LADA er kort for engelske «Latent Autoimmune Diabetes in Adults».

LADA er en type diabetes hos voksne som har likhetstrekk med både diabetes type 1 og diabetes type 2. Tilstanden blir ofte feildiagnostisert. Mange som har fått diagnosen diabetes type 2, kan faktisk ha LADA. 

Vi regner med at inntil 10 prosent av alle som får diabetes i voksen alder har LADA. Det er med andre ord en betydelig andel av all diabetes. 

Eksperter er uenige om hvorvidt LADA kan klassifiseres som en egen type diabetes, eller en variant av type 1.  

 

Hvordan skiller LADA seg fra diabetes type 1 og type 2?

Det som er likt for LADA og diabetes type 1, er at cellene i bukspyttkjertelen som lager insulin, blir ødelagt. Dette skjer på grunn av en autoimmun reaksjon, det vil si at kroppen angriper seg selv. Årsaken til dette er ukjent.  

Det som er forskjellen mellom LADA og type 1, er hvor raskt dette skjer. Mens diabetes type 1 gjerne oppstår brått, bruker LADA lang tid på å utvikle seg.

Personer som får diabetes type 1, trenger insulinbehandling med én gang. For personer med LADA kan det gå flere år før de trenger insulin. LADA oppstår også bare hos voksne over 30 år, mens diabetes type 1 ofte starter i barne- eller ungdomsårene. 

Fordi LADA gir svake symptomer i starten og bare rammer voksne, blir sykdommen ofte oppfattet som diabetes type 2 og behandlet med kostendringer og medisin. Mange oppdager først at de har LADA etter å ha blitt behandlet for diabetes type 2 uten god effekt. 

LADA og diabetes type 1 oppstår tilfeldig, og forskere vet fortsatt ikke hva som utløser sykdommen. Men til forskjell fra diabetes type 2, har LADA og type 1 ingenting å gjøre med levevaner. Etnisitet og arv er heller ikke risikofaktorer. 

Les mer om hva vi vet om årsakene til diabetes her.

  • starter i voksen alder (over 30 år)
  • gir svake symptomer og lite blodsukkerøkning i starten
  • insulinproduksjonen kan være høy i flere år, slik at blodsukkeret kan reguleres med kost og medisin
  • ikke forbundet med risikofaktorer som overvekt, insulinresistens, etnisitet eller samme sykdom i familien
  • autoimmun, kan påvises med antistofftest
  • insulinproduserende celler blir ødelagt, LADA må behandles med insulin tidligere enn type 2
  • kan gi syreforgiftning når insulinproduksjonen stopper.

Vær obs på fare for syreforgiftning

Når kroppen ikke har nok insulin, kan du utvikle syreforgiftning (også kalt ketoacidose). Dette er en veldig alvorlig tilstand som krever øyeblikkelig hjelp.

Ring 113 hvis du tror du kan ha diabetes og i tillegg opplever disse symptomene: 

  • Magesmerter
  • Kvalme
  • Brekninger
  • Tung pust som lukter aceton (som neglelakkfjerner)
  • Sløvhet
  • Koma/bevisstløshet

Hva er tegnene på at du kan ha LADA?

Symptomene på LADA er de samme som for diabetes type 1 og type 2: Du tisser mye, er stadig tørst, føler deg sliten og går ned i vekt.

Men symptomene er mindre tydelig og kommer generelt mye langsommere enn de gjør med type 1, over måneder i stedet for uker. Samtidig kan de være tydeligere og oppstå i yngre alder enn ved type 2.

Mens overvekt og arv er viktige risikofaktorer for type 2, gjelder ikke dette for LADA. LADA er lite arvelig, og oppstår uavhengig av levevaner eller vekt. Les mer om årsaker og risiko

Derfor: Hvis du har diffuse symptomer, men er slank, fysisk aktiv og ikke har andre familiemedlemmer med diabetes type 2, kan det være tegn på at du har LADA.

Har du symptomer på diabetes, selv svake, er det viktig å få sjekket blodsukkeret hos fastlegen.

 

Hvordan kan du få sjekket om du har LADA?

Legen kan ta en antistoffprøve (anti-GAD) og en c-peptidprøve hvis det er tvil om hvilken type diabetes du har. 

Disse testene er spesielt aktuelle hvis du: 

  • har symptomer på diabetes type 2, men er slank og ikke har diabetes type 2 i familien
  • blir behandlet for type 2, men responderer dårlig på behandlingen

Antistoffprøven viser om du har antistoffene som ødelegger cellene i bukspyttkjertelen som lager insulin. 

  • Positiv prøve (verdier >5 U/mL eller >0,09 ai) viser at du enten har LADA eller type 1. Du bør følges nøye opp og få sjekket blodsukkeret jevnlig for tegn på at du trenger å starte med insulinbehandling. 

C-peptidprøven viser hvor mye insulin du produserer. Kombinert med antistoffverdiene, kan den si noe om hvilken behandling du bør ha: 

  • Lav c-peptidverdi og høy antistoffverdien høy, tyder på at du produserer lite insulin og bør behandles som ved diabetes type 1.
  • Høy c-peptidverdi og lav antistoffverdien tyder på at du mest sannsynlig klarer deg lenger uten insulinbehandling og kan behandles som ved diabetes type 2 (C-peptid referanseområde 200 - 1480 pmol/l).

Hvordan behandler du LADA?

Som ved alle typer diabetes, handler behandlingen om å holde blodsukkeret på et nivå der det ikke er skadelig for kroppen eller gir ubehagelige symptomer.

Har du god insulinproduksjon og moderat forhøyet blodsukker, kan du starte med å behandle som ved diabetes type 2. Det innebærer å spise sunt og være mer aktiv, og å eventuelt ta tabletter som metformin. Les mer om behandling av diabetes type 2.

Men over tid vil insulinproduksjonen stoppe opp, og da må du behandles med insulin. Det er standard behandling ved diabetes type 1, og for mange med type 2. Les mer om behandling av diabetes type 1.

Det er ulike meninger om når det er best å starte med insulin. Noen studier tyder på at det kan være hensiktsmessig å starte tidlig med insulinbehandling, fordi det hjelper deg å produsere mer insulin selv. Men dette er ikke avklart blant forskere i dag.

Komplikasjoner og prognose

I liket med andre diabetestyper gir LADA økt risiko for komplikasjoner som hjerte- og karsykdom og skader på øyne, nyrer og føtter. Dette kan forebygges med god blodsukkerkontroll og sunne levevaner.