Aktiviteter og blodsukker

Fysisk aktiv? Lyst til ta et tak og trene mer? Danse? Spille fotball? Gå fjellturer? Med diabetes har du spesielle utfordringer, men du er den som vet best hvordan de skal takles.

Foto: Colourbox

Send sidens lenke til en venn

Hva skjer med blodsukkeret når du forbrenner mye på kort tid? Eller går lang tur? Hvor lenge vil treningsøkten påvirke blodsukkeret? Er det større fare for føling hvis blodsukkeret var lavt tidligere på dagen? Hva med etterpå?

Noen grunnregler finnes, men: PRØV DEG FRAM! Ingen lege, sykepleier eller en annen person med diabetes kan fortelle deg akkurat hvordan din kropp vil reagere på forskjellige former for fysisk aktivitet; det er det du selv som må «forske på». Gjør én ting av gangen, lær av erfaringene du gjør, og vær nysgjerrig. Når du har opplevd noe nytt, ta deg tid til å vurdere hele situasjonen: «Hva gjorde jeg før og etter trening denne gangen?»

Bruker du litt tid på dette, trenger du kanskje ikke bruke like mye tid og energi på å «rette opp» situasjonen neste gang. For den situasjonen kommer, det kan du være helt sikker på – enten det er for lavt eller for høyt blodsukker. Her er det virkelig snakk om å prøve og feile. Og heller enn å bli fortvilet, tenk: «Hva gjorde at det ble sånn?»

Her er noen gode kjøreregler å ta utgangspunkt i:

Tips til trening

  • Mål blodsukkeret før trening / fysisk aktivitet. Er det under 7, spis en energibar eller drikk noe sukkerholdig. Er det over 15, når satte du insulin sist? Er det mindre enn to timer siden, vil du fortsatt ha insulin i kroppen, og blodsukkeret vil sannsynligvis synke i løpet av treningen. Og: Er det lenge siden du satte insulin, er det lite insulin igjen i kroppen. Da vil leveren reagere med å produsere glukose når du trener og musklene får kjørt seg, og blodsukkeret kan stige – altså det motsatte av det du er vant til. Derfor kan det være lurt å «time» måltidet før trening.
  • Sjekk blodsukkeret i løpet av økten. Det er ikke like lett å lese symptomer på høyt og lavt blodsukker når du er fysisk sliten av andre grunner, og det er greit å være på den sikre siden.
  • Følg med på blodsukkeret etter trening / fysisk aktivitet. Effekten av fysisk aktivitet holder seg lenge. Du kan merke det på blodsukkeret så mye som åtte–ti timer etter en økt, selvfølgelig avhengig av hvor intensiv og lang den har vært. Ofte synker blodsukkeret for lavt først neste natt eller morgen, så et godt råd kan være å spise et godt kveldsmåltid og gå litt ned på insulindosene. Men igjen: Prøve deg fram!

Du vil aldri bli helt utlært og ha stålkontroll – til det er det for mange faktorer som spiller inn. Men du kan lære mye på kort tid og finne den balansen du trenger. Finn den formen for fysisk aktivitet som du trives best med, og slå deg løs! Ikke la diabetesen være et hinder. Den er heller en venn på veien; du lærer masse om kroppen din ved å prøve og feile, og du vil få mer energi.

Ekstremsport og risikoidrett stiller litt spesielle krav, blant annet fordi spenningen og redselen utløser stresshormonet adrenalin som øker blodsukkeret. Står du for eksempel klar for et fallskjermhopp eller strikkhopp, «koker» adrenalinet, men til gjengjeld varer jo hoppet så kort at du har god tid til å måle og justere.

Følingsfaren er verre. Både rafting og elvepadling er fysisk krevende og langvarig risikoidretter, uten muligheter for aktiv blodsukkerkontroll underveis, så selv om adrenalinet er i bildet her også, er en god regel å legge seg litt høyt før du går i vannet. Mye det samme gjelder fjellklatring; henger du i veggen noen taulengder unna nestemann, er det gjerne langt til både mat og hjelp. Innendørsklatring eller sportsklatring derimot …

Og uansett hva du gjør: Jo bedre du kjenner kroppen din, og jo bedre forholdsregler du tar, desto sterkere står du.

NB! Noen selskaper som tilbyr ekstrem- og risikosport, har restriksjoner på diabetes. Velger du å ikke fortelle at du har diabetes, vet ikke arrangørene hva de skal gjøre hvis du får føling, og det er du som sitter med hele ansvaret hvis noe går galt.