– Dette er et tema som betyr mye for mange, og som FrP vil ha høyere på agendaen. I dag er det over 300.000 mennesker i Norge som har diabetes, og mange av disse har diabetes type 2. Hvis vi ikke sørger for at de får god nok hjelp, får det store konsekvenser, sa helsepolitisk talsperson Bård Hoksrud da han åpnet møtet.

De fleste med diabetes type 2 regulerer sin egen diabetes ved å legge om til et sunnere kosthold, gå ned i vekt eller bli mer aktive i hverdagen.  

Samtidig har rundt 1 av 5 behov for å måle blodsukker flere ganger om dagen, og behandle sin diabetes med insulin. 

I dag er kontinuerlig blodsukkermåling (CGM) med sensor et alternativ til å stikke seg i fingeren og lese av målinger i et blodsukkerapparat. Personer med diabetes type 1 får tilgang til sensor, men dersom du har diabetes type 2, er du ofte avhengig av lokal praksis og kapasitet i helsetjenestene der du bor. 

FrP inviterte derfor til møte for å få innspill i saken, og hvordan vi sammen kan jobbe for å sikre bedre og likere tilgang til sensorer for de som trenger det. 

Koster 20 millioner, ifølge rapport

Under høringen presenterte Copenhagen Economics en rapport om totalkostnadene ved å tilby sensor til utvalgte grupper med diabetes type 2.

Her er hovedfunnene:

  • Innkjøp av sensorene vil koste 141 millioner kroner
  • Sensorene gir lavere kostnader for samfunnet fordi de reduserer risiko for komplikasjoner og det gir innsparinger på fingerstikkutstyr
  • Totalkostnaden ved å tilby sensor til utvalgte grupper blir estimert til 20 millioner kroner

Rapporten var gjennomført på vegne av Abbott Norge.

– De som har fått sensor forteller at dette er et fantastisk verktøy. De har fått kontroll over sykdommen på en helt ny måte. For samfunnet betyr dette også færre sykemeldinger, mindre uførhet og et lengre liv for personer med diabetes, sier Anne-Grete Skjellanger.

Sensor gir bedre kontroll

I dag legger Nasjonal faglig retningslinje for diabetes føringer for hvordan diabetes skal behandles i Norge. Den ble utviklet for flere år siden, da sensorer ikke var like tilgjengelig for bruk.

Diabetesforbundet mener at sensor vil gi bedre kontroll og øke livskvaliteten til personer med krevende diabetes type 2. Det vil også spare dem for unødvendig mange smertefulle stikk, bekymringer, stress og mulige komplikasjoner. 

– Diabetesforbundet får jevnlig henvendelser fra personer med diabetes type 2 som trenger sensor, men som ikke får det. Ofte er dette på grunn av varierende vurdering fra fastlegene og begrenset kapasitet i sykehusene, forteller Anne-Grete Skjellanger, generalsekretær i Diabetesforbundet.

Professor Kåre Birkeland.

Medisinsk revolusjon

– Tilgangen til sensorer har vært en medisinsk revolusjon. Det er mye enklere å samarbeide med legen om å få god behandling når man kan se blodsukkerhistorikken og holde nøyaktig oversikt. For de som trenger å justere insulindosene sine ofte for å behandle diabetesen sin, er denne oversikten veldig nyttig, sier Kåre Birkeland, professor ved Universitetet i Oslo, og leder av Diabetesforbundets medisinske fagråd.   

Birkeland var med å lage den første nasjonale retningslinjen for diabetes, og mener det nå er på tide med en oppdatering.

Diabetesforbundet mener personer som bruker måltidsinsulin bør få tilgang til sensor. Det gjelder også personer som bruker langtidsvirkende insulin og er plaget med følinger. For personer som skal lære hvordan de regulerer blodsukkeret bedre, kan sensor være nyttig i kortere perioder. 

Diabetesforbundet mener at disse personene med type 2 burde få sensor:

  • Pasienter som bruker insulin i mangeinjeksjonsbehandling (både langtidsvirkende og hurtigvirkende insulin).
  • Pasienter som bruker 1-2 doser langtidsvirkende insulin og er plaget med tilbakevendende hypoglykemier hvor problemet ikke lar seg løse ved å justere behandlingen.  

Disse personene kan ha nytte av kortvarig bruk av sensor, mener Diabetesforbundet:

Det kan for eksempel være 2-4 uker i følgende situasjoner:

  • Ved opplæring og/eller behov for økt motivasjon til sunne levevaner. Brukere kan ha god nytte av å se hvordan glukosenivået påvirkes av dagliglivets aktiviteter, først og fremst av kost og fysisk aktivitet. 
  • Ved utredning av utilfredsstillende blodsukkerregulering. CGM kan vise når på døgnet, og i hvilke situasjoner blodsukkeret er særlig høyt eller lavt.

Les hele ståstedsdokumentet om tilgang til sensor for diabetes type 2 her.