Årsaken til nedsatt insulinfølsomhet (insulinresistens) er ikke en feil med insulinet. Feilen ligger i de insulinfølsomme cellene. Forklaringen er svært kompleks og forskerne er ikke enige. Du kan få gradvis høyere blodsukker og etter hvert utvikle diabetes type 2. Dette vil imidlertid ikke skje dersom du har normal insulinproduksjon. Nedsatt insulinfølsomhet er i seg selv ikke nok til å utløse diabetes type 2.
Den desidert vanligste årsaken til insulinresistens er overvekt, dette blir mer uttalt hvis en samtidig beveger seg lite og spiser en del fett. Det er altså ikke slik at insulinresistens er årsak til overvekt, det er omvendt. Hvis en da begynner å mosjonere vil kroppen bli mer insulinfølsom, en minsker insulinresistensen.
Man kan med diabetes type 1 ha en lett grad av insulinresistens som vanligvis ikke medfører noe problem hvis en ikke i tillegg blir overvektig. Barn med diabetes type 1 får insulinresistens når de kommer i puberteten og må derfor øke insulindosen i den perioden av livet. Noen etniske grupper særlig de fra Sør-Asia har mer insulinresistens. Forklaringen kjenner vi ikke i detalj. Arvelige faktorer ser ut til å øke risikoen.
Når du får behandlingstrengende diabetes type 2, foreligger som oftest både nedsatt insulinproduksjon og nedsatt insulinfølsomhet, særlig ved samtidig overvekt. Men det må understrekes at også tynne og normalvektige mennesker kan utvikle diabetes type 2.
Insulinresistens kan konstanteres ved å måle insulin samtidig med glukose ved glukosebelastning; 2-timers verdi av Insulin > 600 pmol/l indikerer insulinresistens.
80 % av kvinner med Polycystisk ovarialt syndrom (PCOS) som også er overvektige vil være insulinresistente. Kvinner med PCOS har noe økt forekomst av svangeskapsdiabetes.