Rettigheter

De sosiale rettighetene som er viktigst å vise til for personer med diabetes, har sin hjemmel i Lov om Folketrygd. Listen over aktuelle rettigheter er lang.

Foto: Colourbox

Send sidens lenke til en venn

Folketrygden er en offentlig forsikringsordning. Den har som viktigste formål at alle skal ha en viss økonomisk trygghet ved alderdom, sykdom og andre situasjoner hvor man ikke kan sørge for sitt livsopphold ved eget arbeid. Folketrygden setter ikke personer med diabetes i noen særstilling. Personer med diabetes er omfattet av de samme reglene som alle andre innbyggere. I alle kommuner er det Nav kontor hvor du kan henvende deg om de fleste spørsmål vedrørende Folketrygden.

 

De ytelsene som personer med diabetes oftest benytter seg av:

Helsetjenester
Folketrygden yter stønad til dekning av blodsukkersenkende medisiner, behandlingshjelpemidler og forbruksmateriell. Helseforetakene har ansvar for tildelingen av insulinpumper og utstyr for kontinuerlig glukosemåling (CGM).

Egenandeler for helsetjenester
Stortinget fastsetter hvert år et tak for hvor mye man skal betale i egenandeler. Når du har betalt egenandeler for dette beløpet, får du et frikort fra HELFO ved egenandelstak 1. Med frikort slipper du å betale egenandeler resten av året. Barn under 16 år betaler ingen egenandel (egenandelstak 1). Frikort for egenandelstak 2 er ikke automatisk. Da sender du søknad og kvitteringer til HELFO. Det er fritak for egenandeler for medisiner, næringsmidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept for uføre og eldre med minstepensjon.

Sykepenger
Ved kronisk eller langvarig sykdom som medfører risiko for særlig stort sykefravær, kan arbeidstaker eller arbeidsgiver søke om at NAV dekker sykepenger i arbeidsgiverperioden.

Arbeidsavklaringspenger
Stønad som skal sikre deg inntekt i perioder hvor du på grunn av sykdom eller skade har behov for bistand fra NAV for å komme i arbeid. Les mer på nav.no

Uføretrygd
Uføretrygd skal sikre inntekt til livsopphold for deg som har fått inntektsevnen langvarig nedsatt på grunn av sykdom, skade og lyte.

Grunnstønad
Du kan ha rett til grunnstønad dersom du har nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig sykdom eller lidelse. Diabetesdiagnosen i seg selv gir ikke rett til grunnstønad. Det må dokumenteres at årlige utgifter er konstante og store nok.

Hjelpestønad
Alle barn med diabetes har krav på hjelpestønad. Saken revideres når barnet fyller 16 år, da stønaden som hovedregel skal opphøre. Små barn med diabetes anses å ha et så omfattende behov for tilsyn at vilkårene for rett til forhøyet hjelpestønad sats 2 vil være oppfylt. Etter hvert som barnet blir eldre, avtar tilsynsbehovet, og saken kan komme opp til ny vurdering når barnet fyller 10 år. Ved behov kan du få forhøyet hjelpestønad til barnet har fylt 18 år.

Omsorgspenger
Foreldre til barn med kronisk sykdom har rett til omsorgspenger for 20 ekstra fraværsdager årlig pga. barnets sykdom, fram til barnet er 18 år. Dette gjelder også ved barnepasseres sykdom. For å få utvidet rett til fraværsdager på dette grunnlaget, må saken forelegges NAV til forhåndsgodkjenning. Foreligger det en generell legeattest (godkjent av NAV) som bekrefter barnets sykdom, er det ikke nødvendig å oppsøke lege hver gang du må være borte fra jobben.

Pleiepenger
Pleiepenger kan gis til foreldre med barn under 18 år med diabetes som blir innlagt i helseinstitusjon mer enn sju kalenderdager og dersom barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. NAV betaler pleiepenger fra åttende dag. Du kan ha rett til omsorgspenger de første sju dagene. Pleiepenger kan ytes også etter at barnet er utskrevet, så lenge barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie og vilkårene for øvrig er oppfylt.

Velferdspermisjon
En del arbeidsgivere vil kunne innvilge velferdspermisjon med eller uten lønn i en vanskelig sykdomsperiode i familien.

Opplæringspenger
Opplæringspenger gis til de som har omsorg for langvarig syke eller funksjonshemmede barn som må delta på kurs eller annen opplæring ved godkjent helseinstitusjon for å kunne ta seg av og behandle barnet.

Startkurs/-opplæring
Lov om spesialisthelsetjenester slår fast at opplæring av pasienter med kroniske sykdommer er en av fire hovedoppgaver for norske sykehus. Dette betyr at de som har nyoppdaget diabetes har krav på opplæring om sykdommen. Det er utarbeidet en egen økonomisk takst for sykehusene, kalt A99. Loven er en anerkjennelse av at mangel på opplæring er like alvorlig som mangel på medisiner og gode behandlingsformer. Fastlegen skal sende søknad til nærmeste sykehus. Ring ev. 800 HELSE (800 43 573) og be om å få snakke med en pasientrådgiver for å finne ut hvor og når nærmeste startkurs holdes. Reisen dekkes på vanlig måte, og deltakerne kan sykemeldes av fastlegen for å gå på kurset. Les mer om startkurs her.

Hjelpeordninger i hjemmet
Noen som har spesielle behov, for eksempel ved amputasjon eller alvorlig nevropati, kan ha krav på ulike hjelpeordninger i hjemmet.  Dersom det er behov for hjelp fra flere hjelpeinstanser, har du rett til å få utarbeidet en individuell plan som skal sikre et helhetlig hjelpetilbud. Se også hjelpetibud i kommunen.

Særfradrag for store sykdomsutgifter
For å få særfradrag for store sykdomsutgifter i forbindelse med selvangivelsen, må du tidligere har fått særfradrag for dette ved likningen for både 2010 og 2011. Det må dreie seg om sykdom/svakhet som har vart eller antas å vare i minst to år. Sykdommen/svakheten må gjelde deg eller noen du forsørger, og det må være en årsakssammenheng mellom sykdommen/svakheten og kostnadene du har hatt. Kostnadene dine må utgjøre minst kr 9.180,- per år. Du har likevel krav på særfradrag for ekstra tilsynskostnader som skyldes sykdom/svakhet hos barn du forsørger selv om kostnadene er under kr 9.180,- per år.

Forsikringer
Det kan være vanskelig å tegne livs- og uføreforsikring for personer med diabetes. Tilleggspremie på 50 % - 100 %, og i noen tilfeller mer, må påregnes. Du kan være med i kollektive forsikringsordninger, såfremt det ikke kreves egenerklæring om helse. Har du tegnet forsikring før diagnosen, går forsikringen som vanlig. Du får ikke tegnet livs- og uføreforsikring for barn med diabetes, men en ren ulykkesforsikring er mulig. Har du tegnet en barneforsikring før barnet får diagnosen, kan du kreve å få en engangsutbetaling. Vanligvis vil denne ligge på 15 % av forsikringssummen. Les mer om forsikringer her.
Medlemmer av Diabetesforbundet får tilbud om egen ulykkes - og bliboende-forsikring, uten fremvisning av helseattest.

 

Rettigheter ved utdanning
Leirskole:
Etter opplæringsloven § 2-15 har alle rett til gratis grunnskoleopplæring. Skolen plikter å dekke bl.a. utgifter i forbindelse med leirskoleopphold, også utgifter til ledsager når det er behov for dette. Se rundskriv F-14-03.

Fravær til kontroll o.l.:
Etter forskrift til opplæringslova § 3-41  kan elever i grunnskolen og videregående opplæring kreve at inntil ti dagers dokumentert fravær som skyldes helsegrunner ikke blir ført på vitnemålet. Fravær bør forsøkes kompensert ved elevens egeninnsats tilrettelagt av skolen. For arbeidstakere med omsorg for barn (foreldre/foresatte) ytes det omsorgspenger når de følger barnet til legebesøk/kontroll etter folketrygdloven § 9-5.

Fraværsgrense i videregående skoler:
Elever som har mer enn ti prosent fravær vil kunne få vurdering med karakter, hvis de kan dokumentere at fraværet skyldes bl.a. helse og velferdsgrunner. For kronisk syke, kan fravær trekkes fra fra dag én. Maksimalt antall dager du kan trekke fra på vitnemålet er uansett ti. Fravær med gyldig grunn utover de ti dagene du har trukket fra, kommer på vitnemålet. Men hvis fraværet er dokumentert med gyldig grunn kan det holdes utenfor fraværsgrensen. Faglærer skal fortsatt ha tilstrekkelig grunnlag for å gi eleven vurdering med karakter. Det vil si at du kan risikere å få «Ikke vurdert», IV, selv uten å bryte fraværsgrensa.

Utvidet eksamenstid:
I både grunn- og videregående utdanning kan du ha rett til utvidet eksamenstid, se forskrift til opplæringslova § 3-32. Universitet og høyskoler har i stor grad egne regler som regulerer retten til eksamen. De fleste høyskoler krever at legeattest og søknad om rett til utvidet eksamenstid må foreligge ved skolestart.


Sosiale tjenester
Avlastningstiltak:
Det kan gis avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2). Avlastning skal gi pårørende nødvendig og regelmessig ferie og fritid. For å bli vurdert i forhold til avlastning, må du sende en søknad til kommunen.

Støttekontakt:
En støttekontakt kan være et viktig tiltak overfor barn, unge og voksne med kronisk sykdom. Støttekontakter er oftest privatpersoner uten spesiell fagbakgrunn, og opplæring og veiledning gis av kommunen. Støttekontaktens viktigste oppgave er vanligvis å hjelpe den enkelte til en meningsfylt fritid. I en søknad om støttekontakt er det viktig å beskrive behovene til den som trenger støttekontakten (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2)


Tannlegeutgifter
De fleste må betale utgiftene til tannbehandling selv. Du får ikke dekket utgifter til forebyggende behandling, som ekstra besøk hos tannlege eller tannpleier. Be tannlegen om en vurdering av rettighetene dine. Blant de tilstandene som gir rett til støtte fra folketrygden er:

  • marginal periodontitt (alvorlig tannkjøttsykdom med tannløsning som ytterste konsekvens)
  • alvorlig tannslitasje eller syreangrep (erosjonsskade)
  • munntørrhet (hyposalviasjon) som har forårsaket hull i tennene

Ortopedisk fottøy
Ortopedisk fottøy er spesiallaget slik at de skal avhjelpe funksjonsforstyrrelser i fot- og ankelregionen, for eksempel fottøy for personer med diabetes. For ortopedisk fottøy og fotsenger er det innført egenbetaling, og slike utgifter kan ikke føres på kvitteringskort for egenandeler. Spesialistlege sender søknadskjema til NAV.


Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
Denne loven skal sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne. Den skal hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Både direkte og indirekte diskriminering er forbudt etter loven. Det gjøres unntak for forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke griper uforholdsmessig inn overfor den eller de som forskjellsbehandles. Med diabetes kan du oppleve at sykdommen skaper hindringer som ikke er tillatt etter denne loven. Mer informasjon på Ldo.no.


Mer informasjon?
For mer informasjon, kan du kontakte FFOs rettighetssenter som tilbyr juridisk rådgivning til funksjonshemmede, pårørende og andre interesserte.

Jungelhåndboka gir en enkel oversikt over velferdsretten, slik at brukerne selv kan orientere seg i ”paragrafjungelen” og kanskje finne svar på noen av sine rettighetsspørsmål.

Hvilke rettigheter har familien? Helsedirektoratet har laget et faktahefte om lovverk og tjenestetilbud for barn og unge med nedsatt funksjonsevne og familiene deres. Heftet er ment å gjøre det enklere å orientere seg.


Se også Dine rettigheter på helsenorge.no.