og næringsstoffer.

 

Hvordan er skaden?

  • Hjertet: Åreforkalkning fører ofte til hjertekrampe med smerter i brystet og ofte ut i venstre arm (angina pektoris). I verste fall fører åreforkalkning til hjerteinfarkt.

Individuelle forskjeller på symptomer kan være store. Kvinner har ofte mindre typiske symptomer enn menn. Noen ganger kan symptomene være så svake eller vanskelige å tolke, at det først i ettertid blir klart at du har hatt et hjerteinfarkt. Ved diabetes kan smertene ofte være mer snikende, diffuse og vanskelig å lokalisere. De kan også oppstå i mer uvanlige situasjoner. Da kan også tung pust og kvalme være mer framtredende enn selve smerten.

  • Hjernen: Ved åreforkalkning i hjernen kan du få forbigående eller varige lammelser eller snakkeforstyrrelser. Vi kaller det drypp eller slag.
  • Beina:I beina vil en innsnevring av en pulsåre kunne gi såkalt røykebein. Da får du smerter i leggmusklene når du går. Sår gror dårlig. I verste fall kan du få koldbrann. 

Nyresykdom 

Hvor oppstår skaden?

De små blodårene i nyrene kan få skader av høyt blodsukker over tid. Høyt blodtrykk virker også negativt på nyrene.

Hvordan er skaden?

Rundt 20-40 prosent av personer med diabetes får diabetisk nyreskade. Begynnende nyreskade viser seg ved økt mengde eggehvite (protein/albumin) i urinen og forhøyet blodtrykk. Derfor må du få sjekket blodtrykket ditt regelmessig og urinen hos legen hvert år. Hvis legen oppdager nedsatt nyrefunksjon, blir du oftest henvist til en spesialist for videre utredning og behandling. 

Hos noen kan nyrene over tid svikte helt. Du må da få dialyse (nyreerstattende behandling) flere ganger i uken. Den syke nyren kan også erstattes med en ny nyre (transplantasjon). Hvert år får 40 til 50 personer med diabetes ny nyre i Norge. Det utgjør omtrent en sjettedel av alle nyretransplantasjoner.

Nevropati

Hvor oppstår skaden?
Diabetisk nevropati er en klasse tilstander som rammer det perifere nervesystemet vårt. Det kan føre til komplikasjoner i både det motoriske og autonome nervesystemet, og er den vanligste komplikasjonen hos personer med diabetes.

Hvordan er skaden?

Smerter og nedsatt følelse i føttene er den mest kjente og vanlige komplikasjonen. Det er en av risikofaktorene for å utvikle det vi kaller diabetiske fotsår.

Andre, litt mer sjeldne former for nevropati kan ramme andre deler av kroppen. Det autonome nervesystemet kontrollerer de indre organene våre. Dette skjer automatisk, og vi kan i svært liten grad styre dette selv. 

Autonom nevropati kan føre til svetteforstyrrelser eller forstyrrelser i øye-, pupille-, og tårekjertelfunksjon. Hjerterytmeforstyrrelser og ortostatisk blodtrykksfall (svimmelhet/besvimelse når man reiser seg) kan også oppstå.

Noen kan også oppleve fordøyelsesbesvær (gastroparese); magesekken tømmes saktere, og det kan gi utfordringer med å regulere insulindoseringen for de som plages med det. Forstoppelse og diaré er også kjente komplikasjoner hos noen av de som har diabetes og nevropati. Andre kan ha nedsatt følelse i urinblæren, som gjør at de ikke kjenner at de trenger å gå på do. Det kan føre til at det samles mye urin i blæren, og noen opplever å få lekkasje og lettere urinveisinfeksjon.

Ved seksuell dysfunksjon hos både kvinner og menn kan autonom nevropati være en del av årsaken, men det kan også være mer sammensatt; med faktorer som for eksempel blodsirkulasjonsproblemer.

Dersom du har plager som du tenker kan skyldes nevropati, må du snakke med legen din for å få det nærmere undersøkt.

 

Fotskader

Hvorfor oppstår skadene?

Høyt sukkernivå i blodet over tid ødelegger nervene i føttene. Vi kaller tilstanden nevropati. Høyt blodsukker over tid kan også påvirke blodårene. Det gjør deg mer utsatt for å få åreforkalkning (arteriosklerose) i beina. Åreforkalkning innebærer at fettstoffer (kolesterol) og kalk hoper seg opp i årene.

Les mer i artikkelen Ta vare på føttene

 

Hvordan er skadene?

Ved nevropati: Nevropati i føttene kan være der uten at du legger merke til det. Du får nedsatt følelse i føttene, noe som gjør at du ikke kjenner skader på føttene, som gnagsår. Nevropati er derfor den vanligste årsaken til at fotsår ikke merkes og blir behandlet tidlig nok.

Noen får også smerter av nevropati. Smertene kan føles brennende, stikkende, varm, kald eller nummen, og begynner ytterst i tærne. Etter måneder eller år kan smertene krype oppover foten. Smertene kommer og går, og er som oftest verst om kvelden og natten.

Ved åreforkalkning: Du kan få smerter i leggene når du går på grunn av nedsatt blodsirkulasjon. Smertene forsvinner når du stopper opp eller er i ro. Du kan også få sår på føttene som har vanskelig for å gro.

Fotsår kan til slutt gi så alvorlige skader at du må amputere. Personer med diabetes har omtrent 30 ganger økt risiko for å måtte amputere. Hvert år foretas det 400–500 amputasjoner på grunn av diabetes i Norge. De fleste av disse er amputasjoner av tær – sjeldent høyere opp på føttene. 

Mange av amputasjonene kunne vært unngått med god fotpleie og behandling. Jevnlig og god kontroll av føttene er viktig. Det gjelder spesielt for eldre mennesker og personer som har hatt diabetes i mange år.

Øyeskader

Hvordan oppstår skaden?

Høyt blodsukker over lang tid kan påvirke blodkarene i øynene og gi dårligere syn.

Hvordan er skaden?

De fleste merker ingen symptomer av skader på netthinnen. Derfor må alle med diabetes jevnlig få kontrollert øynene, slik at eventuell behandling kommer tidlig i gang.

Les mer i artikkelen Ta vare på øynene og munnen.

Tannskader

Hvordan oppstår skaden?

Høyt blodsukker over tid kan påvirke blodkar i munnen og gjøre deg mer utsatt for infeksjoner i munnen.

Hvordan er skaden?

Periodontitt: Dette innebærer at tennenes feste er angrepet av infeksjon. Du kan ha periodontitt hvis tannkjøttet stadig blør når du pusser tennene, hvis tennene blir ømme å tygge med, eller hvis du opplever at de forandrer stilling. Bestill time hos tannlegen så fort som mulig. Det finnes også spesialister i periodonti (tannkjøttsykdommer) som kan hjelpe deg.

Hull i tennene: Høyt blodsukker gir deg også høyere sukkerverdier i vevsvæsken i tannkjøttet og spyttet. Sukker gir bakteriene næring til å etse på tannemaljen og gi deg hull i tennene.

Tørr i munnen: Tørr munn øker også risikoen for hull i tennene. Du kan bli tørr i munnen både av høyt blodsukker og medisiner. Du kan kjøpe spyttstimulerende midler på apoteket. Ta også gjerne fluortabletter eller skyll munnen med fluorskyllemiddel.

Les mer i artikkelen Ta vare på øynene og munnen.

Seksuelle plager

  • Hos menn kan nerveskade eller trange blodårer i penis gi dårligere ereksjon.
  • Vaginal tørrhet. Kvinner med dårlig blodsukkerkontroll kan få tørre slimhinner og tørr skjede.

Lenke til artikkelen om sex og samliv

 

Smerter og plager i leddene

Hvordan oppstår skadene?

Personer med diabetes er mer utsatt for slike leddplager. Årsakene er ulike. Én årsak er at bindevevet rundt ledd og sener «angripes» av sukkeret. Det gjør at leddkapsler og sener til en viss grad skrumper inn.


Hvordan er skadene?

Du kan få smerter eller ha vanskelig for å bevege deg. Problemer i hendene er vanligst.

Forskere har oppdaget flere tilstander som rammer personer med diabetes oftere enn andre:

  • Frozen shoulder (frossen skulder): Betennelse i leddkapselen rundt skulderleddet. Du får vondt, og det er vanskeligere å bevege skulderen.
  • Dupuytrens kontraktur: Endringer i musklene i håndflaten. Kan føre til at fingre blir avstivet.
  • Triggerfinger: Bøyesenen til en finger blir irritert og hoven, og fingeren «henger seg opp» i en bøyd stilling.
  • Karpal tunnel syndrom: Nerver i håndleddet kommer i klem. Det gir smerter, prikking, nummenhet og følelsestap i hånd og fingre.
  • Kronisk kompartment-syndrom: fremre eller bakre muskel i leggen får ikke plass i muskellommen sin. Det gjør vondt når muskelen sveller.