Fagbladet Diabetesforum
Diabetesforbundet gir ut et eget blad for helsepersonell som er medlemmer.
Les mer (26.04.12)Faktaark
Diabetesforbundets faktaark er kortfattet og lettleselig informasjon om ulike diabetestema. En del av temaene finnes også på urdu og somali.
Les mer (13.03.13)Fakta om diabetes
I Norge har i dag rundt 375.000 personer diabetes. Av disse har rundt 25.000 diabetes type 1, mens resten har diabetes type 2. Rundt halvparten av dem med diabetes type 2 har ennå ikke fått diagnosen, og lever i dag med diabetes uten selv å vite om det.
Les mer (09.11.12)Fakta om ulike typer komplikasjoner
Dersom du går med forhøyet blodsukker over lengre tid, kan du utvikle senkomplikasjoner som følge av diabetes. Her kan du lese om hva det er viktig å være oppmerksom på.
Les mer (26.05.12)Fastende blodsukker
Blodsukkerverdien som måles etter 8 til 12 timers faste. Vanligvis er dette om morgenen før frokost. Normalt skal fastende blodsukker ligge under 6 mmol/l i fullblod.
Les mer (21.02.11)Fastlege
Fastlegeordningen gir alle innbyggere i Norge rett til å ha en allmennpraktiserende lege som sin faste lege.
Les mer (04.01.13)Fedmekirurgi
Les mer (03.09.10)Fett
Fett er en av de viktigste energigivende næringsstoffene i maten. Fett er noe kroppen trenger og er derfor ikke bare negativt. Det handler bare om hvor mye fett man får i seg og hvilken type.
Les mer (01.08.11)Fettsyrer
Triglyseridene består av en del glyserol som har bundet tre fettsyrer til seg. Ved fordøyelsen av maten spaltes disse fettsyrene av og oppsuges direkte til blodbanen. Fettsyrer fra dyrefett stimulerer til åreforkalkning mens fettsyrer fra planter og fisk har en motsatt effekt.
Les mer (08.03.13)FFOs rettighetssenter
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon eier og driver Rettighetssenteret, som er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Fra 2003 har senteret tillatelse til å drive rettshjelpvirksomhet.
Les mer (26.11.12)Fiber (kostfiber)
De ufordøyelige delene av korn/kornprodukter, ris, bønner, linser, grønnsaker og frukt kaller vi kostfiber. Disse brytes ikke ned i øvre del av tarmen og tilfører ikke kroppen nevneverdig med energi (kalorier). Et stort fiberinnhold i kosten er viktig for følelsen av metthet, beskytter mot forstoppelse og muligens mot tykktarmskreft.
Les mer (29.06.10)Flerkulturell informasjon
Les mer (26.08.11)Forebygging av type 2-diabetes
Det er solid dokumentasjon fra vitenskapelige studier på at type 2-diabetes kan forebygges med endring av levevaner.
Les mer (16.04.12)Forsikringer
Dessverre er det slik at diagnosen diabetes kan medføre store problemer med å tegne livs- og uføreforsikring. En løsning, hvis man har mulighet for det, kan være å tegne kollektiv forsikring gjennom fagforeninger eller andre sammenslutninger.
Les mer (02.02.13)Forskningens historie
Det har de siste 80 år ikke vært vanskelig å forklare dem som har diabetes at forskning er viktig. Noen av de viktigste forskningsresultatene fra de siste årene omtales her.
Les mer (28.11.11)Søk midler til forskningsprosjekter
Les mer (15.05.13)Forskningsstrategi
Les mer (15.09.11)Forsvaret
Personer med type 1-diabetes eller insulinbehandlet type 2-diabetes er som hovedregel fritatt fra førstegangstjeneste i forsvaret. Man kan etter søknad godkjennes som tjenestedyktige, men ikke feltdyktige. Befal i forsvaret kan vanskelig kombineres med insulinbehandlet diabetes, så det frarådes som yrkesvalg.
(19.04.10)Fotterapeut
En person som er utdannet i fotens pleie og behandling. De fleste fotterapeuter kan bidra til å forebygge at fotsår oppstår hos mennesker med diabetes. I noen tilfelle deltar også fotterapeuten i stell av fotsår sammen med andre fagpersoner i diabetesteamet.
Les mer (24.08.12)Fravær i skolen
Her får du en oversikt over gjeldende lover og regler for fravær i skolen og høyere utdanning.
Les mer (27.02.12)Fremmedspråklige
Les mer (29.04.10)Frikort
Frikort er en ordning som er innført for at folk skal få medisinsk behandling uavhengig av privat økonomisk situasjon.
Les mer (22.11.12)Frisklivssentraler
Frisklivssentralene er for personer med behov for å endre helseatferd, primært fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt. Personer kan bli henvist av helsepersonell eller kontakte frisklivssentralen på eget initiativ, og man trenger ikke å være syk eller ha en diagnose.
Les mer (05.04.13)Frokost
Frokost er et viktig måltid som gir næring til en ny dag. Gode valg til frokost som gir mindre blodsukkerstigning:
Les mer (20.07.10)Frozen shoulder (frossen skulder)
Betennelse i leddkapselen som omgir skulderleddet, adhesiv kapsulitt, kalles også "frossen skulder"/frozen shoulder.
Les mer (02.11.12)Fruktosamin
Den delen av eggehvitestoffet albumin i blodet som har bundet sukker til seg. På samme måte som HbA1c er fruktosamin et uttrykk for det gjennomsnittlige blodsukker. Målingen sier noe om blodsukkerkontrollen i de siste 2 til 3 uker før prøven ble tatt. Prøven brukes lite.
(16.04.10)Fruktose
Søtningsmiddel (navn) på markedet. Fruktsukker som blant annet finnes i frukt. Nesten dobbelt så søtt som sukker. Selv om fruktose ikke påvirker blodsukkeret direkte, omdannes det til glukose i leveren og kaloriinnholdet kan føre til at du legger på deg. På grunn av dette er fruktose av mange ikke ansett som et egnet søtningsmiddel de med diabetes. Man bør ikke spise mer enn 30 gram daglig, som utgjør ca. 3 ss.
Les mer (29.06.10)Fugleinfluensa
Les mer (20.07.10)Fullkorn
Fullkorn – gode karbohydrater. Et jevnlig inntak av fullkornprodukter har positive effekter i forebyggingen av livsstilssykdommer, som hjerte- og karsykdommer og diabetes 2.
Les mer (20.07.10)Fysisk aktivitet
Fysisk aktivitet er sunt for alle, enten man har diabetes eller ikke. Alt for mange avviser mosjon fordi de ser for seg endeløse joggeturer, ensom ”selvpining” osv. Mosjon skal være lystbetont, og det er viktig at den enkelte gjør noe han eller hun trives med og i sitt eget tempo – gjerne sammen med noen andre.
Les mer (05.06.12)Følgesykdommer
Les mer (07.06.10)Føling (hypoglykemi)
En entydig definisjon av hypoglykemi er vanskelig. De fleste vil merke ubehag og/eller få en adrenerg respons (insulinføling) når P-glukosen kommer ned i området 2,5-3,3 mmol/l. Det er individuelle variasjoner i hvor følingsterskelen ligger. Ved mistanke om føling er det viktig å måle blodglukose.
Les mer (21.02.11)Førstehjelp ved føling
Hvordan kan man vite om en diabetiker har ”føling”, og hva skal man gjøre? Irritasjon eller skjelving kan være symptomer på føling, og ved svært lavt blodsukker kan folk virke beruset.
Les mer (12.09.11)Førerkort
For personer med diabetes gjelder andre førerkortregler. Det må også tas forholdsregler ved bilkjøring. Personer med diabetes kan få førstegangs førerkort i klasse A (lett motorsykkel), B (person- og varebil), S (beltemotorsykkel) og T (traktor).
Les mer (28.01.13)
