 |
| Foto: Medtronic |
Mange prøver, men relativt få ender opp med å bruke denne nyvinningen innen diabetesbehandling, er Bangstads klare erfaring.
– Kontinuerlig glukosemåling kan føre til bedre resultater for både HbA1c og hypoglykemier, men det forutsetter jo at du bruker utstyret i hvert fall 60–80 prosent av tiden og trives med det. Erfaringen viser at de færreste gjør det.De orker ikke!
Barneavdelingen ved Oslo universitetssykehus, avdeling Ullevål, tilbyr insulinpumpe til alle barn med nyoppdaget diabetes, og de fleste foreldre takker ja. Så hender det ikke sjelden at barnet etter hvert vil begynne med penn og mangeinjeksjoner i stedet, fordi de ikke orker å ”dra på” pumpen.
– Jeg er uansett overbevist om at pumpe er det beste for barn under skolepliktig alder. Men derfra til kontinuerlig glukosemåling er det fortsatt langt. Vi er på vei mot noe, men det må ytterligere tekniske forbedringer til før dette kan bli noe for de mange, både barn og voksne, sier Bangstad.
Brukervennlighet
Et viktig stikkord er brukervennlighet. I første omgang må produsentene finne målere som folk aksepterer å bruke, mener Bangstad.
– Medtronic har ledet kappløpet inntil nå, med sin Enlite-sensor. Deres system, sammen med den nyeste pumpeversjonen, gjør
blant annet at pumpen slår seg av i to timer hvis blodsukkeret blir for lavt. I praksis har de bare én konkurrent i Norge:
Free Style Navigator fra Abbott. Men mange av de andre pumpeprodusentene puster dem i nakken og er like ved å komme med tilsvarende
løsninger. Med denne konkurransen er det klart at det vil skje markerte forbedringer på dette området framover, sier han.
Closed Loop
 |
| Diabetesspesialeist Hans-Jacob bangsted mener det er lang vei igjen før kontinuerlig glukosemåling kan bli noe for folk flest. |
– Målet er å få til en ”kunstig bukspyttkjertel” ?
– Ja, en såkalt ’’ Closed Loop’’. Her kommuniserer måleren direkte med pumpen, dosen baserer seg på det foreliggende blodsukkeret,
og du slipper å gjøre noe selv. Men det er store utfordringer. Blodsukkeret måles i underhuden og ikke i blodet, og dette
gir 10–20 minutters forsinkelse, pluss at det går tid fra insulinet settes til det er over i blodet. Det arbeides med å finne
algoritmer som tar høyde for disse tingene, men foreløpig er man ikke kommet lenger enn til en mellomløsning: Du har en Closed
Loop, og du hjelper pumpen med noen få enheter ved måltider. Men dette prinsippet er ennå ikke gjort kommersielt, understreker
Bangstad.
Ikke refusjonsregler
Så nytt – og så usikkert – er behandling med kontinuerlig glukosemåling at det over hodet ikke finnes nasjonale regler for refusjon.
I praksis er det opp til hvert sykehus både å utarbeide kriterier og organisere søknadsprosessen. Bangstad kan for eksempel søke hjelpemiddelsentralen sentralt ved sitt sykehus på vegne av sine pasienter, mens det ved flere andre sykehus er opp til hver avdeling.
– Vår erfaring er at mange vil forsøke en kontinuerlig glukosemåler, men av 300 på barneavdelingen, er det bare et fåtall som fortsetter å bruke måleren over lengre tid. Det er noen flere blant voksne. Vi framhever fordelene og forteller om ulempene, og mange vil prøve. Men få vil altså fortsette. Det står mye igjen knyttet til brukervennlighet, er Hans-Jakob Bangstads vurdering.
Kontinuerlig blodsukkermåling
|
