Sykehusinnkjøp har inngått avtale om bruk av legemiddelet Teplizumab før markedsføringstillatelse er gitt. Avtalen gjelder fra 1. januar 2025 og videreføres i 2026. Det vil si at legemiddelet nå kan forskrives til norske pasienter med høy risiko for å utvikle diabetes type 1.
– Dette er spennende. Teplizumab er det første legemiddelet som er registrert
med tanke på å forsinke utviklingen av sykdommen. Men, virkningen er bare
vist i én studie, som er ganske liten, og mange spørsmål gjenstår, påpeker Lars
Krogvold.
Han er forsker og overlege ved barnemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus.
Verdens første
Som det første legemiddelet i verden er Teplizumab godkjent til bruk for å forsinke utbruddet av diabetes type 1 hos personer som er i stadium 2 av sykdommen.
Det er personer som har fått påvist to autoantistoffer og i tillegg har lett forhøyet blodsukker, men ennå ikke har utviklet diabetes. En randomisert kontrollert studie fra 2019 viser at Teplizumab i snitt utsetter debut av stadium 3 med nesten tre år.
Studien har skapt stor entusiasme i det medisinske miljøet
Gjennomsnittet skjuler store variasjoner: Enkelte har liten effekt av medikamentet og utvikler diabetes type 1 i «vanlig» tempo, andre forsinker sykdomsdebuten med mange år.
– Studien har skapt stor entusiasme i det medisinske miljøet, og en ny giv i forskningsaktiviteten. Vi opplever en mer intensiv jakt på utsettende behandling, sier Krogvold.
Teplizumab har markedsføringstillatelse og er i klinisk bruk blant annet i USA, men foreløpig ikke i Norge eller EU.
Godkjenningsfritak i Norge
Imidlertid har Teplizumab fått godkjenningsfritak i Norge. Fritak gis til legemidler mot kroniske sykdommer, hvor det ikke fins tilsvarende medikamenter med markedsføringstillatelse og hvor det er godt dokumentert at nytte-risikoforholdet er overveiende positivt for pasientgruppen. Det er et krav at legemidlene skal være gratis for pasientene.
Prisen for Teplizumab er på over 1 million kroner per pasient. Utgiften dekkes ikke av det offentlige. Avtalen som er inngått med legemiddelfirmaet Sanofi ligger under ordningen «Compassionate use, named patient». Her tilbyr produsenten legemiddelet gratis.
Dermed er det nå mulig for norske endokrinologer og spesialister i pediatri å forskrive Teplizumab til personer som har høy risiko for å utvikle diabetes type 1. Personene må være 8 år eller eldre. Legemiddelet gis som daglige intravenøse infusjoner i 14 dager. Behandlingen krever innleggelse på sykehus.
Likevel ikke gratis
Kåre Birkeland, professor og overlege ved Oslo universitetssykehus, har flere innsigelser. Han understreker blant annet at selv om produsenten tilbyr medikamentet uten kostnad, er behandlingen ikke gratis. Legemiddelet skal gis på sykehus, og personen må være innlagt i to uker. Deretter skal persone følges opp nøye og regelmessig.
– Hvem betaler for det, og er det riktig bruk av sykehusets ressurser? spør han.
Overlege Krogvold istemmer:
– Dette er ingen enkel eller dagligdags behandling, verken for lege, sykehusavdeling eller pasient.
Noen har svært god effekt av behandlingen, andre ikke
Etterlyser mer forskining
De to fagfolkene etterlyser mer forskning på bruken av Teplizumab. Enn så lenge er det kun gjort én randomisert kontrollert studie med 76 deltakere, og et par oppfølgingsstudier av de samme deltakerne.
– Vi venter på data fra klinisk bruk. Forhåpentligvis begynner de å komme snart. Resultatene hittil tyder på at noen av deltakerne har svært god effekt av behandlingen, andre ikke. Kan man se spesielle kjennetegn ved gruppen som har særlig god effekt? Her trenger vi mer forskning, fremholder Krogvold.
Gir bivirkninger
Trond Geir Jenssen er overlege, professor og forsker ved Universitetet i Oslo. Han påpeker at behandling med Teplizumab kan gi ubehagelige og, mer sjeldent, farlige bivirkninger, og viser til erfaring med lignende legemidler innen transplantasjonsmedisin.
Legemidler som Teplizumab fungerer ved å sette en viss type hvite blodceller (T-lymfocytter) ut av spill. Ved diabetes er det T-celler som angriper de insulinproduserende cellene. Teorien er at hvis man kan hindre T-cellene fra angrep på betacellene, er det kanskje mulig å bremse utviklingen av diabetes type 1.
– De hvite blodcellene (T-lymfocyttene) går i oppløsning når medikamentet gis, og da frigis en rekke betennelsesstoffer i blodbanen. Det kan gi sterke influensa- og betennelsesreaksjoner, samt leddsmerter. I tillegg øker risikoen for virusinfeksjoner.
Behanding med Teplizumab er ikke bivirkningsfritt, understreker Jenssen.
Personlig vil jeg avvente denne behandlingsmetoden til vi har mer data
Mulig økt kreftrisiko
Han fremhever særlig risikoen for barn som ikke har rukket å bli immune mot Epstein-Barr-virus (EBV). Det er viruset som blant annet forårsaker kyssesyke.
– Vi vet fra transplantasjonsmedisin at barn som behandles med legemidler som hemmer T-cellene har økt risiko over tid for å utvikle Epstein-Barr-assosiert lymfom. Studiene av Teplizumab har ikke fulgt pasientene lenge nok til å avklare hvilke bivirkninger legemiddelet kan gi over flere år, sier Jenssen.
Dersom Teplizumab skal brukes i behandling av unge pasienter som ikke har utviklet immunitet mot EBV, må de følges opp nøye, fremholder han.
– Personlig vil jeg avvente denne behandlingsmetoden til vi har mer data, sier overlegen.
Å screene eller ikke
Et helt grunnleggende spørsmål gjenstår: Hvordan skal man finne frem til personer som kan ha nytte av behandlingen? Tidligere forskning har vist at personer som har to eller flere autoantistoffer mot betacelleantigener og unormalt blodsukker har høy risiko for å få diabetes type 1.
Screening er en mulig løsning for å oppdage disse, men omdiskutert. Hvem skal screenes? Hvor ofte? Er det riktig prioritering av knappe ressurser?
Ikke minst må man teste mange for å finne noen få personer med antistoffer
Professor Birkeland sier det kan være noen fordeler med å avdekke risiko for diabetes type 1 før sykdommen bryter ut. For eksempel kan man unngå at barn debuterer med ketoacidose, og dermed får en enklere start på sykdomsforløpet.
Men, understreker Birkeland, screening har også ulemper:
– Det kan gi økt engstelse hos foreldre og barn. Ikke minst må man teste mange for å finne noen få personer med antistoffer, og det medfører betydelige kostnader. Hvem skal betale? undrer Birkeland.
Undersøke barn og søsken
Et forslag er å screene førstegradsslektninger av personer med diabetes type 1. Forskning har vist at barn eller søsken har noe forhøyet risiko for sykdommen.
Men det store flertallet – opp mot 85 prosent – av de som får diabetes type 1, har ingen nære familiemedlemmer med sykdommen. Ved å screene førstegradsslektninger vil man kun oppdage rundt 15 prosent av de som senere utvikler diabetes type 1.
I dag er det opp til den enkelte lege å avgjøre om personer skal screenes eller ikke.
Diabetesforbundet: – Oppfordrer til varsomhet
Diabetesforbundet oppfordrer til varsomhet i bruk av Teplizumab inntil behandlingen er bedre dokumentert, men følger spent med på utviklingen.
– Vi synes det er spennende at det kommer nye legemidler. Det bringer oss ofte et lite skritt videre mot vår visjon om en framtid uten diabetes, sier Britt Inger Skaanes, generalsekretær i Diabetesforbundet.
– Trengs mer forskning
Saken har vært drøftet i Diabetesforbundets Medisinske Fagråd. Vedtaket er:
På nåværende tidspunkt fraråder fagrådet screening med antistofftesting for å identifisere personer med økt risiko for diabetes type 1. Fagrådet oppfordrer til varsomhet med å rekruttere personer med økt risiko for diabetes type 1 til behandling med tepluzimab. De anbefaler å vente inntil behandlingen er bedre dokumentert og ressursbruken ved slik behandling er tydeliggjort og sikret.
Fagrådet anbefaler Diabetesforbundet å arbeide for mer forskning som kan frembringe ny behandling til forebygging og sykdomsmodifikasjon av diabetes type 1.
– Teplizumab er fortsatt en ny medisin som det trengs mer forskning på, understreker Skaanes.
Vi er opptatt av at Norge ikke må henge etter
Screening i andre land
Generalsekretæren sier at Diabetesforbundet håper på en fremtid der screening kan gjøre det enkelt å oppdage og forebygge diabetes type 1 før sykdommen utvikler seg.
– Kanskje må vi vente til vi er kommet enda lenger innen forskning og utvikling av medisiner som Teplizumab. Samtidig følger vi med stor interesse andre land som er langt mer offensive enn Norge når det gjelder screening. Vi er opptatt av at Norge ikke må henge etter. Det er svært viktig at også Norge satser på forskning på disse områdene, sier Skaanes.